Mounjaro (tirzepatid) ved fedme: indikasjon, dosering og effekt

Sammendrag

Tirzepatid (Mounjaro) er en ukentlig dobbeltagonist mot reseptorene for glukoseavhengig insulinotropt polypeptid (GIP) og glukagonlignende peptid-1 (GLP-1). Det er godkjent i EU som tillegg til lavkaloridiett og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos voksne med BMI minst 30 kg/m2, eller BMI 27 til under 30 kg/m2 med minst én vektrelatert følgesykdom [1].

Dosen trappes opp i trinn på 2,5 mg: 2,5 mg i 4 uker, deretter 5 mg, og ved behov ytterligere trinn på 2,5 mg etter minst 4 uker på aktuell dose. Vedlikeholdsdosene er 5, 10 eller 15 mg én gang i uken, og maksdosen er 15 mg [1]. Preparatomtalen angir verken noen stoppregel eller noe krav om å nå maksdose.

Effekten i SURMOUNT-1 (72 uker, uten diabetes) var -15,0, -19,5 og -20,9 prosent kroppsvekt med henholdsvis 5, 10 og 15 mg mot -3,1 prosent med placebo, og 50 og 57 prosent av dem på 10 og 15 mg gikk ned minst 20 prosent i vekt [2]. Ved type 2-diabetes er vektreduksjonen mindre: -12,8 og -14,7 prosent med 10 og 15 mg [4]. I den eneste direkte sammenligningen mot semaglutid (SURMOUNT-5, åpen studie) var vektreduksjonen -20,2 mot -13,7 prosent [7].

Behandlingen er langvarig: etter seponering tok pasientene igjen drøyt halvparten av den tapte vekten i løpet av ett år (SURMOUNT-4) [6], og en nedtrapping til 5 mg ga en mellomting mellom fortsatt maksdose og placebo (SURMOUNT-MAINTAIN) [8]. Studier viser også redusert søvnapné [9], færre hjertesvikthendelser ved hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) [10] og kraftig redusert diabetesinsidens ved prediabetes [3]. Placebokontrollert utfallsstudie ved fedme uten diabetes er ikke rapportert [14].

De vanligste bivirkningene er kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse, mest under opptrappingen [1, 18]. Praktisk viktig er risikoen for gjenværende mageinnhold ved narkose eller dyp sedering, dosereduksjon av insulin og sulfonylurea ved diabetes, og veiledning om prevensjon.

Bakgrunn og virkningsmekanisme

Hva er tirzepatid

Tirzepatid er et syntetisk peptid på 39 aminosyrer med en tilsatt C20-fettsyredel som gir albuminbinding (99 prosent) og en halveringstid på cirka 5 dager, noe som gjør ukentlig dosering mulig [1]. Substansen binder med høy affinitet til både GIP- og GLP-1-reseptorene. Aktiviteten på GIP-reseptoren tilsvarer nativt GIP, mens aktiviteten på GLP-1-reseptoren er lavere enn hos nativt GLP-1 [1]. Reseptorene uttrykkes i pankreas, hjerte, kar, mage-tarm-kanalen og nyrene, og i hjernens appetittregulerende områder. GIP-reseptorer finnes også på adipocytter [1].

Effekter som gir vektreduksjon

Vektreduksjonen skyldes flere samvirkende effekter på ulike nivåer, som er oppsummert i tabellen etter preparatomtalens beskrivelse av farmakodynamikken [1].

Det er ikke avgjort hvor mye av den større effekten sammenlignet med rene GLP-1-baserte legemidler som skyldes GIP-agonismen, og hvor mye som skyldes dose, eksponering og reseptorbalanse. Den kliniske forskjellen er derimot godt dokumentert (se sammenligningen nedenfor) og er i seg selv et argument for å skille substansene ved legemiddelvalg, en vurdering som utdypes i Semaglutid, tirzepatid eller liraglutid? Valg av legemiddel ved fedme.

Farmakokinetikk i korte trekk

Indikasjon og pasientutvalg

Godkjent indikasjon

Preparatomtalen for Mounjaro har to separate indikasjoner med samme navn [1]. Type 2-diabetes gjelder voksne, ungdom og barn fra 10 år. Vektkontroll gjelder bare voksne og er formulert slik:

Studiepopulasjonene i SURMOUNT-1, -3 og -4 var avgrenset på samme måte og utelukket diabetes. SURMOUNT-2 gjaldt BMI minst 27 kg/m2 med type 2-diabetes [2, 4, 5, 6].

Praktisk pasientutvalg

Indikasjonen er formelt en BMI-grense, men retningslinjene beveger seg mot en bredere vurdering. Den kanadiske retningslinjen fra 2025 anbefaler at etnisitetsspesifikk BMI, mål på sentral fedme og fedmerelaterte komplikasjoner brukes sammen for å avgjøre legemiddelbehandling, og at legemidlene brukes sammen med atferdsendring og til langvarig bruk [20]. Den amerikanske diabetesorganisasjonens retningslinje fra 2026 understreker delt beslutningstaking, og påpeker at BMI-grensene ikke lenger finnes i flere amerikanske legemiddeletiketter [19]. WHOs retningslinje (referert i JAMA 2026) gir en betinget anbefaling om langvarig behandling med GLP-1-legemidler, og om kombinasjon med intensiv atferdsbehandling, med forbehold for kostnad, langtidsdata og systemets beredskap [21].

Utredning før behandling, inkludert kartlegging av sekundære årsaker, er beskrevet i Utredning ved fedme: anamnese, status og kroppsmål og i Sekundær fedme og differensialdiagnoser. Egnede hjelpemidler er BMI-kalkulatoren, midje-hofte-ratioen og Edmonton Obesity Staging System. Forberedelser, pasientsamtale og valg av pasient behandles i Oppstart av GLP-1-behandling ved fedme i praksis.

