Den eneste blodtrykkssenkeren som øker nyreperfusjonen mens trykket faller. Selektiv D1-agonist uten alfa- eller betaeffekt, med anslag innen minutter og varighet under én time — teoretisk attraktiv ved hypertensiv krise med nyrepåvirkning, men uten dokumentert gevinst på harde endepunkter.
Øker intraokulært trykk — unngå ved glaukom og forhøyet intrakranielt trykk. Gir doseavhengig hypokalemi.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Hypertensiv krise | Startdose 0,1 μg/kg/min iv | ingen bolusdose |
| Titrering | Øk med 0,05–0,1 μg/kg/min hvert 15. minutt | hyppigere titrering gir reflekstakykardi |
| Maksdose | 1,6 μg/kg/min iv | sjelden nødvendig |
| Hypertensiv krise med nyresvikt | 0,1–0,3 μg/kg/min iv | opprettholder eller øker nyreperfusjonen |
Ingen dosejustering. Nyreperfusjon og natriurese øker under behandling.
Ingen etablert justering; titrer etter effekt.
0,2–0,8 μg/kg/min iv. Barn krever ofte høyere doser per kilo enn voksne.
Unngå ved glaukom, forhøyet intrakranielt trykk og hos pasienter som allerede er hypokaleme. Preparatet mangler dokumentert fordel fremfor nikardippin eller klevidipin på pasientnære utfall.
| ANSLAGSTID | 5–10 minutter |
|---|---|
| STEADY STATE | 20 minutter |
| VARIGHET | 30–60 minutter |
| t½ | 5 minutter |
| PROTEINBINDING | 88 % |
| METABOLISME | Konjugering (metylering, glukuronidering) |
| UTSKILLELSE | Renal 90 %, fekal 10 % |
| FØRSTEPASSASJE | Uttalt — kun iv-bruk |