Racemat med ikke-selektiv betablokade i lav dose og kaliumkanalblokade i høyere. Effekten er doseavhengig på en måte som gjør at proarytmirisikoen stiger raskere enn rytmeeffekten.
Torsades de pointes, særlig ved nyresvikt, hypokalemi, kvinnelig kjønn og bradykardi. Oppstart krever EKG-overvåking i minst tre døgn.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Rytmeregulering ved atrieflimmer | 80 mg × 2 po, titreres til 120–160 mg × 2 | øk tidligst hvert 3. døgn |
| Ventrikulær arytmi | 80 mg × 2 po, opptil 160 mg × 2 | spesialistindikasjon |
| Nedsatt nyrefunksjon (eGFR 30–60) | Halvert dosefrekvens: en gang daglig | eGFR < 30: unngå |
| Seponering | Trapp ned over 1–2 uker | brå seponering gir reboundtakykardi |
Skilles ut fullstendig renalt. Halver dosefrekvensen ved eGFR 30–60; unngå under 30.
Ingen justering — metaboliseres ikke i leveren.
Sjelden aktuelt; gis kun av barnekardiolog.
Start ikke opp ved QTc > 450 ms, eGFR < 30 eller ukorrigert hypokalemi. Kombinasjonen nyresvikt og diuretika er den vanligste bakgrunnen til sotalolutløst torsades.
| BIOTILGJ. | 90–100 % |
|---|---|
| Vd | 1,6–2,4 l/kg |
| t½ | 10–20 h |
| PROTEINBINDING | 0 % |
| METABOLISME | Ingen |
| UTSKILLELSE | Renalt, uforandret |
| HEMMER | — |
| ANSLAGSTID | 1–2 h |