Noen grupper har særlig tydelig evidens eller særlig sterke grunner til å velge nettopp tirzepatid, noe som er en tolkning av studiedata og ikke en retningslinjetekst:

Kontraindikasjoner og forsiktighet

Den eneste kontraindikasjonen i preparatomtalen er overfølsomhet for tirzepatid eller noen av hjelpestoffene [1]. Forsiktighet kreves ved tidligere pankreatitt og alvorlig gastrointestinal sykdom, inkludert alvorlig gastropare, siden tirzepatid ikke er studert hos dem [1]. Preparatomtalen inneholder ingen kontraindikasjon for medullær skjoldbruskkjertelkreft eller MEN2; i rottestudier ble det sett C-celletumorer med uklar relevans for mennesker, og forhøyet kalsitonin er en vanlig bivirkning [1]. Amerikansk merking og ADA-retningslinjen [19] angir personlig eller familiær anamnese på medullær skjoldbruskkjertelkreft (MTC) eller multippel endokrin neoplasi type 2 (MEN2) som kontraindikasjon for tirzepatid, semaglutid og liraglutid. Den europeiske preparatomtalen har ingen slik kontraindikasjon [1], men tirzepatid bør unngås ved slik anamnese (ekspertvurdering). Pasienten bør informeres om symptomer fra halsen: kul, heshet og svelgvansker.

Dosering og administrering

Opptrapping

Preparatomtalen angir startdose 2,5 mg én gang i uken, økning til 5 mg etter 4 uker, og ved behov ytterligere økninger i trinn på 2,5 mg etter minst 4 uker på aktuell dose [1]. Samme skjema ble brukt i alle SURMOUNT-studiene, der målet på 15 mg ble nådd etter 20 uker [1, 19].

Vedlikeholdsdosene er 5, 10 og 15 mg. Dosen skal ikke økes raskere enn hver fjerde uke, men lengre intervaller er tillatt: økningen gjøres "ved behov" [1]. ADA anbefaler lav startdose med gradvis opptrapping etter toleranse og klinisk respons, og påpeker at doseøkningen i hverdagen ofte skjer langsommere enn i studiene [19]. Pasienter med tidlig intoleranse ved høye doser har ofte nytte av å bli lenger på en lavere dose før de går videre, særlig eldre, pasienter med sensitiv mage og pasienter med mange følgesykdommer [19].

Ingen formell minstedose for effekt eller stoppregel finnes i preparatomtalen [1]. ADA angir at den individualiserte vedlikeholdsdosen ikke nødvendigvis er maksdosen, men skal balansere effekt, helsegevinst og toleranse [19]. Ved utilstrekkelig respons anbefaler ADA at dosen først trappes opp til maksimal tolerert dose, og deretter bytte av legemiddel, tilleggsbehandling, intensiv livsstilsbehandling eller kirurgi [19]. I SURMOUNT-1 var trinnet fra 10 til 15 mg lite sammenlignet med trinnet fra 5 til 10 mg (se nedenfor), noe som støtter at mange kan bli på 10 mg hvis effekten er tilfredsstillende. Detaljer om dosering ved bivirkninger, manglende respons og preparatbytte finnes i Titrering og dosejustering av GLP-1-legemidler: skjema, glemte doser og bytte.

flowchart TD
A["Voksen med fedme eller<br>overvekt og følgesykdom"] --> B["BMI minst 30 kg/m2?"]
B -->|Ja| E["Indikasjon i henhold til<br>preparatomtalen"]
B -->|Nei| C["BMI 27 til under 30<br>og minst én vektrelatert<br>følgesykdom?"]
C -->|Ja| E
C -->|Nei| D["Utenfor indikasjonen<br>vurder annet tiltak"]
E --> F["Kontroller før start<br>pankreatitt, alvorlig GI-sykdom,<br>graviditet, planlagt narkose,<br>insulin eller sulfonylurea"]
F --> G["Uke 0-3<br>2,5 mg én gang i uken"]
G --> H["Fra uke 4<br>5 mg én gang i uken"]
H --> I["Evaluer toleranse og<br>vekt etter minst 4 uker"]
I --> J["Tolereres dosen, men<br>effekten er utilstrekkelig?"]
J -->|Ja| K["Øk med 2,5 mg<br>etter minst 4 uker<br>høyst 15 mg"]
J -->|Nei| L["Behold dosen eller<br>avvent ved bivirkninger<br>vedlikeholdsdose 5, 10 eller 15 mg"]
K --> I
L --> M["Fortsatt behandling<br>og regelmessig oppfølging"]

Figur: Indikasjon og doseopptrapping av tirzepatid ved vektkontroll. Trinnene følger preparatomtalen; tidspunktet for hvert dosetrinn bestemmes av toleranse og effekt.

Glemte doser, bytte av ukedag og administrering

Preparatets særegenheter: KwikPen og øvrige pakninger

Mounjaro KwikPen er en flerdosepenn som inneholder 2,4 ml oppløsning, tilsvarende fire ukedoser på 0,6 ml, og ytterligere oppløsning til forberedende flytkontroll. Det finnes seks pennestyrker (2,5, 5, 7,5, 10, 12,5 og 15 mg per dose), så en doseøkning innebærer at pasienten bytter til neste pennestyrke. Pennen kasseres etter fire ukedoser. En liten mengde oppløsning kan være igjen, men den må ikke injiseres fordi det gir en ufullstendig dose. Kanyler er ikke inkludert i pakningen [1].

Opplysningene er hentet fra preparatomtalen [1], som også angir at ikke alle pakningstyper nødvendigvis markedsføres. Hvilke former og styrker som er tilgjengelige i Sverige, må kontrolleres i FASS. En trinn-for-trinn-beskrivelse av pennehåndteringen, som kan deles ut til pasienten, finnes i Slik bruker du en ukepenn: Wegovy, Mounjaro og Ozempic trinn for trinn. Bruksanvisningen i pakningen gjelder alltid for den aktuelle pennen [1].

