Førstevalgsvasopressor ved distributivt sjokk. Hever middelarterietrykket gjennom karkontraksjon med begrenset kronotrop effekt — derfor mindre arytmogen enn dopamin, og det er den forskjellen som avgjorde valget i retningslinjene.
Ekstravasasjon gir vevsnekrose. Gis helst i sentral tilgang; ved perifer administrering kreves grov vene, tett kontroll og beredskap med fentolamin.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Septisk sjokk | 0,05–0,5 µg/kg/min iv, titreres mot MAP ≥ 65 mmHg | start tidlig, vent ikke på sentral tilgang |
| Kardiogent sjokk med lav MAP | 0,05–0,3 µg/kg/min | ofte i kombinasjon med inotropi |
| Postoperativ vasoplegi | 0,02–0,2 µg/kg/min | vurder væskestatus parallelt |
| Seponering | Trapp ned i trinn på 0,02 µg/kg/min | følg MAP og laktat |
Ingen justering.
Ingen justering.
0,05–0,5 µg/kg/min; samme titreringsprinsipp som hos voksne.
Vasopressor erstatter ikke volum. Hos en tydelig hypovolem pasient uten vurdering av væskerespons maskerer noradrenalin problemet i stedet for å løse det.
| BIOTILGJ. | Kun intravenøst |
|---|---|
| Vd | 8,8 l |
| t½ | 2–2,5 min |
| PROTEINBINDING | 50 % |
| METABOLISME | COMT og MAO |
| UTSKILLELSE | Renalt som metabolitter |
| HEMMER | — |
| ANSLAGSTID | sekunder |