Levosimendan
Inotropi uten betareseptoren. Levosimendan binder til troponin C og gjør myofilamentene mer kalsiumfølsomme under systole, noe som øker kontraktiliteten uten å øke cytosolisk kalsium eller myokardets oksygenforbruk nevneverdig — derfor virker preparatet også hos den betablokkerte pasienten. Åpningen av ATP-følsomme kaliumkanaler i karene gir samtidig arteriell og venøs vasodilatasjon, noe som er både poenget og begrensningen: den som allerede er hypoton, tåler det ikke.
Hypotensjon er den dosebegrensende effekten og kan bli uttalt og langvarig. Gi ikke til pasient med systolisk blodtrykk under 100 mmHg uten først å korrigere volumstatus; ladningsdosen utelates rutinemessig ved grenseverdig trykk. Korriger hypokalemi før oppstart — levosimendan senker kalium ytterligere, og proarytmirisikoen øker.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt | Ladningsdose 6–12 μg/kg iv over 10 minutter, deretter infusjon 0,1 μg/kg/min i 24 timer | godkjent indikasjon, engangskur |
| Dosejustering under infusjon | Senk til 0,05 μg/kg/min ved hypotensjon eller takykardi, øk til 0,2 μg/kg/min ved utilstrekkelig effekt | evaluer etter 30–60 minutter |
| Hypotensjon eller samtidig vasodilaterende behandling | Utelat ladningsdosen, start direkte på 0,05–0,1 μg/kg/min | den vanligste svenske fremgangsmåten |
| Lav ladningsdose | 6 μg/kg når pasienten står på vasodilatatorer eller har grenseverdig trykk | 12 μg/kg reserveres for stabilt blodtrykk |
| Behandlingstid | Infusjonen avsluttes etter 24 timer | effekten vedvarer opptil en uke via metabolitten, gjenta ikke unødvendig |
Brukes med forsiktighet ved lett til moderat nyresvikt — metabolittene OR-1855 og OR-1896 elimineres renalt og akkumuleres. Kontraindisert ved alvorlig nyresvikt (kreatininclearance under 30 ml/min).
Forsiktighet ved lett til moderat leversvikt. Kontraindisert ved alvorlig leversvikt.
Utilstrekkelig dokumentasjon hos barn; bruk skjer utenfor godkjent indikasjon og på barnekardiologisk ordinasjon.
Unngå som akutt redningsinotropi ved kardiogent sjokk med lavt blodtrykk — anslaget er langsomt og vasodilatasjonen senker MAP ytterligere, og den langlivede metabolitten gjør at feilen ikke lar seg titrere bort. Unngå også ved uttalt utløpsobstruksjon og ved anamnese på torsades de pointes.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | Kun intravenøst |
|---|---|
| Vd | 0,2 l/kg |
| t½ | 1 time (modersubstans) |
| AKTIV METABOLITT | OR-1896, t½ 75–80 timer |
| EFFEKTVARIGHET | Opptil 7–9 døgn etter avsluttet infusjon |
| PROTEINBINDING | 97–98 % |
| METABOLISME | Konjugering; en del reduseres i tarmen til OR-1855 og acetyleres til OR-1896 |
| UTSKILLELSE | Renalt og fekalt som metabolitter |