Benzodiazepin med to ansikter. Som enkeltdose ved kramper er den rask og pålitelig — høy fettløselighet gir anslagstid innen et par minutter intravenøst, og rektalløsningen fungerer når ingen venøs adgang fins. Som stående behandling er den noe helt annet: modersubstansen har en halveringstid på ett til to døgn og den aktive metabolitten desmetyldiazepam opp til fire, så konsentrasjonen fortsetter å stige i en uke etter oppstart. Den lange halen er samtidig selve poenget ved abstinensbehandling, der den gir en jevn selvnedtrapping.
Rask intravenøs injeksjon gir respirasjonsdepresjon, blodtrykksfall og apné — gi aldri raskere enn 5 mg/min og ha luftveishjelpemidler tilgjengelig. Kombinasjonen med opioider er den vanligste årsaken til dødelig respirasjonsdepresjon ved benzodiazepinbehandling.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Status epilepticus, iv | 10 mg iv (0,15–0,20 mg/kg), maks 5 mg/min, gjentas én gang etter 10 min | maksimal akkumulert dose 20 mg før man går videre til fosfenytoin eller levetiracetam |
| Kramper uten venøs adgang, rektalt | 10 mg rektalløsning til voksen, gjentas etter ca 10 min ved behov | 5 mg til eldre, skrøpelige og barn under 12 år |
| Alkoholabstinens | 10 mg po 3–4 ganger dag 1, deretter halvering av døgndosen daglig i 4–5 dager | den lange halveringstiden gir en innebygd nedtrapping — ingen ekstra nedtrappingskur er nødvendig |
| Muskelspasme og spastisitet | 5–10 mg po 2–3 ganger daglig | sedasjonen er dosbegrensende lenge før den muskelavslappende effekten |
| Angst, kortvarig | 2–10 mg po 2–4 ganger daglig, laveste effektive dose | for eldre halveres dosen — eller velg oksazepam i stedet |
Ingen etablert dosejustering etter eGFR, men de renalt utskillede glukuroniderte metabolittene akkumulerer ved uttalt nyresvikt og sedasjonen kan bli langvarig. Reduser dosen og spre ut doseringen ved eGFR under 30 ml/min.
Diazepam metaboliseres oksidativt via CYP2C19 og CYP3A4, og både clearance og metabolittomsetting faller kraftig ved leversvikt — halveringstiden kan mangedobles. Unngå ved uttalt leversvikt og risiko for hepatisk encefalopati; velg oksazepam, som glukuronideres direkte.
Rektalløsning ved kramper: 5 mg til barn under 12 år eller under 15 kg, 10 mg til barn over 12 år. Intravenøst 0,1–0,3 mg/kg langsomt, maks 10 mg, kan gjentas én gang.
Unngå diazepam som stående behandling til eldre. Halveringstiden hos en 80-åring kan være flere døgn og den aktive metabolitten desmetyldiazepam enda lenger, så konsentrasjonen fortsetter å stige i opptil en uke etter oppstart — pasienten som var opplagt på dag to faller på dag seks, og sammenhengen med tabletten overses siden dosen aldri ble hevet. Ved behov for benzodiazepin i denne gruppen er oksazepam nesten alltid riktig valg.
| ANSLAGSTID | 1–3 min iv · 5–10 min rektalt · 30–60 min po |
|---|---|
| VARIGHET | 15–60 min klinisk effekt etter enkeltdose iv |
| BIOTILGJ. | ca 90 % po · 80–90 % rektalt · uforutsigbart im |
| Vd | 0,8–1,5 l/kg, høy fettløselighet |
| t½ | 20–50 timer (opp til 100 timer hos eldre) |
| AKTIV METABOLITT | Desmetyldiazepam, t½ 40–100 timer |
| METABOLISME | CYP2C19 og CYP3A4 |
| UTSKILLELSE | Renalt som glukuronider |