Førstevalget ved de vanligste luftveis- og hudinfeksjonene i primærhelsetjenesten, og en av forklaringene på at Norge har et gunstig resistensbilde. Spektrumet dekker gruppe A-streptokokker og pneumokokker men ikke Haemophilus influenzae eller stafylokokker. Doseringen skiller seg merkbart mellom indikasjoner — tonsilitt og otitt behandles med ulik dose og ulik varighet, og dette er en vanlig feilkilde i praksis.
Anafylaksi forekommer, om enn sjelden. Spør alltid etter tidligere penicillinreaksjon og skille reell type I-allergi fra barndomsutslett ved infeksjon — de fleste som oppgir penicillinallergi tåler penicillin.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Faryngotonsilitt (Centor 3–4 + positivt StrepA) | 1 g × 3 po i 10 døgn; barn 12,5 mg/kg × 3 i 10 døgn | behandle ikke Centor 0–2 og test heller ikke |
| Akutt mellomørebetennelse | Barn 25 mg/kg × 3 po i 5 døgn; voksne 1,6 g × 3 i 5 døgn | 10 døgn ved residiv eller kompliserende faktorer |
| Samfunnservervet pneumoni, CRB-65 0–1 | 1 g × 3 po i 7 døgn | ved vekt over 90 kg 2 g × 3 |
| Erysipelas | 1 g × 3 po i 10 døgn | 2 g × 3 ved vekt over 90 kg; 10–14 døgn ved langsom regress |
| Akutt rinosinusitt med behandlingsindikasjon | 1,6 g × 3 po i 7–10 døgn | de fleste sinusitter skal ikke antibiotikabehandles |
Ingen justering ved eGFR over 30 ml/min. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR under 30 ml/min) forlenges doseintervallet eller døgndosen reduseres; risiko for akkumulering av kaliumsalt ved hyperkalemi.
Ingen dosejustering. Elimineres hovedsakelig renalt.
12,5 mg/kg × 3 ved faryngotonsilitt og pneumoni, 25 mg/kg × 3 ved akutt mellomørebetennelse og sinusitt. Maksimalt 1 g henholdsvis 1,6 g per doseringstidspunkt. Finnes som oral suspensjon 50 og 100 mg/ml samt orale dråper 250 mg/ml til de minste.
Feil valg når Haemophilus influenzae eller stafylokokker er sannsynlig patogen: eksaserbasjon av KOLS, sinusitt med behandlingssvikt, sårinfeksjon og impetigo dekkes ikke av spektrumet. Ved tonsilitt med Centor-poeng 0–2 skal verken hurtigtest eller antibiotika brukes — da er etiologien virus.
| BIOTILGJ. | ca 50 % oralt |
|---|---|
| t½ | ca 30 minutter |
| PROTEINBINDING | ca 80 % |
| METABOLISME | Marginal |
| UTSKILLELSE | Renal, tubulær sekresjon |
| MATEFFEKT | Absorpsjonen reduseres med mat |
| PK/PD-INDEKS | T > MIC — derav dosering × 3 |
| ANSLAGSTID | Maksimal serumkonsentrasjon etter 30–60 minutter |