SYNTAX Score

Den anatomiske SYNTAX-skåren beregnes i det offisielle nettverktøyet på syntaxscore.org.

SYNTAX-skåren er et semikvantitativt skåringssystem som er utviklet for å vurdere kompleksiteten av koronarsykdom og for å veilede valget mellom perkutan koronar intervensjon (PCI) og aortokoronar bypasskirurgi (CABG). Verktøyet er utarbeidet ved ekspertkonsensus og validert i SYNTAX-studien. Det vurderer angiografiske kjennetegn for å predikere kliniske utfall og støtte individualiserte behandlingsbeslutninger.

SYNTAX-skåren ble utviklet for å dekke behovet for en standardisert metode til å vurdere den anatomiske kompleksiteten ved koronarsykdom, særlig hos pasienter med flerkarsykdom eller sykdom i venstre hovedstamme. Den integrerer flere variabler: antall lesjoner, lesjonenes lokalisasjon og spesifikke kjennetegn som bifurkasjoner, kroniske totalokklusjoner (CTO), forkalkning og trombemasse. Faktorene vektes og summeres til en totalskår, som stratifiserer pasientene i lav, intermediær og høy risiko.

Klinisk bruk

SYNTAX-skåren brukes først og fremst til å:

  • Veilede revaskulariseringsstrategien: pasienter med lav skår (≤22) anbefales ofte PCI, mens pasienter med høy skår (≥33) vanligvis anbefales CABG på grunn av bedre langtidsresultater. Intermediær skår (23-32) krever nøye vurdering i hjerteteam.

  • Predikere utfall: skåren er validert for å predikere alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE), inkludert død, hjerteinfarkt og gjentatt revaskularisering. I SYNTAX-studien hadde pasienter med høy skår betydelig høyere dødelighet og MACE enn pasienter med lav skår.

  • Følge kvaliteten i behandlingen: ved å gi et objektivt mål på koronarsykdommens kompleksitet bidrar skåren til å standardisere behandlingsprotokoller og styrke klinisk beslutningstaking.

Styrker og begrensninger

Styrken ved SYNTAX-skåren er at den vurderer angiografisk kompleksitet på en helhetlig måte, noe som gjør den til et nyttig verktøy for risikostratifisering. Den har likevel flere begrensninger:

  • Reproduserbarhet: beregningen er tungvint og tidkrevende, og det er rapportert variasjon mellom observatører (κ-verdier fra 0,45 til 0,76).

  • Mangel på kliniske variabler: den opprinnelige SYNTAX-skåren bygger utelukkende på anatomiske forhold, og tar ikke hensyn til kliniske variabler som alder, diabetes og nyrefunksjon, som har vesentlig betydning for utfallet.

  • Inkonsistent prediktiv verdi: skåren predikerer utfall godt hos PCI-behandlede pasienter, mens den prediktive evnen er svakere hos CABG-behandlede pasienter, ettersom kirurgen kan legge graft forbi komplekse lesjoner uavhengig av angiografisk kompleksitet.

Videreutvikling: SYNTAX Score II

For å møte disse begrensningene ble SYNTAX Score II utviklet, med både anatomiske og kliniske variabler. Denne versjonen gir bedre prediksjon av 10-års dødelighet og 5-års MACE, og en mer individualisert tilnærming til valg av revaskulariseringsstrategi. SYNTAX Score II inkluderer blant annet alder, kreatininclearance og venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, noe som gjør skåren mer anvendelig i klinisk praksis.

Fremtidige retninger

Pågående forskning tar sikte på å forbedre SYNTAX-skåren ytterligere. CatLet-skåren er foreslått som et alternativ, og tar høyde for noen av svakhetene ved SYNTAX-skåren, blant annet at variasjon i koronar dominans ikke inngår, og at lesjonsvektingen er subjektiv. I tillegg kan funksjonelle vurderinger som fraksjonell flytreserve (FFR) bedre den prediktive presisjonen.

SYNTAX-skåren er fortsatt en bærebjelke i utredningen av kompleks koronarsykdom, og gir en strukturert tilnærming til valg av revaskulariseringsstrategi. Til tross for begrensningene understreker utviklingen av SYNTAX Score II, og mulige fremtidige forbedringer, at skåren fortsatt er relevant i kardiologien. Ved å kombinere anatomiske og kliniske data støtter den hjerteteamet i å gi individualisert, kunnskapsbasert behandling.

Referanser

Oppdatert 31. mars 2025