Dosering i særskilte populasjoner

Effekt: de kliniske studiene

Oversikt

To måter å presentere samme studie på

Alle de pivotale SURMOUNT-studiene er finansiert av produsenten. Hovedanalysen i originalpublikasjonene bruker ofte behandlingsregime-estimand (effekten for alle randomiserte, uavhengig av om behandlingen er fullført), som regner med alle randomiserte uansett avbrutt behandling eller redningsbehandling. Preparatomtalen oppgir gjennomgående høyere tall enn dette. I SURMOUNT-3 tilsvarer preparatomtalens tall publikasjonens effekt-estimand, som viser effekten under pågående behandling [1, 5]. Begge er korrekte, men svarer på ulike spørsmål: behandlingsregime-estimanden på "hva blir effekten av at behandlingen tilbys", effekt-estimanden på "hva skjer hos den som blir stående på behandling". Tall fra ulike kilder bør derfor ikke sammenlignes uten at estimand oppgis. Teksten nedenfor angir hvilken som er ment.

SURMOUNT-1: dose-respons uten diabetes

SURMOUNT-1 inkluderte 2 539 voksne uten diabetes med gjennomsnittlig BMI 38,0 og gjennomsnittsvekt 104,8 kg. Dosen ble trappet opp over 20 uker [2]. Primære effektmål var vektendring og andel med minst 5 prosent vektreduksjon.

Dose-responsen flater ut: fra 10 til 15 mg kom det bare til cirka 1-1,5 prosentpoeng, mens trinnet fra 5 til 10 mg ga drøyt 4 prosentpoeng [1, 2]. NNT for at en pasient skal oppnå minst 20 prosent vektreduksjon på 15 mg er cirka 2 (57 mot 3 prosent; egen beregning ut fra [2]).

Kardiometabole effekter i samlede doser mot placebo: systolisk blodtrykk -8,1 mot -1,3 mmHg, triglyserider -27,6 mot -6,3 prosent, ikke-HDL-kolesterol -11,3 mot -1,8 prosent, HDL-kolesterol +7,9 mot +0,3 prosent og fastende insulin -46,9 mot -9,7 prosent [1]. I SURMOUNT-1 til -3 sank blodtrykket i gjennomsnitt 7/4 mmHg [1]. Hvis det pågår blodtrykksbehandling, må den vurderes på nytt når vekten synker; se Hypertensjon.

Forebygging av type 2-diabetes (SURMOUNT-1, tre år)

Av de 2 539 hadde 1 032 prediabetes og ble fulgt i 176 uker, etterfulgt av 17 uker uten behandling [3].

Preparatomtalen oppgir noe andre tall (1,2 mot 12,6 prosent progresjon til diabetes, og normoglykemi hos 94,5 mot 60,4 prosent ved uke 176) avhengig av analysemetode [1]. NNT for å forhindre en diabetesdiagnose i løpet av tre år er cirka 8-9 (egen beregning ut fra [3]). Studien kan ikke skille effekten av vektreduksjonen fra eventuelle direkte effekter på glukoseomsetningen. Prediabetes og forebygging er beskrevet i Prediabetes: diagnostikk og forebygging av type 2-diabetes.

SURMOUNT-2: fedme og type 2-diabetes

I SURMOUNT-2 ble 938 pasienter med type 2-diabetes (gjennomsnittlig HbA1c 8,0 prosent) og BMI minst 27 randomisert til 10 mg, 15 mg eller placebo i 72 uker [4]. Vektendringen var -12,8 og -14,7 prosent mot -3,2 prosent, med forskjeller mot placebo på -9,6 prosentpoeng (95 % KI -11,1 til -8,1) og -11,6 (-13,0 til -10,1). Minst 5 prosent vektreduksjon ble nådd av 79-83 prosent mot 32 prosent [4]. Ifølge preparatomtalen sank HbA1c med 2,0-2,1 prosentpoeng mer enn placebo, og 90 prosent nådde HbA1c under 7,0 prosent [1].

Den mindre vektreduksjonen ved diabetes sammenlignet med SURMOUNT-1 (cirka 6 prosentpoeng ved 15 mg) er et mønster som sees for flere inkretinlegemidler, men sammenligningen mellom ulike studier er usikker fordi populasjonene er forskjellige. Hypoglykemi (blodglukose under 3,0 mmol/L) forekom hos 4,2 prosent mot 1,3 prosent med placebo, og hos 10,3 prosent blant dem som også fikk insulinsekretagoger (sulfonylurea) mot 2,1 prosent uten [1]. Studien ved diabetes og fedme bør leses sammen med Type 2-diabetes: andrelinjes legemiddelbehandling og med Type 2-diabetes. Sammenligningen mot semaglutid ved type 2-diabetes (SURPASS-2, 40 uker, åpen) viste HbA1c-reduksjon på 2,01, 2,24 og 2,30 prosentpoeng med 5, 10 og 15 mg mot 1,86 med semaglutid 1 mg, og henholdsvis 1,9, 3,6 og 5,5 kg større vektreduksjon [12].

SURMOUNT-3 og -4: etter livsstilsbehandling og ved fortsatt behandling

I SURMOUNT-3 gjennomgikk deltakerne først 12 ukers intensiv livsstilsbehandling med lavkaloridiett; de som hadde gått ned minst 5 prosent ble randomisert til tirzepatid i maksimalt tolerert dose (10 eller 15 mg) eller placebo [5]. Ytterligere vektendring over 72 uker var -18,4 prosent mot +2,5 prosent (forskjell -20,8 prosentpoeng, 95 % KI -23,2 til -18,5), og 87,5 prosent mot 16,5 prosent gikk ytterligere ned minst 5 prosent [5]. Livsstilsfasen ga i gjennomsnitt 6,9 prosent vektreduksjon [20]. Tolkning: tirzepatid gir klinisk nytte utover intensiv livsstilsbehandling, og at man har lykkes med livsstil er ikke noen grunn til å avstå.

SURMOUNT-4 er en seponeringsstudie. Etter 36 ukers åpen tirzepatid (gjennomsnittlig vektreduksjon 20,9 prosent) ble 670 pasienter randomisert til fortsatt behandling eller placebo i 52 uker [6].

