Fedme hos barn og ungdom

Definisjon, iso-BMI og vekstkurver

Fedme er en kompleks, kronisk og ofte residiverende sykdom der mengden kroppsfett kan svekke fysisk eller psykisk helse. Hos barn kan vekt ikke vurderes mot faste BMI-grenser, fordi normalverdien endres med alder, kjønn og pubertetsutvikling. BMI skal derfor relateres til en alders- og kjønnsspesifikk referansekurve [1].

BMI beregnes som vekt i kilogram delt på høyde i meter i annen potens. I Sverige brukes vanligvis iso-BMI, der barnets BMI sammenlignes med kurver som ved 18 års alder tilsvarer grensene for voksne:

Eksakte grenser og betegnelser kan variere noe mellom vekstkurver og internasjonale retningslinjer. Ved alvorlig fedme brukes internasjonalt ofte BMI tilsvarende minst 120 prosent av den alders- og kjønnsspesifikke 95. persentilen, eller BMI minst 35 kg/m². Svært alvorlig fedme tilsvarer ofte minst 140 prosent av 95. persentil, eller BMI minst 40 kg/m² [2].

Praktisk måling

Lengde og vekt skal måles, ikke bare oppgis av barnet eller de foresatte. Barnet veies i lette klær uten sko. Lengden måles med kalibrert stadiometer. BMI og iso-BMI føres deretter inn i vekstkurven sammen med lengde og vekt.

Vurderingen skal omfatte hele forløpet:

• aktuelt iso-BMI-nivå
• endring over tid
• lengdevekst og veksthastighet
• tidspunkt for adiposity rebound, det vil si når BMI etter nedgangen i småbarnsårene igjen begynner å stige
• pubertetsstadium
• tidligere vektutvikling og behandling
• forekomst av medisinske, psykiske og sosiale komplikasjoner

En enkeltstående måling er mindre informativ enn en tydelig oppadgående kryssing av BMI-kanaler. Tidlig og rask BMI-økning, særlig før skolealder, predikerer senere fedme. Foreldrenes BMI, barnets BMI rundt toårsalderen og uttalt respons på matstimuli er også sterke prediktorer for fedme senere i barndommen [3].

Hos barn under to år brukes vekt i forhold til lengde og ordinære vekstkurver snarere enn BMI som diagnostisk hovedmål. Hos barn over to år bør BMI vurderes regelmessig, men alltid sammen med lengdevekst og det kliniske helhetsbildet.

BMI er et indirekte mål på adipositas. Det skiller ikke mellom fettmasse og fettfri masse og kan overestimere adipositas hos svært muskuløse ungdommer. Ved uttalt fedme blir dessuten BMI-SDS og BMI-persentil mindre følsomme for endring, fordi verdiene komprimeres i kurvens øvre del. Absolutt BMI, prosentvis BMI-endring eller BMI uttrykt som andel av grensen for fedme kan da være mer nyttig i oppfølgingen [4].

Livvidde eller livvidde-høyde-ratio kan gi tilleggsinformasjon om sentral adipositas, men erstatter ikke BMI og vekstkurve. En livvidde som er mer enn halvparten av høyden taler for sentral fettopphopning, men barnespesifikke referanser er ufullstendige og varierer mellom populasjoner [5].

Epidemiologi

Fedme hos barn og ungdom er et globalt og økende helseproblem. En systematisk oversikt med mer enn 45 millioner deltakere fra 154 land estimerte prevalensen av fedme til 8,5 prosent og prevalensen av overvekt uten fedme til 14,8 prosent. Samlet hadde om lag 22 prosent overvekt eller fedme. Prevalensen var omtrent 1,5 ganger høyere i studier gjennomført 2012 til 2023 enn i studier fra 2000 til 2011 [6].

En analyse av 3 663 befolkningsrepresentative studier viste at fedme blant barn og ungdom økte i de fleste av verdens land mellom 1990 og 2022. Økningen forekommer samtidig med vedvarende underernæring i flere regioner, noe som innebærer at begge former for feilernæring må kunne forebygges og behandles parallelt [7].

Forekomsten varierer med alder, kjønn, sosioøkonomi, bostedsområde, etnisitet og hvilken BMI-referanse som brukes. Internasjonale prevalenstall kan derfor ikke overføres direkte til svenske barn. Nivåene i Sverige bør vurderes ut fra nasjonale og regionale helsedata, som ikke dekkes av de anvendte litteraturdatabasene.

Fedme har en tendens til å vedvare. Litt over halvparten av barn med fedme i tidlig skolealder har fortsatt fedme i tenårene, og om lag 80 prosent av ungdommer med fedme fortsetter å ha fedme som voksne [1]. Risikoen øker med høyere iso-BMI, høyere alder, fedme hos foreldrene og tidlig debut.

Konsekvensene strekker seg langt utover barndommen. I en kohort med 2,3 millioner ungdommer var fedme i sene tenår assosiert med 3,5 ganger høyere risiko for kardiovaskulær død i voksen alder, sammenlignet med den nedre delen av normalområdet [8]. Det betyr ikke at et enkelt barns fremtidige risiko kan beregnes nøyaktig ut fra BMI, men det understreker verdien av tidlig oppdagelse og langsiktig behandling.

