Den vannløselige benzodiazepinen — det er nettopp vannløseligheten som gjør at den kan gis bukkalt, intranasalt og intramuskulært med pålitelig opptak, og som gjør den til førstevalg ved kramper når det ikke finnes venøs tilgang. Kort halveringstid gjelder bare etter enkeltdoser: ved døgnlang infusjon på intensivavdelingen og ved nyresvikt akkumuleres både modersubstansen og den aktive metabolitten, og den korte benzodiazepinen blir plutselig lang. Dosene for prosedyresedasjon, kramper og palliativ sedasjon er helt forskjellige og må holdes fra hverandre.
Respirasjonsdepresjon, særlig sammen med opioid — kombinasjonen er den vanligste årsaken til apné ved prosedyresedasjon. Gi midazolam og opioid hver for seg, med pause imellom, aldri samtidig i samme sprøyte.
| Indikasjon | Regime | Kommentar |
|---|---|---|
| Prosedyresedasjon, voksen | 1–2,5 mg iv langsomt, gjentas 1 mg hvert 2. min til effekt | hos eldre 0,5–1 mg initialt — start lavt, vent ut effekten |
| Status epilepticus, prehospitalt | 10 mg im hos voksen (5 mg ved vekt < 40 kg) | im-veien er likeverdig med iv og krever ingen venøs tilgang |
| Status epilepticus, bukkalt eller intranasalt | Bukkalt 10 mg voksen; intranasalt 0,2 mg/kg, maks 10 mg | bukkal løsning aldersdosert hos barn: 2,5–10 mg |
| Sedasjon i respirator | Bolus 0,03–0,3 mg/kg, infusjon 0,03–0,2 mg/kg/time | daglig sedasjonspause — ellers oppdages akkumuleringen for sent |
| Palliativ sedasjon | 1,25–2,5 mg sc ved behov, infusjon fra 0,5–1 mg/time | titrer mot symptomlindring, døgndosen kan bli betydelig høyere |
Den aktive metabolitten 1-hydroksymidazolamglukuronid skilles ut renalt og akkumuleres ved eGFR under 30 — forlenget sedasjon er regelen, ikke unntaket. Reduser infusjonshastigheten og forleng doseringsintervallene.
Metaboliseres av CYP3A4. Halver dosen ved uttalt leversvikt; halveringstiden kan mangedobles.
Bukkal løsning ved kramper: 2,5 mg (3–12 mnd), 5 mg (1–5 år), 7,5 mg (5–10 år), 10 mg (10–18 år). Intranasalt 0,2 mg/kg. Intravenøs sedasjon titreres fra 0,05–0,1 mg/kg.
Flumazenil skal brukes restriktivt og nesten aldri som rutinereversering: halveringstiden er kortere enn midazolams, så pasienten kan sedere seg på nytt etter oppvåkningen, og hos den som står på benzodiazepin kronisk eller har blandingsintoksikasjon med trisykliske kan reverseringen utløse terapirefraktære kramper. Ventiler og avvent i stedet — sedasjonen går over av seg selv.
| ANSLAGSTID | 1–3 min iv · 5–15 min im · 5–10 min bukkalt |
|---|---|
| VARIGHET | 20–60 min etter engangsdose |
| BIOTILGJ. | 90 % im · 75 % bukkalt · 40–50 % po |
| Vd | 1–2,5 l/kg |
| t½ | 1,5–3 h (kraftig forlenget ved intensivinfusjon og nyresvikt) |
| PROTEINBINDING | 96 % |
| METABOLISME | CYP3A4 til aktivt 1-hydroksymidazolam |
| UTSKILLELSE | Renalt som glukuronid |