Placebogruppen tok altså igjen drøyt halvparten (11,0 av 20,9 prosentpoeng) av den tapte vekten i løpet av ett år, men lå fortsatt under utgangsvekten (egen beregning ut fra [6]). Dette stemmer med en oppsummering av åtte randomiserte studier (2 372 deltakere, med GLP-1-legemidler inkludert liraglutid), der vektøkningen etter seponering av semaglutid eller tirzepatid i gjennomsnitt var 9,7 kg og proporsjonal med den opprinnelige vektreduksjonen [24]. Vedlikeholdsbehandling er videre beskrevet i Vektøkning og vedlikeholdsbehandling ved fedme.

SURMOUNT-MAINTAIN: redusert dose som alternativ

Fase 3b-studien som ble publisert i 2026 undersøkte om en dosereduksjon kan være et alternativ til seponering. Etter 60 ukers åpen behandling med maksimalt tolerert dose ble 378 deltakere randomisert (3:3:2) til fortsatt maksimal dose, reduksjon til 5 mg eller placebo i 52 uker; redningsbehandling med tirzepatid kunne gis hvis vektøkningen oversteg 50 prosent [8].

Reduksjon til 5 mg bevarte altså en betydelig del av effekten, men ikke hele, og hver fjerde pasient (25 prosent) trengte redningsbehandling. Forfatterne beskriver dosereduksjon som et mulig alternativ til seponering med individuell variasjon [8]. Studien er publisert nylig, og en rettelse er utgitt i tidsskriftet; bekreftende data etterlyses før redusert vedlikeholdsdose kan regnes som standard.

SURMOUNT-5: tirzepatid mot semaglutid

SURMOUNT-5 er den eneste randomiserte direkte sammenligningen ved fedme. Den randomiserte 751 voksne uten diabetes til tirzepatid (10 eller 15 mg) eller semaglutid (1,7 eller 2,4 mg) én gang i uken i 72 uker, åpent, med maksimalt tolerert dose [7].

Studien var åpen, produsentfinansiert og kortere enn 2 år, og den sammenlignet maksimalt tolerert dose. Forskjellen er likevel i samsvar med nettverksmetaanalyser: i en BMJ-oversikt over 262 studier (19 legemidler) var vektendringen etter ett år sammenlignet med kun livsstilsbehandling -14,9 prosent (95 % KI -16,0 til -13,9) med tirzepatid og -9,8 prosent (-10,6 til -9,1) med subkutan semaglutid [17]. Samme oversikt viser at større effekt generelt følges av flere bivirkninger og avbrudd [17].

SURMOUNT-OSA: søvnapné

SURMOUNT-OSA består av to fase 3-studier med 469 voksne med moderat til alvorlig OSA (AHI over 15) og fedme, uten diabetes. I studie 1 deltok pasienter som ikke brukte PAP-behandling (overtrykksbehandling), i studie 2 pasienter med PAP. Alle fikk maksimalt tolerert dose (10 eller 15 mg) eller placebo i 52 uker [1, 9].

AHI-verdiene i tabellen stammer fra originalpublikasjonen (behandlingsregime-estimand), øvrige rader fra preparatomtalen (effekt-estimand). Preparatomtalen påpeker at ingen konklusjoner om ekstra nytte av tirzepatid oppå PAP kan trekkes fra studie 2, siden PAP ble satt på pause 7 dager før målingen [1]. Beslutning om fortsatt PAP-behandling bør likevel fattes ut fra ny søvnapnéregistrering og symptomer (ekspertvurdering). Se Obstruktiv søvnapné og STOP-Bang for screening.

SUMMIT: hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon

SUMMIT randomiserte 731 pasienter med hjertesvikt (New York Heart Association, NYHA, klasse II-IV), ejeksjonsfraksjon minst 50 prosent og BMI minst 30 til tirzepatid (opptil 15 mg) eller placebo. Medianoppfølgingen var 104 uker [10].

Nytten ble drevet av færre hjertesvikthendelser (sykehusinnleggelse 3,3 mot 7,1 prosent [1]), mens dødeligheten av hjerte- og karsykdom numerisk var høyere med tirzepatid, uten statistisk sikkerhet og med få hendelser. Antallet hendelser var lite, noe ADA også påpeker [19]. NNT for den sammensatte primære effekten er cirka 19 over median 2 år (egen beregning ut fra [10]). Disse dataene er viktige hos pasienter med fedme og HFpEF, men studien bør leses med disse begrensningene; se Hjertesvikt.

Kardiovaskulære utfall og SURPASS-CVOT

SURPASS-CVOT gjaldt pasienter med type 2-diabetes og aterosklerotisk sykdom (gjennomsnittlig BMI 32,6), ikke primært fedme. Tirzepatid (opptil 15 mg) ble sammenlignet med dulaglutid 1,5 mg. Det primære utfallet (død av hjerte- og karsykdom, hjerteinfarkt eller hjerneslag) inntraff hos 12,2 prosent mot 13,1 prosent (HR 0,92; 95,3 % KI 0,83-1,01), noe som viste ikke-underlegenhet (p = 0,003) men ikke overlegenhet (p = 0,09) [11]. Sammenligningen mot en aktiv kontroll som i seg selv reduserer kardiovaskulære hendelser, og fraværet av placebo, gjør at effekten mot ingen behandling ikke kan avleses direkte. I de tre placebokontrollerte SURMOUNT-studiene (1 til 3) inntraff få kardiovaskulære hendelser vurdert av uavhengig komité, 17 med tirzepatid mot 10 med placebo, og studiene var ikke dimensjonert for å vurdere kardiovaskulær risiko [1].

SURMOUNT-MMO er en hendelsesstyrt studie med omtrent 15 000 deltakere med BMI minst 27, uten diabetes, med etablert hjerte- og karsykdom eller flere risikofaktorer. Primært mål er en sammensetning av ikke-fatalt hjerteinfarkt, ikke-fatalt hjerneslag, koronar revaskularisering, hjertesvikthendelse eller død [14]. Resultater er ikke rapportert på tidspunktet for denne gjennomgangen. Inntil videre er kardiovaskulær forebygging med tirzepatid ved fedme uten diabetes en ekstrapolering fra endringer i risikofaktorer, mens semaglutid har utfallsdata. BMJ-oversikten konstaterer at subkutan semaglutid var det eneste legemidlet forbundet med lavere totaldødelighet (RR 0,81) og hjerteinfarkt (RR 0,72), mens både semaglutid (RR 0,43) og tirzepatid (RR 0,49, KI 0,27-0,88) reduserte hjertesvikt [17]. Se Fedmerelatert komorbiditet og kardiovaskulær risiko.