Risikofaktorer og tidlige levekår

Vanlig fedme hos barn er polygen og multifaktoriell. Genetisk sårbarhet samvirker med biologiske, sosiale og miljømessige faktorer som påvirker sult, metthet, energiforbruk, søvn, stress og tilgang til mat og bevegelse [9]. Fedme skal derfor ikke beskrives som karaktersvakhet eller som resultatet av ett enkelt feilaktig valg.

Arvelighet og familie

Fedme hos én eller begge foreldre er en sterk risikomarkør. Sammenhengen skyldes både genetikk og felles miljø. Appetittregulering, metthetsfølsomhet, belønningsrespons og hvilemetabolisme varierer biologisk mellom individer.

Familieanamnesen bør omfatte:

• fedme og tidlig vektøkning
• diabetes type 2
• hypertensjon og dyslipidemi
• tidlig hjerte- og karsykdom
• steatotisk leversykdom
• fedmekirurgi
• spiseforstyrrelser og psykisk sykdom
• kjente genetiske syndromer

Svangerskap og tidlig barndom

Faktorer som er assosiert med høyere risiko omfatter høy BMI hos mor før svangerskapet, stor vektøkning i svangerskapet, svangerskapsdiabetes, røyking i svangerskapet, høy fødselsvekt og rask vektøkning i spedbarnsperioden. Assosiasjonene er ikke alltid kausale og påvirkes av genetikk og sosioøkonomiske forhold [3,6].

Tidlig adiposity rebound, rask BMI-økning i førskolealderen og uttalt hyperfagi er særlig viktige signaler. Amming har flere dokumenterte helsegevinster og bør støttes, men fedme må ikke i ettertid tilskrives enkeltbeslutninger om amming eller morsmelkerstatning.

Sosiale og miljømessige faktorer

Sosioøkonomisk sårbarhet, matusikkerhet, utrygt bomiljø, begrenset tilgang til grøntområder, få muligheter for organisert fysisk aktivitet og høy eksponering for energitett mat kan øke risikoen. Systematiske data viser at tidlige levekår, foreldrefaktorer, nærmiljø og tilgang til grøntområder bidrar til sosioøkonomiske forskjeller i barns vektutvikling [10].

Matusikkerhet kan gi både underernæring og fedme. Familier kan kjenne til kostrådene, men mangle økonomiske eller praktiske muligheter til å følge dem. Behandlingen må derfor omfatte spørsmål om matutgifter, bolig, arbeidstider, transport, fritidsaktiviteter og støtte fra skole eller kommune.

Søvn og skjermbruk

Kort søvn, sene leggetider og uregelmessig døgnrytme er assosiert med fedme. I en metaanalyse var sen leggetid forbundet med 27 prosent høyere odds for fedme, også i analyser som justerte for søvnlengde [11]. Mye skjermtid er assosiert med høyere adipositas, mer energitett spising, dårligere kostkvalitet og depressive symptomer, men observasjonsdata kan ikke alltid skille årsak fra konsekvens [12].

Funn som skal føre til utredning for sekundær årsak

Endokrine årsaker til fedme er sjeldne. De gir vanligvis redusert lengdevekst samtidig med vektøkning. Et barn som fortsetter å vokse normalt eller akselerert i lengde, har derfor sjelden hypotyreose, Cushings syndrom eller veksthormonmangel som forklaring på fedmen [9].

Rutinemessig bred hormonell prøvetaking er ikke indisert hos et ellers friskt barn med normal lengdevekst. Utredningen skal styres av anamnese, klinisk undersøkelse og vekstkurve.

Varselfunn

Følgende funn gir grunnlag for målrettet utredning eller henvisning til barnelege, barneendokrinolog eller klinisk genetiker:

• debut av uttalt fedme før fem års alder
• rask og kraftig vektøkning i de første leveårene
• uttalt, vanskelig kontrollerbar hyperfagi
• avflatende lengdevekst eller kortvoksthet
• utviklingsavvik eller utviklingshemning
• dysmorfe trekk, synsnedsettelse, hørselsnedsettelse eller polydaktyli
• neonatal hypotoni eller betydelige ernæringsvansker etterfulgt av hyperfagi
• hypogonadisme, uteblitt eller tydelig avvikende pubertet
• nyoppstått fedme etter hjernesvulst, kraniell strålebehandling, traume eller nevrokirurgi
• proksimal muskelsvakhet, brede rødlilla striae, lett for å få blåmerker eller andre tegn på hyperkortisolisme
• symptomer på hypotyreose sammen med avflatende lengdevekst
• legemiddeleksponering som kan fremme vektøkning, for eksempel glukokortikoider, enkelte antipsykotika, antiepileptika eller antidepressiva
• familiemedlemmer med ekstrem og tidlig debuterende fedme
• plutselig endring i appetitt, tørste, diurese eller nevrologisk funksjon

Målrettet prøvetaking

TSH og fritt T4 tas ved klinisk mistanke om hypotyreose, særlig når lengdeveksten avtar. Kortisolutredning skal ikke gjøres som generell screening, men ved forenlig klinisk bilde. Hypothalamus- eller hypofyserelatert utredning kan være nødvendig etter sykdom i sentralnervesystemet eller ved pubertetsavvik.

