Sammendrag
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en heterogen lungesykdom med kroniske luftveissymptomer som skyldes forandringer i luftveiene (bronkitt, bronkiolitt) og lungeparenkymet (emfysem), og som gir vedvarende, ofte progredierende luftveisobstruksjon. Tobakksrøyking er den dominerende risikofaktoren i Sverige, der anslagsvis 400 000–700 000 personer har sykdommen. Diagnosen krever dynamisk spirometri med FEV1/FVC under 0,70 etter bronkodilatasjon hos en person med forenlige symptomer eller eksponering. Alvorlighetsgraden beskrives med spirometrisk GOLD-stadium 1–4 og med symptombyrde og eksaserbasjonsanamnese etter GOLD-gruppene A, B og E. Røykeslutt er det viktigste tiltaket. Behandlingen bygger for øvrig på fysisk trening, vaksinasjoner, riktig inhalasjonsteknikk og langtidsvirkende bronkodilatatorer, der LAMA+LABA er grunnbehandling ved betydelige symptomer eller eksaserbasjoner, og inhalasjonssteroid legges til ved eksaserbasjoner og forhøyede blodeosinofile. Langtids oksygenbehandling forlenger livet ved alvorlig kronisk hypoksemi. Akutte eksaserbasjoner behandles med kontrollert oksygen, bronkodilatatorer, kort peroral kortisonkur, antibiotika ved purulens og non-invasiv ventilasjon ved hyperkapnisk acidose.
Definisjon
KOLS defineres som en heterogen lungesykdom med kroniske luftveissymptomer, det vil si dyspné, hoste, oppspytt og/eller eksaserbasjoner, forårsaket av forandringer i luftveier og/eller alveoler som gir vedvarende, ofte progredierende luftveisobstruksjon [1]. Obstruksjonen påvises med spirometri etter bronkodilatasjon og normaliseres ikke, verken spontant eller med behandling.
To nærliggende begreper brukes om personer som ennå ikke oppfyller de spirometriske kriteriene [1]:
| Begrep | Betydning |
|---|---|
| Pre-KOLS | Luftveissymptomer eller strukturelle eller funksjonelle lungeforandringer uten luftveisobstruksjon |
| PRISm (preserved ratio impaired spirometry) | FEV1/FVC 0,70 eller høyere, men FEV1 under 80 % av forventet verdi |
Begge gruppene har økt risiko for å utvikle KOLS og bør følges med gjentatt spirometri [1].
Epidemiologi
Socialstyrelsen anslår at 400 000–700 000 personer i Sverige har KOLS, og at omkring 2 700 personer dør av sykdommen hvert år [2]. I en svensk befolkningsstudie 2009–2012 var prevalensen 7,0 % (menn 8,3 %, kvinner 5,8 %), og 3,5 % hadde moderat til alvorlig KOLS (GOLD 2 eller høyere). Prevalensen, særlig av moderat til alvorlig sykdom, har gått ned i takt med at røykingen har gått ned [3].
Globalt ble det beregnet at 10,3 % av personer i alderen 30–79 år hadde KOLS i 2019, tilsvarende omkring 392 millioner mennesker. Over 80 % av disse bor i lav- og middelinntektsland [4]. Mange personer med KOLS er udiagnostisert, og sykdommen oppdages ofte først i et sent stadium.
Risikofaktorer
KOLS oppstår gjennom samspill mellom eksponering og individuell sårbarhet gjennom hele livet [1, 5].