Leversykdom

I fase 2-studien SYNERGY-NASH med biopsiverifisert MASH og fibrose F2-F3 var andelen med resolusjon av MASH uten forverret fibrose 44, 56 og 62 prosent med 5, 10 og 15 mg mot 10 prosent med placebo. Forbedring av minst ett fibrosestadium ble sett hos 51-55 prosent mot 30 prosent [13]. Dette ligger utenfor preparatomtalens indikasjon og bygger på en mindre fase 2-studie; leverrisiko vurderes i fedmeutredningen, for eksempel med FIB-4.

Kroppssammensetning

Vektreduksjon med tirzepatid består for det meste av fettmasse, inkludert visceralt fett, men en del er magert vev [1]. I delstudien med dobbeltenergi røntgenabsorpsjonsmetri (DXA) i SURMOUNT-1 (160 deltakere) var omtrent 75 prosent av tapt vekt fettmasse og 25 prosent fettfri masse, i samme proporsjon som med placebo [15]. ADA angir at tap av fettfri masse utgjør 25-30 prosent av total vektreduksjon med GLP-1-baserte legemidler [19]. En systematisk oversikt fra 2026 over 35 studier fant at muskelrelaterte indekser sto for median 28,3 prosent av vektreduksjonen (IQR 15,9-39,9), at nivået oversteg referanseverdien på 25 prosent i omtrent to tredjedeler av inkretinstudiene, at tilsvarende tap sees ved ikke-farmakologisk vektreduksjon, og at ingen studie har rapportert objektive funksjonsmål [16]. BMJ-oversikten angir at tirzepatid reduserte fettmassen mest (25,7 prosent) og magert vev mest (8,3 prosent) [17].

Det betyr at andelen magert vev i vektreduksjonen er i store trekk uendret, men at det absolutte tapet blir større når den totale vektreduksjonen er stor. Forebyggende råd (tilstrekkelig proteininntak, styrketrening) er fysiologisk rimelige og fremheves særlig for eldre og sarkopene pasienter, men randomiserte data som viser bevart funksjon mangler [16]. Se Livsstilsbehandling ved fedme.

Eldre

I en post hoc-analyse over SURMOUNT-1 til -5, SURMOUNT-OSA og SUMMIT (deltakere 65 år og eldre sammenlignet med yngre) var effekt og bivirkningsmønster sammenlignbare, uten klinisk betydningsfulle forskjeller i fall, brudd, pankreatitt eller gallblærerelaterte hendelser [23]. Data over 85 år er svært begrensede [1].

Effektmodifikatorer

Ifølge preparatomtalen ble effekten på vektkontroll ikke påvirket av alder, kjønn, etnisitet, region, BMI ved start eller forekomst av prediabetes [1]. Andelen som ikke når 5 prosent vektreduksjon er liten: 85-91 prosent nådde målet i SURMOUNT-1 [2]. Hos pasienter med tydelig manglende respons bør etterlevelse, dosering, injeksjonsteknikk og spiseatferd gjennomgås, i tillegg til sekundære årsaker og legemidler som gir vektøkning (ekspertvurdering). Dette behandles i Oppfølging av GLP-1-behandling ved fedme: effektevaluering og utilstrekkelig effekt.

Sammenligning med andre GLP-1-baserte legemidler

Legemiddelmonografiene finnes for tirzepatid, semaglutid og liraglutid. Søsterartikkelen om Wegovy (semaglutid) ved fedme beskriver den nærmeste sammenligningen, og beslutningsstøtte ved valg finnes i artikkelen om legemiddelvalg.

Forskjellen i vektreduksjon avgjør ikke alene valget. Utfallsdata, tilgang og pris, toleranse, pasientens preferanse for administrering og komorbiditet har betydning. Ved samtidig søvnapné eller HFpEF finnes det særskilt evidens for tirzepatid, og ved etablert hjerte- og karsykdom uten diabetes finnes det utfallsevidens for semaglutid.

