Pregabalin
Bindingen til kalsiumkanalens α2δ-subenhet demper frisettingen av eksitatoriske transmittere og gir effekt ved perifer og sentral nevropatisk smerte, som tilleggsbehandling ved fokal epilepsi og ved generalisert angstlidelse. Pregabalin metaboliseres ikke i det hele tatt, men skilles ut uendret via nyrene, noe som gjør kinetikken lineær og interaksjonsfri — men gjør også dosen helt avhengig av nyrefunksjonen. Den kliniske nytten er reell, men moderat, og skal hele tiden veies mot sedasjon, vektøkning og en avhengighetsproblematikk som viste seg å være betydelig større enn man først trodde.
Kombinasjonen med opioider gir kraftig økt risiko for respirasjonsdepresjon og død, uavhengig av dose — risikoøkningen finnes også ved lave doser av begge preparatene. Uten nyredosering akkumulerer pregabalin raskt: en full dose til en pasient med eGFR under 30 ml/min gir sedasjon, konfusjon og myoklonier innen noen døgn.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Nevropatisk smerte | Start 75 mg × 2 po, øk etter 3–7 døgn til 150 mg × 2, ved behov til 300 mg × 2 | evaluer etter 4 uker på måldose — uten effekt da skal den trappes ut, ikke økes |
| Nevropatisk smerte hos eldre eller skrøpelig pasient | Start 25–75 mg til natten, øk hver 3. til 7. døgn | langsom opptrapping halverer frafallene på grunn av svimmelhet og sedasjon |
| Fokal epilepsi, tilleggsbehandling | Start 75 mg × 2, økes ukentlig til 150–300 mg × 2, maks 600 mg/døgn | fordeles på 2–3 doser |
| Generalisert angstlidelse | 150 mg/døgn fordelt på 2–3 doser, kan økes til 300–600 mg/døgn | effekt innen en uke — evaluer tidlig, andrevalg etter SSRI |
| Seponering | Trapp ut over minst en uke, ofte betydelig lengre etter langtidsbruk | brå seponering gir søvnforstyrrelse, hodepine, angst, kvalme og svette |
Dosen styres helt av kreatininclearance, og dette er den vanligste doseringsfeilen med pregabalin. CrCl ≥ 60 ml/min: 150–600 mg/døgn. CrCl 30–59: 75–300 mg/døgn. CrCl 15–29: 25–150 mg/døgn. CrCl < 15: 25–75 mg/døgn. Ved hemodialyse gis døgndosen etter CrCl < 15 pluss en ekstradose på 25–100 mg rett etter hver dialyse.
Ingen dosejustering kreves — pregabalin gjennomgår i praksis ingen levermetabolisme, og mindre enn 2 % skilles ut som metabolitter.
Anbefales ikke ved nevropatisk smerte eller angst til barn under 18 år. Som tilleggsbehandling ved fokal epilepsi fra 6 år og vekt ≥ 20 kg: 2,5–10 mg/kg/døgn fordelt på 2–3 doser, maks 600 mg/døgn — oppstart via barnenevrolog.
Unngå å sette i gang pregabalin uten aktuell eGFR. Den vanligste alvorlige feilen er standarddosen 150 mg × 2 til en eldre pasient med eGFR rundt 25 ml/min: konsentrasjonen mangedobles over en drøy uke, og pasienten kommer tilbake med konfusjon, myoklonier og gangvansker som feiltolkes som demensdebut eller hjerneslag. Vær også oppmerksom på overdragelse og misbruk — pregabalin har en gateverdi, og doseeskalering uten smertelindringsgevinst er et varseltegn snarere enn en grunn til å øke videre.
Farmakokinetikk
| ANSLAGSTID | Smertelindring innen 1–2 døgn på adekvat dose |
|---|---|
| Tmax | 1 time (forsinkes av mat uten at eksponeringen reduseres) |
| BIOTILGJ. | ≥ 90 %, doseuavhengig og lineær |
| t½ | 6,3 timer ved normal nyrefunksjon, kraftig forlenget ved nyresvikt |
| PROTEINBINDING | Ingen |
| METABOLISME | Ubetydelig — ingen CYP-omsetning |
| UTSKILLELSE | Renalt, 98 % uendret |
| DIALYSE | Fjernes effektivt — plasmakonsentrasjonen halveres på 4 timer |