Genetisk utredning vurderes først og fremst ved tidlig alvorlig fedme, hyperfagi, syndromtrekk eller tydelig familiær opphopning. Monogene former kan blant annet involvere leptin og melanokortinsystemet. Vanlig polygen fedme diagnostiseres derimot ikke med klinisk genpanel, og bred genetisk testing av alle barn med fedme anbefales ikke [13].

Innledende klinisk vurdering

Samtalen bør innledes med å be om tillatelse, for eksempel: «Er det greit at vi snakker om vekstkurven og hvordan vekten kan påvirke helsen?» Bruk nøytrale ord som vekst, vektutvikling og BMI. Spør barnet og familien hva de selv ønsker hjelp med.

Anamnese

Vurder følgende områder:

• utviklingen av vekt og lengde
• debutalder og perioder med rask endring
• sult, metthet, overspising og nattlig spising
• måltidsrytme, drikke, porsjonsstørrelse og tilgang til mat
• fysisk aktivitet, stillesitting og bevegelsesbegrensning
• søvnlengde, snorking og dagtretthet
• menstruasjon, pubertet og hyperandrogene symptomer
• hodepine, synssymptomer og tegn på intrakraniell hypertensjon
• magesmerter, refluks og forstoppelse
• smerter i rygg, hofter, knær eller føtter
• legemidler
• psykisk helse, nevropsykiatriske vansker og skolefravær
• mobbing, vektstigma, symptomer på spiseforstyrrelse og selvmordstanker
• familiens mål, ressurser og tidligere behandlingserfaringer

Klinisk undersøkelse

Undersøkelsen bør omfatte:

• lengde, vekt, BMI og iso-BMI
• blodtrykk med riktig mansjettstørrelse
• pubertetsvurdering når det er klinisk relevant
• acanthosis nigricans
• hepatomegali
• tegn på hyperandrogenisme
• striae og andre endokrine tegn
• thyreoidea
• hofter, knær, føtter og bevegelighet
• nevrologisk undersøkelse ved hodepine, synssymptomer eller nyoppstått alvorlig fedme

Komorbiditet i barne- og ungdomsårene

Komplikasjoner kan forekomme allerede i førskolealder og blir vanligere med økende alder og mer alvorlig fedme. Vurderingen bør omfatte metabolske, mekaniske, psykiske og sosiale konsekvenser, ikke bare BMI [1,5].

Metabolske komplikasjoner

Hypertensjon

Blodtrykket måles ved hver relevant konsultasjon fra skolealder, og tidligere ved risikofaktorer. Forhøyet verdi skal bekreftes ved gjentatte målinger. Barnespesifikke persentiler basert på alder, kjønn og høyde brukes for yngre barn. Ambulatorisk blodtrykksmåling kan være nødvendig ved mistenkt hvitfrakkhypertensjon, maskert hypertensjon eller vedvarende avvik [5].

Dyslipidemi

Fedme gir ofte forhøyede triglyserider, lavt HDL-kolesterol og iblant forhøyet non-HDL- eller LDL-kolesterol. Lipidstatus bør vurderes fra skolealder ved fedme, og tidligere ved sterk arvelighet eller andre risikofaktorer. Et tydelig forhøyet LDL-kolesterol skal ikke automatisk tilskrives fedme, fordi familiær hyperkolesterolemi kan foreligge samtidig.

Prediabetes og diabetes type 2

Risikoen øker etter pubertetsstart, særlig ved alvorlig fedme, arvelighet, svangerskapsdiabetes hos mor, acanthosis nigricans, hypertensjon, dyslipidemi eller polycystisk ovariesyndrom. HbA1c og fastende glukose brukes ofte som innledende screening. Oral glukosebelastning vurderes ved sterk klinisk mistanke til tross for normale screeningprøver, eller ved grenseverdier. Internasjonale retningslinjer anbefaler målrettet screening senest fra ti års alder eller pubertetsstart [14].

Symptomer som polyuri, polydipsi, vekttap, tretthet eller residiverende infeksjoner krever rask vurdering. Mistenkt diabetes hos barn skal håndteres raskt og må ikke bortforklares som en konsekvens av fedme.

Metabolsk dysfunksjonsassosiert steatotisk leversykdom

Metabolsk dysfunksjonsassosiert steatotisk leversykdom, MASLD, er vanlig ved fedme og ofte asymptomatisk. Prevalensen i studier av barn og ungdom med overvekt eller fedme er estimert til om lag 41 prosent, men varierer betydelig med populasjon og diagnostisk metode [15].

ALAT er førstevalgsprøve fra om lag ni til elleve års alder ved fedme, og tidligere ved alvorlig fedme eller flere metabolske risikofaktorer. Normal ALAT utelukker ikke steatose helt, mens en forhøyet verdi krever vurdering av andre leversykdommer. Ultralyd er ikke tilstrekkelig sensitivt som eneste screeningmetode. Uttalt eller vedvarende forhøyet ALAT, hepatomegali eller tegn på fibrose gir grunnlag for spesialistvurdering [16].

