Tramadol
Har to virkningsmekanismer: morsubstansen hemmer gjenopptaket av serotonin og noradrenalin, mens den aktive metabolitten O-desmetyltramadol står for nesten hele opioideffekten og binder μ-reseptoren flere hundre ganger sterkere. Metabolitten dannes av CYP2D6, hvis aktivitet varierer kraftig mellom individer — omtrent hver tiende nordeuropeer mangler funksjonelt enzym og får ingen opioideffekt i det hele tatt, mens ultraraske metaboliserere kan få uventet kraftig sedasjon og respirasjonsdepresjon av en standarddose. Denne uforutsigbarheten, sammen med den serotonerge komponenten, gjør tramadol til et dårligere valg enn en ren opioid i lav dose.
Serotonergt syndrom ved kombinasjon med SSRI, SNRI, triptaner eller andre serotonerge legemidler. Senker krampeterskelen også i terapeutisk dose, mest uttalt ved epilepsi, samtidig antidepressiv behandling og ved høye doser. Effekten er uforutsigbar på grunn av CYP2D6-polymorfisme.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Moderat akutt smerte, voksen | 50–100 mg hver 6. time, høyst 400 mg/døgn | start med 50 mg — effekten er individuell |
| Langvarig smerte | Depottablett 100–200 mg × 2, høyst 400 mg/døgn | revurder tidlig; langtidsbruk har svak evidens |
| Eldre over 75 år | Unngå; om nødvendig 50 mg med forlenget intervall | konfusjon, svimmelhet, fallrisiko og hyponatremi |
| Pasient på SSRI eller SNRI | Bør unngås | risiko for serotonergt syndrom |
| Seponering etter lengre bruk | Trapp ned gradvis | abstinens med angst og parestesier er vanlig |
eGFR < 30 ml/min: forleng doseringsintervallet til 12 timer og overskrid ikke 200 mg/døgn. Depotpreparat bør unngås. Ved dialyse anbefales ikke tramadol.
Ved uttalt leversvikt 50 mg hver 12. time. Depotpreparat skal ikke brukes.
Kontraindisert under 12 års alder og etter tonsillektomi eller adenoidektomi hos barn under 18 år, på grunn av risikoen for respirasjonsdepresjon hos ultraraske CYP2D6-metaboliserere.
Tramadol er ikke den milde mellomveien mellom paracetamol og morfin som det ofte brukes som. Hos eldre gir det konfusjon, svimmelhet, fall og hyponatremi oftere enn en lav dose av en ren opioid, og effekten lar seg ikke forutsi fordi den avhenger av pasientens CYP2D6-genotype og av hvilke andre legemidler som hemmer enzymet.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | 70 % etter enkeltdose, 90–100 % ved gjentatt dosering |
|---|---|
| Vd | 2,6–2,9 l/kg |
| t½ | 6 h (O-desmetyltramadol 7–9 h) |
| PROTEINBINDING | 20 % |
| METABOLISME | CYP2D6 til aktiv metabolitt, CYP3A4 og CYP2B6 til inaktive |
| UTSKILLELSE | Renalt, cirka 90 % |
| ANSLAGSTID | 30–60 min po |
| VARIGHET | 4–6 h (depot 12 h) |