Langtvirkende dihydropyridin kalsiumantagonist

Amlodipin

Basislegemiddel ved hypertensjon og stabil angina, og den kalsiumantagonisten som er enklest å bruke: én dose daglig, halveringstid på nesten to døgn og ingen dosejustering ved nyresvikt. I motsetning til verapamil og diltiazem mangler amlodipin klinisk betydelig negativ inotropi og kan derfor gis ved hjertesvikt med nedsatt ejeksjonsfraksjon når blodtrykket eller anginaen krever det. Den langsomme anslagstiden gjør preparatet uegnet til akutt blodtrykkssenking.

VIKTIG

Effekten kommer først etter dager til en uke — duser aldri opp mot en enkelt blodtrykksverdi, da risikoen for akkumulert hypotensjon er betydelig. Ved overdose ses refraktær vasoplegisk sjokk som kan kreve høydose insulin-glukose og kalsium.

Dosering til voksne

Per indikasjonOppdatert 22.08.2026
IndikasjonRegimeKommentar
Hypertensjon5 mg × 1, ved behov 10 mg × 1 etter 1–2 ukerevaluer effekten tidligst etter en uke
Stabil og vasospastisk angina5–10 mg × 1monoterapi eller tillegg til betablokkere
Hypertensjon ved hjertesvikt (HFrEF)5–10 mg × 1prognostisk nøytralt men trygt ved EF-nedsettelse
Eldre eller skrøpelig pasient2,5–5 mg × 1start lavt, ortostatisk hypotensjon og fallrisiko
Barn og ungdom 6–17 år, hypertensjon2,5 mg × 1, kan heves til 5 mg etter 4 ukerdoser over 5 mg er ikke studert hos barn
Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering ved noen grad av nyresvikt — metabolittene er inaktive og elimineringen er i praksis uavhengig av nyrefunksjonen. Dialyseres ikke, den høye proteinbindingen gjør preparatet vanskelig å fjerne.

Nedsatt leverfunksjon

Clearance minker og AUC øker med 40–60 %. Start med 2,5 mg daglig og titrer langsomt; ingen maksdose er fastslått ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Barn

Fra 6 års alder ved hypertensjon: 2,5 mg × 1, kan heves til 5 mg × 1 etter 4 uker. Data for barn under 6 år er begrensede.

Fallgruve

Ikke bruk amlodipin til akutt blodtrykkssenking: effekten kommer etter timer til døgn og gjentatte doser på akuttmottaket gir forsinket, langvarig hypotensjon. Ankelødemer er hemodynamiske, ikke et tegn på væskeretensjon — de svarer ikke på furosemid, men på dosereduksjon eller tillegg av RAAS-blokade.

Farmakokinetikk

BIOTILGJ.64–80 %, uavhengig av mat
t½35–50 t
Tmax6–12 t
PROTEINBINDING97,5 %
METABOLISMECYP3A4, inaktive metabolitter
UTSKILLELSERenalt som metabolitter, ca 10 % uforandret
STEADY STATEetter 7–8 døgn
INOTROPIingen klinisk betydelig negativ effekt

Bivirkninger etter frekvens

≥ 10 %
Perifere ødem rundt ankler, hodepine, ansiktsrødme, svimmelhet
1–10 %
Palpitasjoner, tretthet, magesmerter, kvalme, dyspné, muskelkramper
< 1 %
Gingival hyperplasi, hepatitt og kolestase, erythema multiforme, uttalt hypotensjon