Mekaniske og hormonelle komplikasjoner

Obstruktiv søvnapné

Spør om snorking, pustestopp, urolig søvn, enurese, morgenhodepine, konsentrasjonsvansker og dagtretthet. Ved mistanke bør barnet vurderes for søvnregistrering og eventuell øre-nese-hals-utredning. Tonsillehypertrofi og fedme kan foreligge samtidig.

Muskel- og skjelettplager

Vanlige plager er ryggsmerter, knesmerter, fotproblemer og nedsatt bevegelighet. Hoftesmerter, knesmerter med halting eller utoverrotasjon av benet kan være tegn på epifysiolyse og krever akutt ortopedisk vurdering.

Polycystisk ovariesyndrom

Uregelmessig menstruasjon er vanlig tidlig etter menarke. Vedvarende uttalt menstruasjonsforstyrrelse sammen med klinisk eller biokjemisk hyperandrogenisme taler for polycystisk ovariesyndrom. Normale pubertetsvariasjoner skal ikke overdiagnostiseres. Graviditet, thyreoideasykdom, hyperprolaktinemi og andre årsaker til hyperandrogenisme må ved behov utelukkes.

Idiopatisk intrakraniell hypertensjon

Tilbakevendende eller tiltagende hodepine, pulssynkron tinnitus, diplopi eller forbigående synstap krever rask øyemedisinsk og nevrologisk vurdering.

Forslag til basal prøvetaking

Prøvetakingen individualiseres etter alder, grad av fedme, arvelighet og kliniske funn. Hos skolebarn og ungdom med fedme er følgende ofte rimelig:

Metabolsk syndrom bør ikke brukes som en overordnet pediatrisk diagnose. Definisjonene varierer og påvirkes av puberteten. Det er klinisk mer nyttig å identifisere og behandle hver enkelt risikofaktor [5].

Familiebasert behandling

Familiebasert, flerkomponent behandling er førstevalg og bør tilbys tidlig. Å vente til barnet blir eldre risikerer å befeste vektutvikling, komplikasjoner og stigma. Moderne veiledning beskriver ikke legemidler eller kirurgi som en straff etter «mislykket livsstilsbehandling», men som mulige deler av en helhetlig behandling [1].

Behandlingen bør kombinere minst to av følgende:

• kosthold og måltidsstruktur
• fysisk aktivitet og mindre stillesitting
• søvn og døgnrytme
• atferdsendrende eller psykologiske metoder
• medisinsk behandling når den er indisert

Arbeidsmåte

Effektive programmer bruker ofte:

• felles formulerte mål
• egenregistrering av utvalgte atferder
• problemløsning
• positiv forsterkning
• endring av hjemmemiljøet
• planlegging for høyrisikosituasjoner
• motiverende intervju
• tilbakefallsforebygging

Foreldrene har ansvar for hjemmets struktur og tilgangen til mat, men barnet skal involveres ut fra alder og modenhet. Små barn behandles hovedsakelig gjennom endringer hos foreldre og omsorgspersoner. Tenåringer trenger større autonomi, integritet og mulighet for samtaler alene.

Tiltaket bør være tilstrekkelig intensivt. Programmer med minst 26 kontakttimer over seks til tolv måneder har generelt bedre støtte enn enkeltstående rådgivningskonsultasjoner [4]. Enkeltstående korte råd er likevel bedre enn ingen behandling, men skal ikke beskrives som fullverdig intensiv fedmebehandling.

I en metaanalyse av flerkomponentprogrammer ble det sett små gjennomsnittlige forbedringer i BMI-SDS, men også forbedringer i blodtrykk, lipider, insulinresistens, depresjon og angst. En liten BMI-respons kan derfor være klinisk betydningsfull [1]. En aktuell Cochrane-oversikt av barn under ti år viste samtidig at langtidseffekten ofte er liten og usikker, særlig i lavintensive lokalsamfunnsbaserte programmer [17].

Suksess skal ikke bare defineres som vekttap. Relevante mål er også:

• stabilisert vekt mens barnet vokser i lengde
• lavere iso-BMI eller langsommere økning
• bedre søvn og overskudd
• bedre blodtrykk, glukose eller leverprøver
• mindre smerter
• økt skoleoppmøte og deltakelse
• bedre livskvalitet
• mindre overspising eller vektfokusert lidelse

Integrert behandling med samarbeid mellom primærhelsetjenesten, barnemedisin, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog, skole og kommune kan bedre tilgjengelighet og kontinuitet [4]. Digitale konsultasjoner kan supplere fysiske besøk, men har ikke sikkert bedre effekt som frittstående behandling.

Kosthold og fysisk aktivitet

Kosthold

Ingen enkelt diett er vist å være overlegen for alle barn. Individualisert presisjonsernæring mangler ennå tilstrekkelig klinisk grunnlag [18]. Kostholdet skal gi tilstrekkelig energi og næring for normal vekst og pubertet, samtidig som energitette og næringsfattige matvarer begrenses.

