Glukose (konsentrert, iv)
Førstebehandlingen ved alvorlig hypoglykemi hos pasienten som ikke kan svelge og der venøs adgang finnes. Effekten kommer innen noen minutter, men er også kortvarig — bolusen avbryter bevisstløsheten, den kurerer ikke årsaken. Det som avgjør håndteringen er hva hypoglykemin skyldes: langtvirkende insulin og særlig sulfonurea krever oppfølgende infusjon og timer med overvåking, mens en glemt måltid hos en type 1-diabetiker klares med en brødskive.
Konsentrert glukose er sterkt hypertont og karirriterende — 500 mg/ml gir tromboflebitt og vevsnekrose ved ekstravasering og bør gis i sentral infusjonsport. Kontroller alltid at infusjonsveien fungerer før injeksjon. Hos underernært eller alkoholpåvirket pasient skal tiamin gis før eller samtidig med glukosen; en glukosbolus uten tiamin kan utløse Wernickes encefalopati.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Alvorlig hypoglykemi, voksen | Glukose 300 mg/ml, 30–50 ml iv til pasienten våkner (tilsvarer 9–15 g glukose) | kontroller P-glukose etter 10 minutter, gi karbohydrat peroralt når pasienten kan svelge |
| Alvorlig hypoglykemi, barn | Glukose 100 mg/ml, 2 ml/kg iv (0,2 g/kg); enkelte regionale prosedyrer angir 1–2 ml/kg glukose 300 mg/ml i sikker infusjonsport | unngå konsentrerte løsninger i perifer vene hos små barn |
| Oppfølgende infusjon | Glukose 50–100 mg/ml, 1000 ml på 4–6 timer, hastighet styrt av P-glukose | obligatorisk etter langtvirkende insulin eller sulfonurea |
| Sulfonureaintoksikasjon | Glukoseinfusjon etter behov, supplert med oktreotid 50–100 μg sc hver 6.–8. time | glukosbolus stimulerer insulinfrigivelse og kan forverre forløpet |
| Hyperkalemi, akutt | 25 g glukose (50 ml av 500 mg/ml) iv sammen med 10 E hurtigvirkende insulin | glukosen gis for å beskytte mot hypoglykemi, ikke som behandling |
Ingen dosejustering. Ta hensyn til væskevolumet ved anuri og dialyseavhengighet.
Ingen dosejustering. Ved leversvikt mangler glykogendepåer, noe som gjør at hypoglykemin recidiverer raskt og krever kontinuerlig infusjon heller enn gjentatte bolusdoser.
2 ml/kg glukose 100 mg/ml iv som akuttdose (0,2 g/kg), etterfulgt av vedlikeholdsinfusjon med glukose 50–100 mg/ml. Neonatalt gjelder barneavdelingens eget prosedyredokument. Konsentrasjoner over 100 mg/ml skal unngås perifert.
Nøy deg ikke med en bolus hos pasient som har fått sulfonurea eller langtvirkende insulin — hypoglykemin vender tilbake timer senere, ofte om natten, og pasienten skal ikke skrives ut fra akuttmottaket. Unngå også å gi konsentrert glukose i en tvilsom perifer kanyle; ekstravasering av 500 mg/ml gir vevsskade som kan kreve kirurgisk behandling.
Farmakokinetikk
| ANSLAGSTID | 1–3 minutter iv |
|---|---|
| EFFEKTVARIGHET | kort, minutter til noen time |
| ENERGIINNHOLD | 300 mg/ml ≈ 1,2 kcal/ml |
| OSMOLALITET (300 MG/ML) | cirka 1 660 mosmol/kg |
| OSMOLALITET (500 MG/ML) | cirka 2 775 mosmol/kg |
| OMSETTING | Glykolyse og glykogenlagring, insulinavhengig |
| UTSKILLELSE | Renal ved overskredet nyreterskelen |
| GLUKOSØKNING | 30 ml av 300 mg/ml øker P-glukose cirka 3–5 mmol/l hos voksen |