Klonidin
Sentralt virkende alfa-2-agonist som senker den sympatiske utstrømmingen fra medulla oblongata. Senker blodtrykket, gir sedasjon og smertelindring — kombinasjonen gjør preparatet nyttig ved agitert delirium og abstinens, men styrbarheten er dårlig og seponering gir reboundhypertensjon.
Brå seponering gir reboundhypertensjon med risiko for hypertensiv krise. Trapp alltid ned. Kontraindisert ved bradykardi og syk sinusknute.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Hypertensiv krise, iv | 150 μg fortynnet i 10 ml NaCl, gis langsomt over 5–10 minutter | fortynnes umiddelbart før administrering |
| Peroralt | 75 μg × 1, økes etter behov til maksimalt 900 μg/døgn | fordelt på flere doser |
| Transdermalt plaster | 0,1–0,3 mg/24 timer, bytte en gang per uke | TTS-1, TTS-2 henholdsvis TTS-3 |
| Agitert delirium og abstinens | Etter lokal prosedyre, ofte 75–150 μg × 2–3 po | sederende effekt utnyttes |
Ingen dosejustering ved nyresvikt eller nyreerstattende behandling — doser som ved normal nyrefunksjon.
Ingen etablert justering. Titrer etter sedasjonsgrad.
1–5 μg/kg/dose po hver 6.–8. time ved hypertensjon. Brukes også som sedasjon på barneintensiv.
Feil legemiddel ved hypertensiv krise hos hemodynamisk ustabil pasient — hypotensjonen er uforutsigbar og effekten vedvarer i timer. Seponer aldri brått hos en pasient som har stått på klonidin, reboundhypertensjonen kan være verre enn utgangspunktet.
Farmakokinetikk
| ANSLAGSTID (po) | 30–60 minutter |
|---|---|
| ANSLAGSTID (iv) | 5–10 minutter |
| MAKSEFFEKT | 2–4 timer |
| VARIGHET | 6–10 timer |
| t½ | 12–16 timer |
| BIOTILGJ. | 75–95 % oralt |
| METABOLISME | Lever (CYP2D6 delvis) |
| UTSKILLELSE | Renal 40–60 % uendret |