Bendroflumetiazid
Hemmer Na⁺/Cl⁻-kotransportøren i distale tubuli og er i Norge et vanlig brukt tiaziddiuretikum ved hypertensjon. Det sentrale å forstå er at dose–responskurven for blodtrykk flater ut allerede ved 2,5 mg, mens bivirkningskurven for kalium, natrium, urinsyre og glukose fortsetter oppover — høyere doser kjøper altså bivirkninger uten blodtrykkseffekt. Den blodtrykksenkende effekten er delvis vasodilaterende og vedvarer etter at den initiale volumreduksjonen er normalisert.
Hyponatremi og hypokalemi er den vanligste årsaken til at en tiazidbehandlet pasient legges inn akutt, ofte hos en eldre kvinne med samtidig SSRI. Natrium kan falle kraftig innen de første ukene etter oppstart og gi forvirring, fall og kramper — kontroller elektrolytter før pasienten skrives ut på resept for ett år.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Hypertensjon | 2,5 mg po × 1 om morgenen | standarddose, doser over 2,5 mg gir mer bivirkninger men knapt mer effekt |
| Hypertensjon, utilstrekkelig effekt | behold 2,5 mg og legg til ARB eller kalsiumantagonist | kombiner fremfor å heve tiaziddosen |
| Ødem ved hjertesvikt eller annen årsak | 5–10 mg × 1 om morgenen, deretter lavest vedlikeholdsdose | loopdiuretikum er førstevalg ved uttalt ødem |
| Tilbakevendende kalsiumholdige nyresteiner | 2,5–5 mg × 1 | reduserer kalsiumutskillelsen i urinen |
| Eldre eller skrøpelig pasient | 2,5 mg × 1, elektrolytter etter 1–2 uker | størst risiko for hyponatremi og ortostatisme |
Effekten avtar med synkende nyrefunksjon og er i praksis utilstrekkelig ved eGFR under 30 ml/min — der kreves loopdiuretikum i stedet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og anuri. Ved eGFR 30–60 kan preparatet brukes, men elektrolytter og kreatinin må følges tettere.
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved cirrhose øker risikoen for hypokalemi og dermed for hepatisk encefalopati; dersom tiazid likevel brukes, skal kalium følges tett og substitueres.
Brukes ikke rutinemessig til barn. Dokumentasjonen er utilstrekkelig og behandling bør i forekommende tilfeller skje av barnenefrolog.
Ikke hev dosen over 2,5 mg for å presse frem mer blodtrykkseffekt — den kommer ikke, men hypokalemien, hyperurikemien og glukosestigningen gjør det. Ikke sett inn tiazid ved eGFR under 30: preparatet virker ikke der og pasienten skal ha loopdiuretikum. Ved manifest gikt er bendroflumetiazid kontraindisert, og for den pasienten er losartan et bedre blodtrykksenkende alternativ.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | ca 90 % |
|---|---|
| t½ | 3–4 t |
| PROTEINBINDING | ca 95 % |
| METABOLISME | Delvis hepatisk |
| UTSKILLELSE | Renalt, ca 30 % uforandret |
| ANSLAGSTID | 1–2 t · maksimal diurese etter ca 4 t |
| VARIGHET | 12–18 t diurese |
| FULL BT-EFFEKT | etter 2–4 uker |