Praktiske mål kan være:

• regelmessige hovedmåltider og planlagte mellommåltider
• vann som hovedsakelig tørstedrikk
• redusert inntak av sukkersøtede drikker
• mer grønnsaker, frukt, belgfrukter og fullkorn
• tilstrekkelig protein og jernrike matvarer
• mindre hurtigmat, godteri, snacks og store porsjoner
• måltider ved bordet uten samtidig skjermbruk
• felles familiemåltider når det er praktisk mulig
• tilgang til sunne alternativer i hjemmet

Rigid kaloritelling, moraliserende språk og totalforbud kan øke konflikter og opptatthet av mat. Ved overspising, kompensatorisk atferd, sterk frykt for vektøkning eller raskt vekttap skal spiseforstyrrelse vurderes før ytterligere energirestriksjon anbefales.

Kostbehandling alene gir vanligvis mindre effekt enn flerkomponent behandling. I randomiserte studier har kostholdstiltak i gjennomsnitt gitt små reduksjoner i BMI og vekt, uten holdepunkter for at én bestemt kostmodell generelt er best [1].

Fysisk aktivitet

Målet er daglig bevegelse som er mulig, trygg og meningsfull for barnet. Internasjonale retningslinjer angir som regel gjennomsnittlig minst 60 minutter moderat til høy fysisk aktivitet per dag for barn i skolealder, med muskel- og skjelettstyrkende aktivitet flere dager i uken. Et inaktivt barn bør øke gradvis.

Aktivitetene kan fordeles over dagen. Gåturer, sykling, svømming, dans, lek, styrketrening og aktiv transport kan være like relevante som organisert idrett. Barn med smerter, tung pust, bevegelsesangst eller tidligere mobbing i idrettssammenheng trenger tilpasning og iblant fysioterapeut.

Fysisk aktivitet kan bedre kondisjon, blodtrykk, lipider, insulinfølsomhet, psykisk velvære og søvn selv når BMI endres lite. Kombinert utholdenhets- og styrketrening kan gi bedre metabolsk effekt enn rådgivning alene [1]. Familiebasert aktivitet kan lette deltakelsen, men studier viser større og sikrere effekt på fysisk kapasitet og atferd enn på BMI [19].

Søvn og stillesitting

Behandlingen bør omfatte regelmessige leggetider, tilstrekkelig søvntid og utredning av snorking eller søvnapné. Skjermbruk bør begrenses når den fortrenger søvn, fysisk aktivitet, skolearbeid eller deltakelse i måltider. Det finnes ikke tilstrekkelig støtte for en universell, eksakt skjermtidsgrense som eneste behandling, men en konkret familieplan er ofte nyttig [12].

Legemiddelbehandling hos ungdom

Legemidler kan vurderes fra omtrent tolv års alder ved fedme, særlig ved alvorlig fedme, rask progresjon eller komplikasjoner. Behandlingen skal gis innenfor et strukturert program med fortsatt støtte rettet mot kosthold, aktivitet og psykologiske forhold. Valget tas i fellesskap med ungdommen og de foresatte etter informasjon om forventet effekt, bivirkninger, injeksjonsbehandling, kostnad og behov for langvarig behandling [1].

Godkjenning, refusjon og faktisk tilgang varierer mellom land. Forskrivning og refusjon i Sverige kan avvike fra internasjonale retningslinjer og må kontrolleres mot gjeldende preparatomtale og regional praksis.

GLP-1-reseptoragonister

Liraglutid gis daglig som subkutan injeksjon og trappes i fedmestudier opp fra 0,6 mg til maksimalt 3,0 mg daglig. Semaglutid gis én gang per uke og ble i STEP TEENS trappet opp fra 0,25 mg til maksimalt 2,4 mg per uke [2,20].

I STEP TEENS, som inkluderte 201 ungdommer, falt BMI etter 68 uker med gjennomsnittlig 16,1 prosent med semaglutid og økte med 0,6 prosent med placebo. Minst fem prosents vekttap ble oppnådd av henholdsvis 73 prosent og 18 prosent. Gastrointestinale bivirkninger forekom hos 62 prosent med semaglutid og 42 prosent med placebo. Gallestein ble rapportert hos 4 prosent i semaglutidgruppen [20].

En nettverksmetaanalyse av elleve randomiserte studier fant at semaglutid ga større gjennomsnittlig reduksjon i vekt og BMI enn liraglutid, eksenatid og dulaglutid, men sammenligningene var hovedsakelig indirekte, og langtidsdata for barn er begrenset [21].

Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse og magesmerter. Dosen må trappes opp langsomt. Vurder tidligere pankreatitt, galleblæresykdom, alvorlige gastrointestinale plager og relevante kontraindikasjoner i henhold til preparatomtalen. Graviditet skal unngås. Effekt og bivirkninger følges regelmessig, og behandlingen revurderes ved manglende klinisk relevant effekt.

Vektøkning etter avsluttet behandling er vanlig. Legemidler mot fedme bør derfor beskrives som mulig langvarig behandling, ikke som en kort kur.

Andre legemidler

Orlistat reduserer fettabsorpsjonen, men gir ofte steatoré, imperiøs avføringstrang og gassplager. Effekten på BMI er vanligvis begrenset. Fettløselige vitaminer kan måtte følges.