{
  "$schema": "https://vega.github.io/schema/vega-lite/v5.json",
  "description": "Gjennomsnittlig vektendring i prosent i SURMOUNT-1, SURMOUNT-2 og SURMOUNT-5, behandlingsregime-estimand.",
  "width": "container",
  "height": 340,
  "config": {"view": {"stroke": null}},
  "data": {
    "values": [
      {"rad": "SURMOUNT-1 placebo", "studie": "SURMOUNT-1 (uten diabetes)", "vikt": -3.1, "etikett": "-3,1"},
      {"rad": "SURMOUNT-1 tirzepatid 5 mg", "studie": "SURMOUNT-1 (uten diabetes)", "vikt": -15.0, "etikett": "-15,0"},
      {"rad": "SURMOUNT-1 tirzepatid 10 mg", "studie": "SURMOUNT-1 (uten diabetes)", "vikt": -19.5, "etikett": "-19,5"},
      {"rad": "SURMOUNT-1 tirzepatid 15 mg", "studie": "SURMOUNT-1 (uten diabetes)", "vikt": -20.9, "etikett": "-20,9"},
      {"rad": "SURMOUNT-2 placebo", "studie": "SURMOUNT-2 (type 2-diabetes)", "vikt": -3.2, "etikett": "-3,2"},
      {"rad": "SURMOUNT-2 tirzepatid 10 mg", "studie": "SURMOUNT-2 (type 2-diabetes)", "vikt": -12.8, "etikett": "-12,8"},
      {"rad": "SURMOUNT-2 tirzepatid 15 mg", "studie": "SURMOUNT-2 (type 2-diabetes)", "vikt": -14.7, "etikett": "-14,7"},
      {"rad": "SURMOUNT-5 semaglutid", "studie": "SURMOUNT-5 (direkte sammenligning)", "vikt": -13.7, "etikett": "-13,7"},
      {"rad": "SURMOUNT-5 tirzepatid", "studie": "SURMOUNT-5 (direkte sammenligning)", "vikt": -20.2, "etikett": "-20,2"}
    ]
  },
  "encoding": {
    "y": {"field": "rad", "type": "nominal", "sort": ["SURMOUNT-1 placebo", "SURMOUNT-1 tirzepatid 5 mg", "SURMOUNT-1 tirzepatid 10 mg", "SURMOUNT-1 tirzepatid 15 mg", "SURMOUNT-2 placebo", "SURMOUNT-2 tirzepatid 10 mg", "SURMOUNT-2 tirzepatid 15 mg", "SURMOUNT-5 semaglutid", "SURMOUNT-5 tirzepatid"], "title": null, "axis": {"labelFontSize": 13, "labelLimit": 240}},
    "x": {"field": "vikt", "type": "quantitative", "scale": {"domain": [-25, 0]}, "title": "Vektendring (%)", "axis": {"labelFontSize": 12, "titleFontSize": 13, "tickCount": 6, "grid": false}}
  },
  "layer": [
    {
      "mark": {"type": "bar", "cornerRadiusEnd": 3},
      "encoding": {
        "color": {
          "field": "studie",
          "type": "nominal",
          "scale": {"domain": ["SURMOUNT-1 (uten diabetes)", "SURMOUNT-2 (type 2-diabetes)", "SURMOUNT-5 (direkte sammenligning)"], "range": ["#149e61", "#b0442c", "#3b6fb6"]},
          "legend": {"title": null, "orient": "top", "labelFontSize": 13}
        },
        "tooltip": [
          {"field": "rad", "type": "nominal", "title": "Gruppe"},
          {"field": "etikett", "type": "nominal", "title": "Vektendring (%)"}
        ]
      }
    },
    {
      "mark": {"type": "text", "align": "left", "baseline": "middle", "dx": 5, "fontSize": 12, "fontWeight": "bold", "color": "#ffffff"},
      "encoding": {"text": {"field": "etikett"}}
    }
  ]
}

Figur: Gjennomsnittlig vektendring i tre SURMOUNT-studier etter hovedanalysen i originalpublikasjonene (alle randomiserte). Studiene har ulike populasjoner og er ikke direkte sammenlignbare annet enn innenfor hvert panel; SURMOUNT-5 er den eneste direkte sammenligningen mellom tirzepatid og semaglutid [2, 4, 7].

Bivirkninger og sikkerhet

Gastrointestinale bivirkninger

Gastrointestinale bivirkninger er vanlige, doserelaterte og konsentrert til opptrappingen [1, 18].

Oppkast, magesmerter og forstoppelse er "svært vanlige" i vektkontrollstudiene [1]. Hendelsene er oftest milde (60,8 prosent) eller moderate (34,6 prosent) [1]. NNH for kvalme på 10 mg er cirka 4 (egen beregning ut fra [1]). I en analyse av SURMOUNT-1 til -4 oppga 27,8-72,8 prosent gastrointestinale bivirkninger med tirzepatid mot 12,2-32,5 prosent med placebo, og 1,0-10,5 prosent avbrøt på grunn av dem; vektreduksjonen var lik hos dem som hadde og ikke hadde kvalme, og oppkast og diaré forklarte høyst 3,1 prosent av total vektreduksjon [18]. Bivirkningene er altså ikke en forutsetning for effekt.

Håndteringen (kostråd, langsommere opptrapping, symptomatisk behandling) er beskrevet i Kvalme, oppkast, forstoppelse og diaré ved GLP-1-behandling: forebygging og håndtering. Oppkast og diaré kan føre til dehydrering og forverret nyrefunksjon, inkludert akutt nyresvikt; pasienten skal informeres om å drikke tilstrekkelig, og eldre er særlig utsatt [1]. Se Akutt nyreskade.

Øvrige bivirkninger

Klinisk innebærer det at pasienten skal vite at kraftige magesmerter som stråler mot ryggen eller i høyre øvre del av magen skal føre til umiddelbar kontakt, noe som aktualiserer Akutt og kronisk pankreatitt og Gallestein: diagnostikk og behandling.

Narkose, sedering og kirurgi

Preparatomtalen advarer om at pulmonal aspirasjon er rapportert hos pasienter som får GLP-1-reseptoragonister og gjennomgår generell anestesi eller dyp sedering, på grunn av forsinket magetømming [1]. En amerikansk veiledning fra flere fagforeninger (gastroenterologer, bariatriske kirurger, anestesiologer og flere andre) er en veiledning snarere enn en evidensbasert retningslinje [22]:

Praktisk innebærer det at anestesien bør få vite at pasienten behandles med tirzepatid, og at opptrappingsfasen er den mest risikofylte tiden. Se Preoperativ vurdering før ikke-kardiale operasjoner og Diabetes ved faste og før operasjon.

Interaksjoner

Forsinket magetømming senker Cmax og forsinker tmax for perorale legemidler, mest i begynnelsen og etter doseøkning. Preparatomtalen anbefaler overvåking ved smal terapeutisk indeks (warfarin, digoksin), særlig ved innsetting og doseøkning, og at man tar hensyn til forsinket effekt for legemidler der rask effekt er viktig [1]. Paracetamolabsorpsjonen ble påvirket av en enkeltdose (Cmax -50 prosent) men ikke etter fire ukedoser, og ingen dosejustering er nødvendig [1].

Orale prevensjonsmidler: etter en enkeltdose på 5 mg sank Cmax for etinylestradiol med 59 prosent og AUC med 20 prosent, noe preparatomtalen ikke vurderer som klinisk relevant og ikke krever dosejustering for [1]. ADA anbefaler derimot, med henvisning til amerikansk produktinformasjon, bytte til ikke-oral metode eller tillegg av barrieremetode i 4 uker etter start og i 4 uker etter hver doseøkning [19]. Forskjellen mellom produkttekstene bør forklares for pasienten, og ved oppkast eller alvorlig diaré er opptaket av p-piller usikkert uavhengig av legemiddel (klinisk vurdering). Se Antikonsepsjon og veiledning om prevensjon.

