KarbapenemRESERVEPREPARATØKOLOGISK RISIKO

Meropenem

Det bredeste tilgjengelige betalaktamet: stabilt mot ESBL og de fleste andre betalaktamaser, dekker Enterobacterales, Pseudomonas og anaerober, og penetrerer CNS tilstrekkelig for meningittbehandling. Nettopp derfor et reservepreparat — hvert døgn med meropenem driver karbapenemresistens som Sverige i dag i hovedsak er forskånet for. Indikasjonen er verifisert eller sterkt mistenkt ESBL, svikt på bredspektrumpenicillin, eller sepsis hos pasient med kjent multiresistent flora.

VIKTIG

Senker valproatkonsentrasjonen med 60–100 % innen et par døgn og utløser gjennombruddsanfall hos velinnstilte epilepsipasienter. Kombinasjonen er kontraindisert og kan ikke kompenseres med doseøkning av valproat — bytt antiepileptikum eller bytt antibiotikum.

Dosering til voksne

Per indikasjonOppdatert 22.08.2026
IndikasjonRegimeKommentar
Sepsis og septisk sjokk1 g iv × 3ekstradose 1 g fire timer etter første dose
Alvorlig infeksjon eller høy MIC2 g iv × 3vurder forlenget infusjon over 3 timer
Bakteriell meningitt2 g iv × 3kreves for adekvat likvorkonsentrasjon
Nøytropen feber1 g iv × 3ved svikt på piperacillin/tazobaktam
Verifisert ESBL i blodkultur1 g iv × 3førstevalg — ikke piperacillin/tazobaktam
Nedsatt nyrefunksjon

eGFR over 50 ml/min: ingen justering. eGFR 26–50 ml/min: normal enkeltdose hver 12. time. eGFR 10–25 ml/min: halv enkeltdose hver 12. time. eGFR under 10 ml/min: halv enkeltdose hver 24. time. Ved intermitterende hemodialyse 0,5 g × 2, ved alvorlig infeksjon 1 g × 2, med dosen gitt etter avsluttet dialyse. Ved CRRT 0,5–1 g × 3, ved alvorlig infeksjon 1 g × 3 og ved meningitt 2 g × 2–3. Nevrotoksisitet med konfusjon, myoklonier og kramper er doseavhengig og opptrer fremfor alt ved akkumulering.

Nedsatt leverfunksjon

Ingen dosejustering. Følg leverprøver ved lengre behandling.

Barn

Barn 3 måneder til 11 år og under 50 kg: 10–40 mg/kg hver 8. time avhengig av indikasjon. Ved meningitt 40 mg/kg hver 8. time. Barn over 50 kg doseres som voksne.

Fallgruve

Unngå som empirisk førstevalg ved samfunnservervet sepsis hos pasient uten risikofaktorer for multiresistens — cefotaksim eller piperacillin/tazobaktam holder og sparer karbapenemene. Unngå hos pasient som står på valproat; interaksjonen oppdages ofte først når pasienten kramper på avdelingen.

Farmakokinetikk

t½Cirka 1 time
BIOTILGJ.Kun parenteralt
PROTEINBINDINGCirka 2 %
METABOLISMEHydrolyse til inaktiv åpen ringmetabolitt
UTSKILLELSERenal, cirka 70 % uforandret
CNS-PENETRASJONGod ved meningeal inflammasjon
PK/PDTidsavhengig, T > MIC
INFUSJONSTID15–30 minutter, forlenget 3 timer ved alvorlig infeksjon

Bivirkninger etter frekvens

≥ 10 %
Diaré, kvalme, transaminasestigning
1–10 %
Eksantem, trombocytose, hodepine, tromboflebitt, oral candidose
< 1 %
Kramper og encefalopati ved akkumulering, Clostridioides difficile-kolitt, agranulocytose, DRESS