Hemmer Na⁺/K⁺/2Cl⁻-transportøren i Henles sløyfe. Dose–respons er en terskelkurve, ikke en linje: under terskelen skjer ingenting, og ved nyresvikt må terskelgrensen heves for at noen effekt i det hele tatt skal oppnås.
Kraftig diurese kan gi hypovolemi, nyresvikt og alvorlig elektrolyttforstyrrelse. Ototoksisitet ved rask intravenøs tilførsel av høye doser.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Akutt lungeødem | 40 mg iv (80 mg om pasienten allerede bruker furosemid) | effekt innen 5–15 min |
| Kronisk hjertesvikt | 20–80 mg po daglig | laveste dose som holder pasienten euvolem |
| Nyresvikt | Dobler dosetrappen; 80–250 mg iv kan kreves | terskelgrensen stiger med synkende eGFR |
| Diuretisk resistens | Kontinuerlig infusjon, eller tillegg av tiazid | sekvensiell nefronblokkade |
Ingen øvre dosegrense i seg selv — men effekten krever høyere dose ved lavt eGFR.
Forsiktighet ved cirrhose: risiko for hepatisk encefalopati og hypokalemi.
0,5–1 mg/kg iv per dose, maks 2 mg/kg.
Ikke øk dosen ved uteblitt effekt uten å først kontrollere om pasienten faktisk er overvæsket — hos den uttørkede forverrer mer furosemid nyrefunksjonen.
| BIOTILGJ. | 10–90 % (meget variabel) |
|---|---|
| Vd | 0,1–0,2 l/kg |
| t½ | 1,5–2 h |
| PROTEINBINDING | > 95 % |
| METABOLISME | Glukuronidering |
| UTSKILLELSE | Renalt, aktiv sekresjon |
| ANSLAGSTID | 5 min iv · 30–60 min po |
| VARIGHET | 2–6 h |