Ved insulin eller sulfonylurea ved type 2-diabetes skal det vurderes å redusere dosen, insulin trinnvis; se glimepirid og insulin glargin. Metformin og SGLT2-hemmere kan beholdes uendret [1]; se metformin.

Graviditet, amming og fertilitet

Tirzepatid anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Behandlingen skal seponeres hvis pasienten ønsker å bli gravid eller blir gravid, og minst 1 måned før planlagt graviditet på grunn av den lange halveringstiden. Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon. Vektreduksjon kan øke fertiliteten, for eksempel ved polycystisk ovariesyndrom (PCOS), og veiledning om pålitelig prevensjon bør gis til alle fertile kvinner uavhengig av tidligere fertilitet [19]. Etter 5 mg kunne tirzepatid i morsmelk ikke påvises eller var svært lavt, og bruk kan vurderes under amming [1]. Dyrestudier viste redusert fostervekst og fosteravvik ved eksponering under maksimal human dose [1]. Se Type 1- og type 2-diabetes under graviditet.

Særskilte situasjoner

Oppfølging

Preparatomtalen krever spesifikk oppfølging bare på noen punkter: pasienter med diabetisk retinopati skal følges nøye, warfarin og digoksin overvåkes, blodglukose måles ved kombinasjon med insulin eller sulfonylurea, og symptomer på pankreatitt skal etterspørres [1]. Resten av oppfølgingen nedenfor er ekspertvurdering.

Evaluering av effekt, definisjon av utilstrekkelig respons og plan for vedlikehold behandles i Oppfølging av GLP-1-behandling ved fedme: effektevaluering og utilstrekkelig effekt. Siden fedme er en kronisk sykdom anbefaler ADA at behandlingen fortsetter etter at målene er nådd, fordi seponering ofte gir vektøkning og forverring av kardiometabolske risikofaktorer [19]. Samme retning sees i den kanadiske retningslinjen [20] og i WHOs anbefaling om langvarig behandling [21].

Omstridte punkter og kunnskapshull

• Harde utfall uten diabetes. Noen placebokontrollert utfallsstudie er ennå ikke rapportert ved fedme uten diabetes (SURMOUNT-MMO pågår) [14]. SURPASS-CVOT sammenlignet med dulaglutid og gjaldt diabetes [11].
• Produsentfinansiering og åpent design. Den eneste direkte sammenligningen med semaglutid (SURMOUNT-5) var åpen og produsentfinansiert [7].
• Estimand. Forskjellen mellom behandlingsregime-estimand og effekt-estimand gjør at tall for samme studie varierer med 1-2 prosentpoeng for tirzepatid (og mer ved avbrudd) [1, 2, 5].
• Livskvalitet. BMJ-oversikten fant at ingen legemidler forbedret livskvaliteten utover terskelen for minste betydningsfulle forskjell, til tross for tydelige forbedringer i sykdomsspesifikke mål i enkeltstudier [17].
• Optimal vedlikeholdsdose. SURMOUNT-MAINTAIN antyder at en redusert dose bevarer en del av effekten, men ikke hele [8]. Ingen studie har undersøkt tilfeldig valg av dose ut fra respons.
• Magert vev og funksjon. Ingen studie har rapportert objektive funksjonsmål i forbindelse med tap av fettfri masse [16].
• Langtidssikkerhet. Den lengste randomiserte oppfølgingen er tre år [3].
• Seponering. Etter seponering går en stor del av vekten tilbake [6, 24].
• Publiserte rettelser. Rettelser er publisert for SURMOUNT-3, SURMOUNT-OSA, SURMOUNT-MAINTAIN og SYNERGY-NASH [5, 8, 9, 13]. Tallene i denne artikkelen stemmer med respektive publiserte sammendrag, men innholdet i rettelsene har ikke kunnet vurderes i detalj.

Tilgjengelighet og subsidiering i Sverige

Mounjaro er godkjent i EU (sentral prosedyre) med begge indikasjonene og er reseptbelagt. Legemidlet står under utvidet overvåking, og mistenkte bivirkninger skal rapporteres [1]. Hvilke pennestyrker, pakninger og former som finnes i Sverige, samt subsidiering (förmån) og pris, kan endres raskt: kontroller aktuell status i FASS og hos TLV.

Av de appetittregulerende legemidlene inngår ingen i den svenske legemiddelformånen (subsidieordningen); Socialstyrelsens nasjonale retningslinjer for omsorg ved fedme fra 2023 angir at bare orlistat kan forskrives innenfor formånen, at retningslinjene derfor ikke gir anbefalinger om de øvrige legemidlene, og at de oppdateres hvis flere fedmelegemidler inkluderes. Tirzepatid nevnes ikke i dokumentet [26]. TLV (det svenske Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket) besluttet 19. februar 2026 at Wegovy ved fedme ikke skal inngå i høykostnadsbeskyttelsen (högkostnadsskyddet) i Sverige, med begrunnelse at kostnaden risikerer å bli for høy og at det ikke er mulig å sikre at behandlingen når pasientene med størst behov (nyheten ble publisert 23. februar 2026) [27]. Beslutningen er anket til den svenske forvaltningsdomstolen (förvaltningsrätten). Lilly har søkt om subsidiering av Mounjaro ved fedme, og en søknad for type 2-diabetes fra 2024 er under behandling hos TLV. Ved fedme uten type 2-diabetes må kostnaden derfor antas å bæres av pasienten. Status endres ofte; kontroller TLV og FASS før forskrivning.

Legemiddelmonografien for tirzepatid oppsummerer dosering, interaksjoner og forskrivningsspørsmål, og oversikten Farmakologisk behandling av fedme og Fedme og medisinsk vektbehandling plasserer tirzepatid i sin sammenheng. Utredning av hele pasienten inngår i Laboratorieutredning og screening ved fedme og Fedme: definisjon, klassifikasjon og epidemiologi.