| Risikofaktor | Kommentar |
|---|---|
| Tobakksrøyking | Dominerende risikofaktor i Sverige [3]. Globalt oddsratio 3,2 for nåværende røykere [4] |
| Yrkeseksponering | Organisk og uorganisk støv, kjemikalier og røyk [1, 3]. Oddsratio 1,4 [4] |
| Luftforurensning innendørs og utendørs | Biomassebrenning er en viktig årsak globalt, oddsratio 1,4 [4]. Også partikler og nitrogendioksid i utendørsluft bidrar [1] |
| Høy alder og mannlig kjønn | Oddsratio 2,1 for menn i global metaanalyse [4] |
| Lav BMI | BMI under 18,5 kg/m², oddsratio 2,2 [4] |
| Faktorer tidlig i livet | Prematuritet, lav fødselsvekt, luftveisinfeksjoner i barndommen og dårlig ernæring kan gi en lavere maksimalt oppnådd lungefunksjon [1] |
| Astma | Kronisk astma øker risikoen for vedvarende obstruksjon [1] |
| Alfa-1-antitrypsinmangel | Den viktigste kjente genetiske risikofaktoren, forårsaket av mutasjoner i SERPINA1 [1] |
| Sosioøkonomisk utsatthet | Fattigdom og lavere sosioøkonomisk status er forbundet med økt risiko [1] |
Alfa-1-antitrypsinmangel er underdiagnostisert. Testing med P-alfa-1-antitrypsin anbefales hos alle voksne med symptomgivende, vedvarende luftveisobstruksjon, uavhengig av om tilstanden klinisk er vurdert som KOLS eller astma, og likeså ved uforklarte bronkiektasier eller leversykdom. Førstegradsslektninger til personer med bekreftet mangel bør tilbys testing [6].
Patofysiologi
Inhalerte partikler og gasser utløser en kronisk inflammasjon i luftveier, lungeparenkym og lungekar. Inflammasjonen fører til remodellering og innsnevring av de små luftveiene, slimhypersekresjon og nedbrytning av alveolevegger (emfysem) med tap av elastisk rekyl [1, 5].
Følgene er:
- Luftveisobstruksjon og luftfeller: ekspirasjonsstrømmen begrenses og luft fanges i lungene.
- Hyperinflasjon: lungevolumet øker, særlig ved anstrengelse når respirasjonsfrekvensen stiger (dynamisk hyperinflasjon). Dette er en viktig årsak til anstrengelsesdyspné og nedsatt arbeidskapasitet.
- Forstyrret gassutveksling: ventilasjons-perfusjonsubalanse og redusert diffusjonsflate gir hypoksemi og i avanserte stadier hyperkapni.
- Pulmonal hypertensjon: hypoksisk vasokonstriksjon og karforandringer kan gi høyreventrikkelbelastning i sen fase.
- Systemeffekter: muskeldysfunksjon, vekttap og økt forekomst av hjerte- og karsykdom.
Graden av emfysem og luftveissykdom varierer mellom individer, noe som forklarer at pasienter med likeartet FEV1 kan ha ulike symptomer, eksaserbasjonsrisiko og prognose [5].
Symptomer og klinisk bilde
Kardinalsymptomet er langsomt økende anstrengelsesdyspné. Kronisk hoste, ofte med oppspytt, kan komme flere år før luftveisobstruksjonen. Andre symptomer er piping i brystet, trykkfølelse og nedsatt fysisk kapasitet. Ved avansert sykdom er tretthet, vekttap, muskelsvakhet, angst og depresjon vanlig [1].
Mistenk KOLS hos personer over 40 år med dyspné, kronisk hoste eller gjentatte nedre luftveisinfeksjoner og relevant eksponering, særlig røyking. Socialstyrelsen anbefaler at personer med mistenkt KOLS som røyker eller har røykt, utredes med spirometri, og at en enkel FEV1/FEV6-måling kan brukes for å identifisere hvem som trenger fullstendig dynamisk spirometri [2].
Kliniske funn
Den kliniske undersøkelsen er ofte normal i tidlig fase. Ved mer avansert sykdom kan forlenget ekspirium, svekkede respirasjonslyder, ronkus, hypersonor perkusjonslyd, bruk av respiratorisk hjelpemuskulatur, leppepusting og tønneformet thorax forekomme. Cyanose, perifere ødemer og halsvenestuvning taler for hypoksemi eller høyreventrikkelsvikt. De kliniske funnene kan verken bekrefte eller utelukke KOLS, men de kan gi støtte for komorbiditet og alvorlighetsgrad.
Registrer oksygenmetning, vekt, høyde og BMI ved diagnose og ved oppfølging [2]. Ufrivillig vekttap skal føre til vurdering av ernæringsstatus og av annen sykdom, særlig lungekreft.
