Klindamycin
To egenskaper begrunner preparatet: utmerket penetrasjon i ben, ledd og bløtvev med nesten full biotilgjengelighet peroralt, og en hemming av bakteriell proteinsyntese som slår av toksinproduksjonen hos gruppe A-streptokokker og Staphylococcus aureus. Derfor standardtillegg ved nekrotiserende bløtvevsinfeksjon og toksisk sjokk, og et nyttig alternativ ved skjelett- og bløtvevsinfeksjon hos penicillinallergikere. Risikoen for Clostridioides difficile er samtidig den høyeste blant vanlige antibiotika.
Clostridioides difficile-kolitt kan oppstå under behandlingen eller flere uker etter avsluttet kur og kan bli fulminant. Ny diaré under eller etter klindamycinbehandling skal utredes med toksintest, ikke behandles symptomatisk med loperamid.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon | 600–900 mg iv × 3 | toksinhemmer — gis sammen med benzylpenicillin 3 g × 4 |
| Streptokokk- eller stafylokokktoksisk sjokk | 600–900 mg iv × 3 | gis i minst 3 døgn eller til hemodynamisk stabilitet |
| Skjelett- og leddinfeksjon | 600 mg iv × 3, deretter 300 mg × 3 po | høy bennivå; peroral overgang tidlig takket være biotilgjengeligheten |
| Bløtvevsinfeksjon ved penicillinallergi | 300 mg × 3 po | alternativ til isoksazolylpenicillin |
| Aspirasjonspneumoni og tanninfeksjon | 600 mg iv × 3 | dekker orale anaerober |
Ingen dosejustering ved noe nyrefunksjonsnivå — 600–900 mg × 3 gjelder ved normal nyrefunksjon, ved CRRT og ved intermitterende hemodialyse. Fjernes ikke med dialyse og krever ingen ekstradose etter dialyse.
Reduser dosen ved uttalt leversvikt; metabolismen er hepatisk og halveringstiden forlenges. Følg transaminaser ved lengre behandling.
20–40 mg/kg/døgn fordelt på 3–4 doser intravenøst; peroralt 8–25 mg/kg/døgn. Den høyere delen av intervallet ved skjelettinfeksjon og toksinmediert sykdom.
Unngå som bekvemt førstevalg ved ukomplisert hud- og bløtvevsinfeksjon — risikoen for Clostridioides difficile er høyere enn for nesten alle andre antibiotika, og flukloksacillin eller fenoksymetylpenicillin gjør samme jobben. Unngå også å gi klindamycin som monoterapi ved nekrotiserende fasciitt; toksinhemmingen erstatter ikke den baktericide effekten av benzylpenicillin, og kirurgisk revisjon er fortsatt det avgjørende tiltaket.
Farmakokinetikk
| t½ | 2,4–3 timer |
|---|---|
| BIOTILGJ. | Cirka 90 % peroralt |
| PROTEINBINDING | 60–95 % |
| METABOLISME | Hepatisk, CYP3A4 |
| UTSKILLELSE | Biliær og fekal, cirka 10 % renalt |
| VEVSPENETRASJON | Svært god i ben og bløtvev |
| CNS-PENETRASJON | Utilstrekkelig — aldri ved meningitt |
| EFFEKTTYPE | Hemmer 50S og dermed toksinsyntese |