Kilder

1. Eli Lilly Nederland B.V. Mounjaro (tirzepatid) injektionsvätska, lösning i förfylld injektionspenna, KwikPen och injektionsflaska. Produktresumé (svensk version läst 2026-10-29, EU/1/22/1685), Europeiska läkemedelsmyndigheten (EMA).
2. Jastreboff AM, Aronne LJ, Ahmad NN et al. Tirzepatide Once Weekly for the Treatment of Obesity. New England Journal of Medicine 2022. PMID: 35658024
3. Jastreboff AM, le Roux CW, Stefanski A et al. Tirzepatide for Obesity Treatment and Diabetes Prevention. New England Journal of Medicine 2025. PMID: 39536238
4. Garvey WT, Frias JP, Jastreboff AM et al. Tirzepatide once weekly for the treatment of obesity in people with type 2 diabetes (SURMOUNT-2): a double-blind, randomised, multicentre, placebo-controlled, phase 3 trial. Lancet 2023. PMID: 37385275
5. Wadden TA, Chao AM, Machineni S et al. Tirzepatide after intensive lifestyle intervention in adults with overweight or obesity: the SURMOUNT-3 phase 3 trial. Nature Medicine 2023. PMID: 37840095
6. Aronne LJ, Sattar N, Horn DB et al. Continued Treatment With Tirzepatide for Maintenance of Weight Reduction in Adults With Obesity: The SURMOUNT-4 Randomized Clinical Trial. JAMA 2024. PMID: 38078870
7. Aronne LJ, Horn DB, le Roux CW et al. Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity. New England Journal of Medicine 2025. PMID: 40353578
8. Horn DB, Aronne LJ, Wharton S et al. Tirzepatide for maintenance of bodyweight reduction in people with obesity in the USA (SURMOUNT-MAINTAIN): a multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled trial. Lancet 2026. PMID: 42119587
9. Malhotra A, Grunstein RR, Fietze I et al. Tirzepatide for the Treatment of Obstructive Sleep Apnea and Obesity. New England Journal of Medicine 2024. PMID: 38912654
10. Packer M, Zile MR, Kramer CM et al. Tirzepatide for Heart Failure with Preserved Ejection Fraction and Obesity. New England Journal of Medicine 2025. PMID: 39555826
11. Nicholls SJ, Pavo I, Bhatt DL et al. Cardiovascular Outcomes with Tirzepatide versus Dulaglutide in Type 2 Diabetes. New England Journal of Medicine 2025. PMID: 41406444
12. Frías JP, Davies MJ, Rosenstock J et al. Tirzepatide versus Semaglutide Once Weekly in Patients with Type 2 Diabetes. New England Journal of Medicine 2021. PMID: 34170647
13. Loomba R, Hartman ML, Lawitz EJ et al. Tirzepatide for Metabolic Dysfunction-Associated Steatohepatitis with Liver Fibrosis. New England Journal of Medicine 2024. PMID: 38856224
14. Lam CSP, Rodriguez A, Aminian A et al. Tirzepatide for reduction of morbidity and mortality in adults with obesity: rationale and design of the SURMOUNT-MMO trial. Obesity 2025. PMID: 40545827
15. Look M, Dunn JP, Kushner RF et al. Body composition changes during weight reduction with tirzepatide in the SURMOUNT-1 study of adults with obesity or overweight. Diabetes, Obesity and Metabolism 2025. PMID: 39996356
16. Batsis JA, Gavras A, Gross DC et al. Effect of Incretin-Based and Nonpharmacologic Weight Loss on Body Composition: A Systematic Review. Annals of Internal Medicine 2026. PMID: 41996180
17. Nong K, Shi Q, Xie X et al. Comparative effects of drugs for adults with overweight or obesity: systematic review and network meta-analysis. BMJ 2026. PMID: 42419792
18. Rubino DM, Pedersen SD, Connery L et al. Gastrointestinal tolerability and weight reduction associated with tirzepatide in adults with obesity or overweight with and without type 2 diabetes in the SURMOUNT-1 to -4 trials. Diabetes, Obesity and Metabolism 2025. PMID: 39789843
19. American Diabetes Association Professional Practice Committee for Obesity. Pharmacologic treatment of obesity in adults: Standards of care in overweight and obesity. BMJ Open Diabetes Research and Care 2026. PMID: 41529914
20. Pedersen SD, Manjoo P, Dash S et al. Pharmacotherapy for obesity management in adults: 2025 clinical practice guideline update. CMAJ 2025. PMID: 40789597
21. Celletti F, Farrar J, De Regil L. World Health Organization Guideline on the Use and Indications of Glucagon-Like Peptide-1 Therapies for the Treatment of Obesity in Adults. JAMA 2026. PMID: 41324410
22. Kindel TL, Wang AY, Wadhwa A et al. Multi-society clinical practice guidance for the safe use of glucagon-like peptide-1 receptor agonists in the perioperative period. Surgical Endoscopy 2025. PMID: 39370500
23. Alfaris N, Kushner RF, Li J et al. Tirzepatide for Obesity in Adults 65 Years and Older: A Post Hoc Analysis of the SURMOUNT and SUMMIT Clinical Trials. Diabetes, Obesity and Metabolism 2026. PMID: 42303274
24. Berg S, Stickle H, Rose SJ et al. Discontinuing glucagon-like peptide-1 receptor agonists and body habitus: A systematic review and meta-analysis. Obesity Reviews 2025. PMID: 40186344
25. Osorio Manyari AA, Armas Alvarez AL, Osorio Manyari JD et al. Effects of Semaglutide and Tirzepatide on Recurrent Weight Gain After Bariatric Surgery: A Systematic Review and Meta-analysis. Obesity Surgery 2025. PMID: 41313431
26. Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid obesitas: Prioriteringsstöd till beslutsfattare och chefer. 2023.
27. Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket. TLV subventionerar inte läkemedlet Wegovy för behandling av obesitas. Beslut 2026-02-19, nyhet 2026-02-23.