Kombinasjonen fentermin og topiramat ga i en 56 uker lang studie placebojusterte BMI-reduksjoner på henholdsvis 8,1 og 10,4 prosentpoeng med to ulike dosenivåer. Triglyserider og HDL ble bedre, men behandlingen krever særlig oppmerksomhet på psykiske symptomer, kognisjon, puls, blodtrykk, vekst og graviditetsrisiko fordi topiramat er teratogent [22]. Preparatet er ikke etablert standardbehandling for ungdom i Sverige.

Metformin er ikke et legemiddel mot fedme. Det brukes ved diabetes type 2 og iblant ved andre spesifikke metabolske indikasjoner, men gir vanligvis bare en liten vekteffekt og skal ikke erstatte evidensbasert fedmebehandling.

Legemidler for sjeldne genetiske former for fedme kan være aktuelle etter molekylær diagnose og spesialistvurdering. De skal ikke brukes ved vanlig polygen fedme.

Fedmekirurgi hos ungdom

Metabolsk fedmekirurgi kan vurderes hos nøye selekterte ungdommer med alvorlig fedme. Vanlige internasjonale kriterier er:

• BMI minst 35 kg/m², eller minst 120 prosent av 95. persentil, sammen med betydelig komplikasjon
• BMI minst 40 kg/m², eller minst 140 prosent av 95. persentil, også uten like uttalt komplikasjon

Eksempler på alvorlige komplikasjoner er diabetes type 2, moderat eller alvorlig søvnapné, uttalt MASLD, alvorlig hypertensjon, idiopatisk intrakraniell hypertensjon og betydelig funksjonsnedsettelse [2].

Henvisning skal ikke utsettes bare fordi ungdommen ikke har nådd en bestemt kronologisk alder eller full skjelettmodenhet. Vurderingen skal derimot ta hensyn til modenhet, evne til å forstå inngrepet, psykisk helse, familiestøtte, graviditetsplaner og mulighet for livslang oppfølging.

Preoperativ utredning

Et tverrfaglig team bør vurdere:

• fedmegrad og komplikasjoner
• tidligere og pågående behandling
• spiseatferd og eventuell spiseforstyrrelse
• depresjon, angst, selvmordsrisiko og rusmiddelbruk
• kognitiv funksjon og etterlevelse av behandling
• familiens støtte og realistiske forventninger
• vitamin- og mineralstatus
• fertilitet, prevensjon og graviditetsplanlegging

Aktiv ubehandlet spiseforstyrrelse, ukontrollert alvorlig psykisk sykdom, pågående rusmiddelavhengighet eller manglende evne til å delta i oppfølging kan være til hinder inntil situasjonen er stabilisert. Psykisk komorbiditet som er under behandling er ikke automatisk en kontraindikasjon.

Effekt og risiko

Det randomiserte grunnlaget er begrenset. En Cochrane-oversikt fant bare én liten studie av justerbart gastrisk bånd, med stort vekttap, men høy risiko for skjevhet og reoperasjon hos 28 prosent. Metoden anbefales i dag sjelden til ungdom [23].

Observasjonsstudier av sleeve-gastrektomi og gastrisk bypass viser derimot betydelig og ofte varig BMI-reduksjon samt høy forekomst av bedring eller remisjon av diabetes type 2, hypertensjon og dyslipidemi. En systematisk langtidsoversikt fant gjennomsnittlig BMI rundt 47 kg/m² før operasjon og 32,4 kg/m² etter minst fem år. Vektøkning igjen forekom, men remisjon ble rapportert hos om lag 75 prosent med dyslipidemi og 85 prosent med hypertensjon eller diabetes type 2. Kvaliteten på evidensen var lav til moderat [24].

Kirurgi bedrer også ofte bevegelighet og muskel- og skjelettsmerter. I Teen-LABS ble gangfunksjonen bedre, og andelen med muskel- og skjelettsmerter falt fra om lag 37 til 11 prosent i løpet av seks års oppfølging [25].

Risikoene omfatter perioperative komplikasjoner, gallestein, refluks, behov for reoperasjon, vektøkning igjen og ernæringsmangler. Etter fem år hadde 71 prosent etter gastrisk bypass og 45 prosent etter sleeve-gastrektomi lav ferritin i Teen-LABS. To eller flere ernæringsmangler forekom hos henholdsvis 59 og 27 prosent [26]. Livslang oppfølging, kosttilskudd og regelmessige kontroller av blant annet blodstatus, jern, vitamin B12, folat, vitamin D, kalsium og parathormon er nødvendig.

Graviditet bør unngås i den raske vekttapsfasen etter operasjon. Fertiliteten kan øke, og prevensjonsveiledning skal inngå.

Psykisk helse, mobbing og stigma

Barn med fedme har økt forekomst av depresjon, angst, lav selvfølelse, kroppsmisnøye, mobbing og nedsatt livskvalitet. Sammenhengene er toveis og påvirkes av stigma, sosiale forhold, søvn, fysisk begrensning og nevropsykiatrisk komorbiditet [27].