Symptomskåring
Symptombyrden skåres strukturert med mMRC eller CAT [1]. Socialstyrelsen anbefaler CAT for vurdering av helsestatus ved KOLS [2]. CCQ brukes også i svensk helsetjeneste.
| mMRC-grad | Beskrivelse |
|---|---|
| 0 | Tungpusten bare ved kraftig anstrengelse |
| 1 | Tungpusten ved rask gange på flat mark eller i svak motbakke |
| 2 | Går saktere enn jevnaldrende på flat mark på grunn av tungpustethet, eller må stoppe for å hente pusten ved gange i eget tempo |
| 3 | Må stoppe for å hente pusten etter cirka 100 meter eller etter noen minutter på flat mark |
| 4 | For tungpusten til å forlate boligen, eller tungpusten ved av- og påkledning |
Diagnostikk
Spirometri
Diagnosen krever dynamisk spirometri med FEV1/FVC under 0,70 etter bronkodilatasjon [1, 2]. Den faste ratioen er enkel å bruke, men kan gi overdiagnostikk hos eldre. I en svensk befolkningsstudie ga kriteriet nedre normalgrense (LLN) omkring 30 % lavere prevalens enn den faste ratioen [3]. Et grensetilfelle bør derfor vurderes sammen med symptomer, eksponering og gjentatt måling.
Alvorlighetsgraden av luftveisobstruksjonen angis med FEV1 i prosent av forventet verdi etter bronkodilatasjon [1]:
| GOLD-stadium | Obstruksjonsgrad | FEV1, % av forventet |
|---|---|---|
| GOLD 1 | Mild | ≥80 % |
| GOLD 2 | Moderat | 50–79 % |
| GOLD 3 | Alvorlig | 30–49 % |
| GOLD 4 | Svært alvorlig | <30 % |
Uttalt reversibilitet etter bronkodilatasjon, stor variabilitet over tid eller klart forhøyede markører for type 2-inflammasjon, for eksempel FeNO eller blodeosinofile, skal reise spørsmål om astma eller samtidig astma.
Klinisk gruppering etter GOLD
Behandlingsvalg baseres på symptombyrde og eksaserbasjonsanamnese det siste året, ikke på FEV1 [22, 23]:
| GOLD-gruppe | Eksaserbasjoner siste år | Symptombyrde |
|---|---|---|
| A | Ingen moderate eller alvorlige eksaserbasjoner | mMRC 0–1 og CAT <10 |
| B | Ingen moderate eller alvorlige eksaserbasjoner | mMRC ≥2 eller CAT ≥10 |
| E | ≥1 moderat eller alvorlig eksaserbasjon | Uavhengig av symptombyrde |
En moderat eksaserbasjon er en forverring som har krevd behandling med peroralt kortison og/eller antibiotika, og en alvorlig eksaserbasjon har krevd akuttbesøk eller sykehusinnleggelse. I GOLD-rapporten 2026 ble grensen for gruppe E senket fra to moderate eksaserbasjoner til én, siden allerede én eksaserbasjon øker risikoen for nye eksaserbasjoner og død [22, 23].
Supplerende undersøkelser
| Undersøkelse | Formål |
|---|---|
| Røntgen thorax | Utelukke andre årsaker til symptomene, for eksempel tumor, hjertesvikt eller interstitiell lungesykdom |
| CT thorax | Ved mistanke om bronkiektasier, interstitiell lungesykdom eller lungekreft, og før lungevolumreduserende behandling |
| Diffusjonskapasitet | Ved mistenkt emfysem, særlig når spirometrien ikke forklarer plagene |
| Oksygenmetning og arteriell blodgass | Ved lav oksygenmetning, mistenkt hyperkapni og før vurdering av langtids oksygenbehandling |
| B-eosinofile | Veileder beslutning om inhalasjonssteroid [1] |
| P-alfa-1-antitrypsin | Minst én gang hos alle med symptomgivende vedvarende obstruksjon [6] |
| Seks minutters gangtest | Måler fysisk kapasitet og prognose ved FEV1 under 80 % av forventet verdi [2] |
| EKG, NT-proBNP og ekkokardiografi | Ved dyspné som ikke forklares av KOLS, for å utrede hjertesvikt [2] |
Differensialdiagnoser
KOLS skal ikke bli standardforklaringen på all dyspné hos en røyker. Flere tilstander kan dessuten foreligge samtidig med KOLS.
