To situasjoner forveksles ofte: substitusjon ved binyrebarksvikt (må økes ved stress) og farmakologisk antiinflammatorisk behandling (skal trappes ned kontrollert). Håndteringen er motsatt.
Ekvivalente doser
| Preparat | Ekvivalent glukokortikoiddose | Mineralkortikoid effekt | Biologisk halveringstid |
|---|---|---|---|
| Hydrokortison (kortisol) | 20 mg | Uttalt | Kort, 8-12 timer |
| Prednisolon | 5 mg | Moderat | Middels lang, 12-36 timer |
| Metylprednisolon | 4 mg | Lav | Middels lang |
| Betametason | 0,6 mg | Ingen | Lang, 36-54 timer |
| Deksametason | 0,75 mg | Ingen | Lang, 36-54 timer |
Ekvivalensene gjelder antiinflammatorisk effekt. De sier ingenting om mineralkortikoid effekt eller om HPA-aksesuppresjon, der lang halveringstid gir mer uttalt suppresjon.
Stressdose ved kjent binyrebarksvikt
En pasient med primær binyrebarksvikt (Addison), sekundær binyrebarksvikt eller langvarig kortisonbehandling kan ikke øke sin egen kortisolproduksjon.
| Situasjon | Tiltak |
|---|---|
| Feber, infeksjon, gastroenteritt i hjemmet | Doble eller tredoble den perorale døgndosen under sykdomsdøgnene (pasientens sykdomsregler) |
| Oppkast eller diaré, klarer ikke å beholde tabletter | Parenteralt hydrokortison. Pasienten skal ha akuttsprøyte hjemme |
| Akutt sykdom, traume, kirurgi | Hydrokortison parenteralt, dose etter lokal prosedyre. Vanligvis bolus fulgt av gjentatte doser eller infusjon |
| Mistenkt binyrebarkkrise | Gi kortison umiddelbart. Vent ikke på prøvesvar. Ta S-kortisol og ACTH først dersom det ikke forsinker behandlingen. I tillegg væske og glukose |
Binyrebarkkrise: hypotensjon som ikke responderer på væske, magesmerter, oppkast, feber, hyponatremi, hyperkalemi, hypoglykemi. Gi hydrokortison og isoton krystalloid. Nøyaktige doser etter lokal prosedyre.
Nedtrapping etter farmakologisk behandling
| Behandlingslengde og dose | Risiko for HPA-suppresjon | Nedtrapping |
|---|---|---|
| <3 uker, uansett dose | Lav | Kan avsluttes direkte |
| >3 uker, prednisolon <5 mg/døgn | Lav til moderat | Kan som oftest avsluttes uten lang nedtrapping |
| >3 uker, prednisolon ≥5 mg/døgn | Betydelig | Gradvis nedtrapping. Raskere ned til fysiologisk nivå, deretter langsomt |
| Måneder til år | Uttalt | Langsom nedtrapping, ofte over måneder. Vurder ACTH-test før seponering |
Under og etter nedtrapping: pasienten skal informeres om stressdosereglene og om symptomer på binyrebarksvikt.
Profylakse ved lengre kortisonbehandling
| Risiko | Tiltak |
|---|---|
| Osteoporose | Kalsium og D-vitamin. Bisfosfonat ved lengre behandling og risikofaktorer, etter retningslinje |
| Hyperglykemi | Glukosemåling, framfor alt om ettermiddagen og kvelden. Se hurtigguiden om insulin på sengepost |
| Ulcus | Protonpumpehemmer ved samtidig NSAID eller ulcusanamnese, ikke rutinemessig |
| Infeksjon | Vurder Pneumocystis-profylakse ved høye doser over lang tid, etter lokal prosedyre |
| Psykiske symptomer | Søvnforstyrrelse, hypomani, konfusjon. Vanligst tidlig og ved høye doser |
| Muskelsvakhet | Steroidmyopati, proksimal svakhet |
Røde flagg og fallgruver
- Å seponere kortison brått etter lengre tids behandling.
- Å ikke gi stressdose til en pasient med binyrebarksvikt ved akutt sykdom.
- Å forveksle deksametason 0,75 mg med prednisolon 0,75 mg. Deksametason er omtrent sju ganger mer potent.
- Å gi morgendosen sent på dagen; det gir søvnforstyrrelse og kraftigere HPA-suppresjon.
- Inhalasjons- og lokalsteroider i høy dose kan også gi systemisk suppresjon.
- Kortison maskerer feber og peritonitt. Buken hos en kortisonbehandlet pasient kan være stille tross perforasjon.
Kilder
- Norsk legemiddelhåndbok, binyrebarkhormoner.
- Norsk elektronisk legehåndbok, binyrebarksvikt og addisonkrise.