Spør regelmessig om:

• nedstemthet og angst
• skolefravær og sosial isolasjon
• mobbing på skolen, i hjemmet, i idretten eller på nett
• selvskading og selvmordstanker
• overspising, nattlig spising og tap av kontroll
• oppkast, faste, overdreven trening eller annen kompensasjon
• kroppsmisnøye og sterk frykt for vektøkning
• ADHD, autisme og eksekutive vansker
• alkohol, nikotin og andre rusmidler

Vekttap behandler ikke automatisk depresjon eller angst. I en svensk registerstudie var god fedmebehandling assosiert med lavere risiko for diabetes type 2, dyslipidemi, hypertensjon og tidlig død i voksen alder, men ikke med lavere risiko for depresjon eller angst. Psykiske helseplager trenger derfor egen diagnostikk og behandling [28].

Skam og skyldpåføring bedrer ikke etterlevelsen av behandlingen. De er i stedet assosiert med emosjonell spising, overspising, risiko for spiseforstyrrelse, depresjon, angst, dårligere selvfølelse og lavere tilbøyelighet til å søke hjelp [29].

Bruk personsentrert språk og spør hvilket ord barnet foretrekker. Unngå kommentarer om utseende og verdiladede merkelapper. Fokuser på helse, funksjon og barnets egne mål. Veiing bør skje skjermet, og resultatet skal ikke sies høyt i andres nærvær uten samtykke.

Sosiale medier kan forsterke kroppsmisnøye og forstyrret spising gjennom idealiserte bilder, vektsammenligninger og algoritmestyrt innhold. Samtalen bør derfor omfatte barnets digitale miljø, men uten å forutsette at all bruk av sosiale medier er skadelig [30].

Oppfølging

Fedme krever langvarig og gjentatt oppfølging. Konsultasjonshyppigheten tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og behandlingen. Intensive programmer kan innledningsvis kreve kontakt hver eller annenhver uke, etterfulgt av månedlige konsultasjoner og deretter vedlikeholdskontakter.

Følg:

• lengde, vekt, BMI og iso-BMI
• pubertet og lengdevekst
• blodtrykk
• metabolske og leverrelaterte prøver
• søvn og symptomer på søvnapné
• smerter og fysisk funksjon
• psykisk helse og spiseatferd
• legemiddeleffekt, bivirkninger og etterlevelse
• familiens mål og behandlingsbyrde
• skolegang og sosial situasjon

Manglende BMI-respons skal føre til ny vurdering, ikke skyldpåføring. Kontroller om behandlingen har vært tilstrekkelig intensiv, om barnet har udiagnostisert komorbiditet, om familien møter økonomiske eller praktiske hindringer, og om legemidler eller kirurgi bør diskuteres.

God behandlingsrespons i barne- og ungdomsårene kan gi varige helsegevinster. I den svenske BORIS-kohorten var god respons assosiert med lavere risiko for diabetes type 2, dyslipidemi, senere fedmekirurgi og tidlig død i ung voksen alder [28].

Overgang til voksenhelsetjenesten

Overgangen skal planlegges som en prosess, ikke som en enkeltstående henvisning. Den er særlig viktig for ungdommer som har:

• alvorlig fedme
• diabetes type 2, hypertensjon, dyslipidemi eller MASLD
• pågående behandling med legemidler mot fedme
• gjennomgått eller planlagt fedmekirurgi
• genetisk eller hypothalamisk fedme
• betydelig psykisk eller nevropsykiatrisk komorbiditet

Planleggingen bør starte ett til to år før overføringen. Ungdommen må gradvis ta større ansvar for legemidler, timeavtaler, prøvetaking og kunnskap om komplikasjoner. Samtidig bør foreldrene fortsatt gi støtte tilpasset ungdommens modenhet.

Overføringen skal inneholde:

• vekt- og lengdeforløp
• gjennomført sekundærutredning
• aktuelle komplikasjoner
• tidligere behandling og behandlingsrespons
• legemidler, doser og bivirkninger
• kirurgisk informasjon og ernæringsoppfølging
• psykisk helse og vurdering av spiseforstyrrelse
• reproduktiv helse og prevensjonsbehov
• tydelig ansvar for neste konsultasjon og prøvetaking

Det mangler randomiserte studier av overgangsprogrammer spesifikt for ungdom med fedme. Indirekte evidens fra andre kroniske sykdommer tyder på at avtalte timer før overføringen, påminnelser, opplæring i egenbehandling og kontinuitet mellom barne- og voksenhelsetjenesten kan bedre overføringsgrad og beredskap, men kvaliteten på evidensen er svært lav [31].

Behandlingen bør fortsette uten avbrudd. Dette er særlig viktig ved GLP-1-behandling, der behandlingsopphold kan etterfølges av vektøkning, og etter fedmekirurgi, der manglende oppfølging kan føre til alvorlige ernæringsmangler.