| Diagnose | Taler for diagnosen |
|---|---|
| Astma | Debut i unge år, atopi, stor døgn- eller dag-til-dag-variasjon, uttalt reversibilitet, forhøyet FeNO |
| Hjertesvikt | Ortopné, ødemer, basale krepitasjoner, forhøyet NT-proBNP, kardiomegali eller lungestuvning på røntgen |
| Bronkiektasier | Rikelig purulent oppspytt, gjentatte bakterielle infeksjoner, utvidede bronkier på CT |
| Interstitiell lungesykdom | Tørrhoste, fine basale krepitasjoner, restriktiv lungefunksjon, nedsatt diffusjonskapasitet |
| Lungekreft | Hemoptyse, vekttap, endret hoste eller nyoppstått infiltrat hos røyker |
| Kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon | Tidligere lungeemboli og uforklart eller uforholdsmessig dyspné |
| Hypoventilasjonssyndrom | Hyperkapni som ikke står i forhold til obstruksjonen, for eksempel ved fedme, nevromuskulær sykdom eller brystveggsdeformitet |
Behandling av stabil KOLS
Målene er å redusere symptomer, bedre fysisk kapasitet og livskvalitet, forebygge eksaserbasjoner og redusere dødeligheten.
Røykeslutt
Røykeslutt er det viktigste tiltaket ved KOLS og det eneste som kan bremse sykdomsutviklingen og forverringen av lungefunksjonen over tid. Socialstyrelsen anbefaler støtte til røykeslutt med høyeste prioritet, i form av kvalifiserte rådgivende samtaler som ved behov suppleres med nikotinerstatning eller legemidler [2]. I Lung Health Study, som omfattet røykere med mild luftveisobstruksjon, reduserte et strukturert røykesluttprogram totaldødeligheten i løpet av 14,5 års oppfølging (8,83 mot 10,38 dødsfall per 1 000 personår) [7].
Fysisk trening, rehabilitering og ernæring
Kondisjons- og styrketrening bør tilbys personer med stabil KOLS og nedsatt fysisk kapasitet, og ledet trening bør startes i tilknytning til en akutt eksaserbasjon [2]. Lungerehabilitering med minst fire ukers trening reduserer dyspné og tretthet, bedrer livskvaliteten og øker gangdistansen ved seks minutters gangtest med gjennomsnittlig 44 meter [8]. Ernæringsbehandling bør tilbys personer med KOLS og BMI under 22 [2].
Vaksinasjoner
Personer med KOLS bør etter de svenske nasjonale anbefalingene tilbys årlig influensavaksinasjon samt vaksinasjon mot covid-19, pneumokokker og RSV. Vaksinasjon mot pertussis anbefales til dem som ikke er vaksinert i tenårene, og mot herpes zoster fra 50 års alder [22].
Inhalasjonsbehandling
Inhalasjonsteknikken skal kontrolleres ved hver oppfølging, siden feil teknikk er en vanlig årsak til utilstrekkelig effekt [2]. Alle pasienter bør ha en hurtigvirkende bronkodilatator ved behov.
| Legemiddelgruppe | Eksempler på substanser |
|---|---|
| Hurtigvirkende beta-2-agonist | Salbutamol, terbutalin, formoterol |
| Korttidsvirkende antikolinergikum (SAMA) | Ipratropium |
| Langtidsvirkende antikolinergikum (LAMA) | Tiotropium, aklidinium, glykopyrronium, umeklidinium |
| Langtidsvirkende beta-2-agonist (LABA) | Formoterol, salmeterol, indakaterol, olodaterol, vilanterol |
| Inhalasjonssteroid (ICS), ved KOLS bare i kombinasjon | Budesonid, beklometason, flutikason |
Dosering følger den enkelte preparatomtalen, og faste kombinasjoner i én inhalator letter etterlevelsen.
Initial vedlikeholdsbehandling etter GOLD [22]:
| GOLD-gruppe | Initial behandling |
|---|---|
| A | En bronkodilatator, i første rekke langtidsvirkende |
| B | LAMA+LABA |
| E | LAMA+LABA. Vurder LAMA+LABA+ICS hvis B-eosinofile ≥300/µl |
Justering ved oppfølging [22]:
- Vedvarende dyspné på monoterapi: bytt til LAMA+LABA. Ved vedvarende dyspné på LAMA+LABA: kontroller inhalasjonsteknikk, vurder bytte av inhalator, intensiver ikke-farmakologisk behandling og utred andre årsaker til tungpustetheten.
