Ondansetron
Førstevalg mot kvalme og brekninger som medieres via 5-HT₃-reseptorer i tarmens vagusafferenter og i area postrema — altså cytostatika, stråling og postoperativ kvalme. Effekten er god og bivirkningsprofilen mild, men reseptorselektiviteten innebærer også at preparatet ikke gjør noen nytte ved kvalme med annen mekanisme. Den doseavhengige QT-forlengelsen er det eneste som egentlig begrenser bruken.
Doseavhengig QT-forlengelse med rapporterte tilfeller av torsades de pointes. En intravenøs engangsdose må aldri overstige 16 mg. Unngå helt ved medfødt langt QT-syndrom og korriger kalium og magnesium før preparatet gis til pasient med annen QT-risiko.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Postoperativ kvalme, profylakse | 4 mg iv eller im ved induksjon, alternativt 16 mg po 1 time før anestesi | kombineres ofte med betametason eller droperidol |
| Postoperativ kvalme, behandling | 4 mg iv langsomt | kan gjentas, sjelden bedre effekt av høyere dose |
| Kraftig emetogen cytostatika | 8 mg iv over minst 15 minutter før kur, deretter 8 mg × 2 po i opptil 5 døgn | kombineres med kortikosteroid og NK₁-antagonist |
| Moderat emetogen cytostatika eller stråling | 8 mg po 1–2 timer før, deretter 8 mg × 2 po | peroral behandling er tilstrekkelig i de fleste tilfeller |
| Kvalme på akuttmottak hos voksen | 4 mg iv eller 4–8 mg po | kontroller EKG ved samtidig QT-forlengende medisinering |
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nyresvikt finnes ingen etablert justering, men erfaringen med gjentatt dosering er begrenset.
Ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child–Pugh B–C) er clearance kraftig redusert — maksimalt 8 mg per døgn.
Fra 6 måneders alder: 0,1–0,15 mg/kg iv, maksimalt 4 mg per dose. Peroralt ved cytostatikautløst kvalme doseres etter kroppsoverflate i henhold til onkologisk protokoll.
Ondansetron har ingen dokumentert effekt ved reisesyke og vestibulær kvalme — der mekanismen er histaminerg og kolinerg og behandlingen skal være meklozin, prometazin eller skopolamin. Unngå også å fortsette gjentatt dosering ved opioidutløst forstoppelse; den 5-HT₃-medierte hemmingen av kolonmotorikken er additiv og kan tippe over i ileusbilde.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | cirka 60 % oralt |
|---|---|
| ANSLAGSTID | innen 30 minutter iv |
| t½ | 3–5 timer (5–6 timer hos eldre) |
| PROTEINBINDING | 70–76 % |
| METABOLISME | Hepatisk, CYP3A4, CYP1A2 og CYP2D6 |
| UTSKILLELSE | Renal, mindre enn 5 % i uendret form |
| MAKSDOSE | 16 mg som intravenøs engangsdose |
| QT-EFFEKT | Doseavhengig forlengelse |