Allopurinol
Førstevalg for uratsenkende behandling ved gikt, med mål om å titrere opp til s-urinsyre stabilt under 360 μmol/l — ikke å sette en fast dose og la den stå. Behandlingen er livslang, og de første månedene trenger man anfallsprofylakse fordi synkende uratsyre i seg selv utløser anfall. To ting gjør preparatet farlig: overfølsomhetssyndromet og kombinasjonen med azatioprin.
Allopurinol blokkerer xantinoksidase og dermed nedbrytningen av azatioprin og merkaptopurin — kombinasjonen gir livstruende benmargsdepresjon hvis dosen av tiopurinet ikke senkes til 25 %. Allopurinolinducert overfølsomhetssyndrom (DRESS) og Stevens–Johnsons syndrom debuterer oftest innen de første to månedene og har høy mortalitet.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Gikt, oppstart | 100 mg po daglig, øk med 100 mg hver 2.–4. uke | sett aldri inn under pågående anfall uten profylakse |
| Gikt, vedlikehold | titrer til s-urinsyre < 360 μmol/l, vanligvis 300–600 mg daglig | ved tofi tilstrebes < 300 μmol/l |
| Anfallsprofylakse ved oppstart | kolkisin 0,5 mg 1–2 ganger daglig i 3–6 måneder | alternativt NSAID eller lavdose prednisolon |
| Uratnefropati og tilbakevendende uratstein | 300–600 mg po daglig | kombiner med alkalinisering og høyt væskeinntak |
| Tumorlysesyndrom, profylakse | 100–300 mg daglig fra dagen før cytostatika | rasburikas ved høy risiko |
Startdosen skal senkes ved nedsatt nyrefunksjon: 50–100 mg daglig ved eGFR 30–60 ml/min og 50 mg daglig eller annenhver dag ved eGFR < 30 ml/min. Opptitrering mot uratmålet kan skje selv ved nyresvikt, men langsommere og med tettere kontroller — den aktive metabolitten oksipurinol akkumuleres.
Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon, med kontroll av leverprøver i løpet av de første månedene.
Brukes til barn primært ved tumorlysesyndrom og medfødte purinmetabolismeforstyrrelser, 10–20 mg/kg/døgn, av spesialist. Gikt er svært sjelden hos barn.
Ikke sett inn allopurinol midt i et pågående giktanfall uten samtidig anfallsprofylakse — den raske uratsenkingen mobiliserer krystaller og forverrer eller forlenger anfallet, og pasienten konkluderer med at preparatet ikke virker. Avbryt derimot ikke pågående behandling når et anfall oppstår.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | 70–90 % |
|---|---|
| t½ ALLOPURINOL | 1–2 timer |
| t½ OKSIPURINOL | 18–30 timer (forlenget ved nyresvikt) |
| PROTEINBINDING | Ubetydelig |
| METABOLISME | Xantinoksidase til oksipurinol (aktiv) |
| UTSKILLELSE | Renalt |
| ANSLAGSTID | Uratsenkende effekt innen 1–2 uker, full effekt etter 2–4 uker |
| MÅLNIVÅ | s-urinsyre < 360 μmol/l, ved tofi < 300 μmol/l |