- Minst én moderat eller alvorlig eksaserbasjon på monoterapi: bytt til LAMA+LABA, eller direkte til LAMA+LABA+ICS hvis B-eosinofile er ≥300/µl.
- Minst én moderat eller alvorlig eksaserbasjon på LAMA+LABA: legg til ICS hvis B-eosinofile er ≥100/µl. ICS har liten eller ingen effekt ved eosinofile under 100/µl.
- Fortsatte eksaserbasjoner tross trippelbehandling, eller på LAMA+LABA med eosinofile under 100/µl: vurder roflumilast ved FEV1 under 50 % og kronisk bronkitt, eller azitromycin, først og fremst hos tidligere røykere.
- To moderate eller én alvorlig eksaserbasjon tross trippelbehandling og B-eosinofile ≥300/µl: vurder biologisk legemiddel, dupilumab ved kronisk bronkitt eller mepolizumab.
Kombinasjonen LABA+ICS anbefales ikke lenger ved KOLS. Når ICS er indisert, er LAMA+LABA+ICS å foretrekke [1]. LAMA+LABA ga færre eksaserbasjoner enn LABA+ICS i FLAME-studien [9], og trippelbehandling ga færre moderate og alvorlige eksaserbasjoner enn begge dobbeltkombinasjonene i IMPACT-studien [10]. ICS øker risikoen for pneumoni, noe som skal veies inn ved forskrivning [9, 10]. Ved samtidig astma skal ICS alltid inngå.
Tilleggsbehandling ved gjentatte eksaserbasjoner
| Legemiddel | Dosering | Kommentar |
|---|---|---|
| Roflumilast | 250 µg × 1 peroralt i 28 dager, deretter 500 µg × 1 | Godkjent ved alvorlig KOLS (FEV1 under 50 %) med kronisk bronkitt og gjentatte eksaserbasjoner, som tillegg til bronkodilatatorer [11]. Reduserte moderate og alvorlige eksaserbasjoner med 17 %. Gastrointestinale bivirkninger og vekttap er vanlig [12] |
| Azitromycin | 250 mg × 1 peroralt daglig | Reduserte eksaserbasjonsfrekvensen (hasardratio 0,73), men ga flere tilfeller av hørselstap. Pasienter med forlenget QT-intervall, hviletakykardi eller hørselstap ble ekskludert [13]. Forskrives utenfor godkjent indikasjon |
| Dupilumab | 300 mg subkutant hver annen uke | Godkjent som tillegg ved ukontrollert KOLS med forhøyede B-eosinofile tross trippelbehandling. I studien ble det krevd B-eosinofile ≥300/µl og kronisk bronkitt, og moderate og alvorlige eksaserbasjoner ble redusert med 30 % [14] |
| Mepolizumab | 100 mg subkutant hver 4. uke | Godkjent som tillegg ved ukontrollert KOLS med forhøyede B-eosinofile tross trippelbehandling. I studien ble det krevd B-eosinofile ≥300/µl, og moderate og alvorlige eksaserbasjoner ble redusert med 21 % [24] |
Langtids oksygenbehandling
Langtids oksygenbehandling (LTOT) forlenger overlevelsen ved stabil KOLS med alvorlig hypoksemi i hvile hvis den gis minst 15 timer per døgn. Effekten er vist ved PaO₂ høyst 7,3 kPa, eller 7,4–7,8 kPa ved tegn på cor pulmonale eller hematokrit over 55 % [15]. GOLD angir som indikasjon PaO₂ ≤7,3 kPa eller SaO₂ under 88 % i hvile, alternativt PaO₂ over 7,3 men under 8,0 kPa ved pulmonal hypertensjon, hjertesvikt eller polycytemi (hematokrit over 55 %). Oksygenstrømmen titreres til SaO₂ ≥90 %, og indikasjonen vurderes på nytt etter 60–90 dager [22]. I Sverige registreres LTOT i Swedevox. Av pasientene som startet LTOT i 2015, hadde 88 % PaO₂ under 7,4 kPa og 98 % var røykfrie [16]. Røyking er en kontraindikasjon på grunn av brannfare.
