Spironolakton
Kompetitiv aldosteronantagonist med to helt ulike doseregistre. Ved HFrEF er 25–50 mg daglig en mortalitetssenkende nevrohormonell behandling — ikke et diuretikum — mens ascites og primær aldosteronisme krever 100–400 mg der den diuretiske effekten er poenget. Den manglende reseptorselektiviteten gir gynekomasti hos hver åttende mann, og det er oftest den, ikke kaliumet, som avgjør om pasienten blir værende på behandlingen.
Hyperkalemi er den farlige bivirkningen og kommer snikende. Start ikke ved kalium over 5,0 mmol/l eller eGFR under 30 ml/min, og kontroller kalium og kreatinin innen en uke etter oppstart og ved hver doseøkning. Risikoen mangedobles sammen med ACE-hemmere, ARB, sakubitril/valsartan, NSAID og trimetoprim.
Dosering til voksne
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Hjertesvikt (HFrEF) | 25 mg po daglig, kan økes til 50 mg | krever kalium ≤ 5,0 mmol/l og eGFR ≥ 30 ved oppstart |
| Ascites ved levercirrhose | 100 mg po daglig, ved behov 200–400 mg | kombineres med furosemid i forholdet 100:40 |
| Resistent hypertensjon | 25 mg po daglig, økes til 50 mg | fjerdevalgspreparat etter ACE-hemmer/ARB, kalsiumantagonist og tiazid |
| Primær aldosteronisme | 100–150 mg po daglig, ved behov opptil 400 mg | preoperativt i 3–5 uker, eller langtidsbehandling hvis kirurgi utelukkes |
| Ødem med mistenkt hyperaldosteronisme | 100 mg po daglig | sammen med loopdiuretikum |
Kontraindisert ved kreatininclearance < 30 ml/min, akutt nyresvikt og anuri. Ved eGFR 30–60 ml/min: start med 12,5–25 mg daglig og tettere kaliumkontroller. Kreatininstigning over 30 % eller kalium over 5,5 mmol/l tilsier dosereduksjon, over 6,0 mmol/l seponering.
Ingen fast dosejustering, men behandlingen ved cirrhose er samtidig indikasjonen — titrer mot vekt, natriumutskillelse og elektrolytter. Spironolakton kan utløse eller forverre hepatisk encefalopati ved dekompensert cirrhose.
1–3 mg/kg og døgn fordelt på 1–2 doser, av barnekardiolog eller barnenefrolog. Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon hos barn.
Legg ikke spironolakton oppå både ACE-hemmer og ARB — trippelblokkade av RAAS skal ikke gis. Start ikke ved kalium over 5,0 mmol/l eller eGFR under 30 ml/min, og glem ikke å kontrollere kalium når pasienten samtidig får trimetoprim eller starter med NSAID. Ved plagsom gynekomasti eller brystømhet byttes spironolakton til eplerenon, som er mer selektivt for mineralkortikoidreseptoren og mangler den antiandrogene effekten — men eplerenon har ikke dokumentasjon ved ascites eller primær aldosteronisme.
Farmakokinetikk
| BIOTILGJ. | Høy, øker med mat |
|---|---|
| t½ | 10–35 h (kanrenon) |
| AKTIV METABOLITT | Kanrenon og 7-α-tiometylspironolakton |
| PROTEINBINDING | > 90 % |
| METABOLISME | Hepatisk, rask |
| UTSKILLELSE | Renal og biliær |
| ANSLAGSTID | diuretisk effekt etter 2–3 døgn |
| FULL EFFEKT | 2–3 uker |