Kilder

1. Ball GDC et al. Managing obesity in children: a clinical practice guideline. CMAJ 2025. PMID: 40228835
2. Kang E et al. Obesity in Children and Adolescents: 2022 Update of Clinical Practice Guidelines for Obesity by the Korean Society for the Study of Obesity. Journal of Obesity and Metabolic Syndrome 2024. PMID: 38193204
3. Mou Y et al. Identifying Key Predictors of Mid-Childhood Obesity in a Population-Based Cohort Study: An Evidence Synthesis and Predictive Modeling Study. Obesity Reviews 2025. PMID: 40506059
4. McSweeney ZC et al. Treating Childhood Obesity: Building and Evaluating Evidence-Based Models of Integrated Care. Journal of the Endocrine Society 2025. PMID: 40599335
5. Valerio G et al. Cardiometabolic risk in children and adolescents with obesity: a position paper of the Italian Society for Pediatric Endocrinology and Diabetology. Italian Journal of Pediatrics 2024. PMID: 39380079
6. Zhang X et al. Global Prevalence of Overweight and Obesity in Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-Analysis. JAMA Pediatrics 2024. PMID: 38856986
7. NCD Risk Factor Collaboration. Worldwide trends in underweight and obesity from 1990 to 2022: a pooled analysis of 3663 population-representative studies with 222 million children, adolescents, and adults. Lancet 2024. PMID: 38432237
8. Twig G et al. Body-Mass Index in 2.3 Million Adolescents and Cardiovascular Death in Adulthood. New England Journal of Medicine 2016. PMID: 27074389
9. Styne DM et al. Pediatric Obesity-Assessment, Treatment, and Prevention: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 2017. PMID: 28359099
10. Cronin FM et al. Mediators of socioeconomic differences in overweight and obesity among youth in Ireland and the UK: a systematic review. BMC Public Health 2022. PMID: 35987999
11. Hu N et al. Association between late bedtime and obesity in children and adolescents: a meta-analysis. Frontiers in Pediatrics 2024. PMID: 38560399
12. Stiglic N, Viner RM. Effects of screentime on the health and well-being of children and adolescents: a systematic review of reviews. BMJ Open 2019. PMID: 30606703
13. Khusainova R et al. Genetic Landscape of Obesity in Children: Research Advances and Prospects. Journal of Obesity 2025. PMID: 40689079
14. Shah AS et al. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2024: Type 2 Diabetes in Children and Adolescents. Hormone Research in Paediatrics 2024. PMID: 39675348
15. Jia S et al. Global prevalence of metabolic dysfunction-associated fatty liver disease in children and adolescents with overweight and obesity: a systematic review and meta-analysis. BMC Gastroenterology 2025. PMID: 41053609
16. Panganiban J et al. Metabolic dysfunction-associated steatotic liver disease in children with obesity: An Obesity Medicine Association and expert joint perspective 2025. Obesity Pillars 2025. PMID: 40230708
17. Franco JV et al. Multimodal health behaviour-changing interventions for children living with obesity and their parents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2025. PMID: 41400094
18. Huey SL et al. Precision nutrition-based interventions for the management of obesity in children and adolescents up to the age of 19 years. Cochrane Database of Systematic Reviews 2025. PMID: 39882755
19. Yang L et al. Family sports interventions for the treatment of obesity in childhood: a meta-analysis. Journal of Health, Population and Nutrition 2022. PMID: 36056414
20. Weghuber D et al. Once-Weekly Semaglutide in Adolescents with Obesity. New England Journal of Medicine 2022. PMID: 36322838
21. Liu L et al. Comparative Efficacy and Safety of Glucagon-like Peptide-1 Receptor Agonists in Children and Adolescents with Obesity or Overweight: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Pharmaceuticals 2024. PMID: 39065679
22. Kelly AS et al. Phentermine/Topiramate for the Treatment of Adolescent Obesity. NEJM Evidence 2022. PMID: 36968652
23. Torbahn G et al. Surgery for the treatment of obesity in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2022. PMID: 36074911
24. Ruiz-Cota P et al. Long-term outcomes of metabolic and bariatric surgery in adolescents with severe obesity with a follow-up of at least 5 years: A systematic review. Surgery for Obesity and Related Diseases 2019. PMID: 30514669
25. Thivalapill N et al. Functional mobility and pain are improved for 6 years after adolescent bariatric surgery. Obesity 2025. PMID: 40259728
26. Xanthakos SA et al. Nutritional Risks in Adolescents After Bariatric Surgery. Clinical Gastroenterology and Hepatology 2020. PMID: 31706057
27. Morales-Suárez-Varela M et al. Obesity and Mental Health in Childhood and Adolescence: A Scoping Review of Recent Scientific Evidence. Children 2025. PMID: 41300629
28. Putri RR et al. Effect of Pediatric Obesity Treatment on Long-Term Health. JAMA Pediatrics 2025. PMID: 39836390
29. Czepczor-Bernat K et al. Analysis of Blame, Guilt, and Shame Related to Body and Body Weight and Their Relationship with the Context of Psychological Functioning Among the Pediatric Population with Overweight and Obesity: A Systematic Review. Nutrients 2025. PMID: 40507032
30. Mazzeo SE et al. Mitigating Harms of Social Media for Adolescent Body Image and Eating Disorders: A Review. Psychology Research and Behavior Management 2024. PMID: 38978847
31. Torbahn G et al. Transition of Care for Adolescents and Young Adults Living with Obesity: A Systematic Review with Indirect Evidence from Conditions Deemed Being Transferable. Obesity Facts 2025. PMID: 41201989