Insulin aspart
Måltidsinsulinet i norsk helsevesen og samtidig det insulinet som brukes til intravenøs infusjon ved diabetesketoacidose og hyperosmolær hyperglykemisk tilstand. Subkutant har det anslagstid innen 10–20 minutter og varighet 3–5 timer; intravenøst er halveringstiden noen minutter, noe som gjør infusjonen helt styrbar men også gjør at effekten opphører innen minutter hvis dryppet stopper. Skill alltid tydelig mellom de subkutane og intravenøse regimene — de har ingen doseringsmessig sammenheng.
Hypoglykemi er den doseavhengige toksisiteten og kan være livstruende. Enheten E må aldri forkortes til U eller IE i håndskrevet ordination — feiltolkning gir tidobbel overdose. Ved intravenøs infusjon ved ketoacidose må P-kalium være kjent og minst 3,3 mmol/l før insulinet startes; insulin driver kalium intracellulært og kan utløse livstruende hypokalemi med arytmi.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Måltidsinsulin, subkutant | Total døgndose 0,3–0,5 E/kg ved nyoppstart, hvorav cirka halvparten som måltidsdoser fordelt på frokost, lunsj og middag | gis 0–10 minutter før måltid (Fiasp ved måltidets begynnelse) |
| Korreksjonsdose, subkutant | (aktuelt P-glukose − målverdi) delt på insulinfølsomhetsfaktoren, der faktoren ≈ 100 delt på total døgndose | minst 3 timer mellom korreksjoner, ellers stables effekten |
| Diabetesketoacidose, intravenøst | 50 E i 50 ml natriumklorid 9 mg/ml (1 E/ml) i sprøyte, infusjon 0,1 E/kg/time uten bolus | kalium ≥ 3,3 mmol/l først; glukose 100 mg/ml 75–125 ml/time når P-glukose < 12–15 mmol/l |
| Hyperosmolær hyperglykemisk tilstand | Væske først; insulininfusjon 0,05 E/kg/time når P-glukose har sluttet å falle på kun væske | senk P-glukose og osmolalitet langsomt, høyst 3–4 mmol/l per time |
| Hyperkalemi, akutt | 10 E iv sammen med 25 g glukose (f.eks. 50 ml glukose 500 mg/ml) | kontroller P-glukose etter 30 og 60 minutter |
Insulinbehovet minker når eGFR faller under 60 ml/min og tydelig under 30 ml/min — insulin elimineres delvis renalt. Ingen fast prosentandel; senk dosen gradvis og tettere glukoskontroll. Fortsatt brukbart ved dialyse.
Insulinbehovet er vanskelig å forutsi: redusert glukoneogenese og tømte glykogendepåer senker behovet, mens insulinresistens ved steatose øker det. Ingen fast dosejustering — titrer mot målverdier.
Samme vektbaserte prinsipper som hos voksne. Ved ketoacidose hos barn gis insulininfusjon 0,05–0,1 E/kg/time og aldri bolus, og væsken gis langsommere på grunn av risikoen for hjerneødem — følg barneklinikkens prosedyre.
Gi ikke den subkutane måltidsdosen som erstatning for insulininfusjon ved ketoacidose — absorpsjonen er upålitelig hos den dehydrerte og perifert kalde pasienten. Den vanligste alvorlige feilen er den omvendte: å avslutte infusjonen når ketoacidosen er hevet uten å gi subkutant basinsulin minst én time før, hvorpå pasienten ketoser igjen innen noen timer.
Farmakokinetikk
| ANSLAGSTID (SC) | 10–20 minutter |
|---|---|
| MAKSEFFEKT (SC) | 1–3 timer |
| VARIGHET (SC) | 3–5 timer |
| t½ (SC) | cirka 1,5 timer |
| t½ (IV) | noen minutter |
| NEDBRYTNING | Insulinreseptormediert i lever, nyre og muskel |
| UTSKILLELSE | Renal (peptidfragmenter) |
| STYRKE | 100 E/ml |