LTOT har ingen dokumentert effekt ved moderat desaturasjon. Ved oksygenmetning 89–93 % i hvile eller desaturasjon bare ved anstrengelse ga oksygen verken lengre tid til død eller sykehusinnleggelse eller bedre livskvalitet [17].
Avansert sykdom
Ved alvorlig KOLS med kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt kan hjemmerespiratorbehandling vurderes av lungespesialist. Utvalgte pasienter med uttalt emfysem og hyperinflasjon kan ha nytte av lungevolumreduserende kirurgi, endobronkiale ventiler eller lungetransplantasjon. Palliative tiltak mot åndenød, angst og uro skal tilbys i sen fase, parallelt med sykdomsspesifikk behandling.
Akutte eksaserbasjoner
En eksaserbasjon er en forverring av dyspné og/eller hoste og oppspytt som har utviklet seg i løpet av høyst 14 dager, ofte med takypné eller takykardi [1]. De fleste utløses av virus- eller bakterieinfeksjoner. Andre årsaker til akutt forverring må aktivt vurderes, særlig pneumoni, lungeemboli, hjertesvikt, pneumothorax og akutt koronarsyndrom [1]. Pasienter med emfysem har økt risiko for sekundær spontanpneumothorax.
Vurder respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, bevissthetsnivå, sirkulasjon og arteriell eller venøs blodgass. Innleggelse er aktuelt ved uttalt dyspné, respirasjonssvikt, nyoppstått cyanose eller ødemer, utilstrekkelig respons på initial behandling eller betydelig komorbiditet.
| Tiltak | Dosering eller mål | Kommentar |
|---|---|---|
| Kontrollert oksygen | Mål for oksygenmetning 88–92 % | Titrert oksygen reduserte dødeligheten sammenlignet med oksygen i høy strøm (relativ risiko 0,42) og ga mindre respiratorisk acidose og hyperkapni [18] |
| Bronkodilatator | Hurtigvirkende beta-2-agonist, med eller uten SAMA, gjentatt | Via inhalator med spacer eller forstøver |
| Prednisolon | 40 mg × 1 peroralt i 5 dager | Like effektivt som 14 dagers behandling med hensyn til ny eksaserbasjon, med lavere kortisoneksponering [19] |
| Antibiotika | Ved økt sputumpurulens, særlig sammen med økt dyspné og/eller sputumvolum, samt ved behov for ventilasjonsstøtte. Behandlingstid 5 dager [1, 22] | Reduserer risikoen for behandlingssvikt hos pasienter i poliklinisk behandling (relativ risiko 0,72). Effekten er usikker hos innlagte, men stor hos intensivbehandlede [20] |
| Non-invasiv ventilasjon | Ved akutt eller akutt-på-kronisk respiratorisk acidose, pH ≤7,35 og PaCO₂ ≥6,0 kPa | Førstevalg ved hyperkapnisk respirasjonssvikt. Invasiv ventilasjon ved NIV-svikt [21, 22] |
Socialstyrelsen anbefaler kontroll innen 6 uker etter en akutt eksaserbasjon og at ledet trening startes i tilknytning til forverringen [2]. Se også artikkelen om akutt eksaserbasjon av KOLS.
Komorbiditet og komplikasjoner
Komorbiditet er vanlig og påvirker symptomer, sykehusinnleggelser og dødelighet [1].
| Tilstand | Klinisk betydning |
|---|---|
| Hjerte- og karsykdom | Hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom og atrieflimmer er vanlige og ofte udiagnostisert. Dyspné som ikke forklares av KOLS, skal føre til utredning for hjertesvikt [2] |
| Lungekreft | Vanligere enn det den felles røykeeksponeringen alene forklarer. Nye eller endrede symptomer skal utredes |
| Bronkiektasier | Gir flere eksaserbasjoner og bakteriell kolonisering |
| Pulmonal hypertensjon | Forekommer ved avansert sykdom og kronisk hypoksemi og er forbundet med dårligere prognose |
| Osteoporose | Vanlig, og risikoen øker med peroralt kortison |
| Angst og depresjon | Vanlig og påvirker etterlevelse og livskvalitet |
| Underernæring og muskelsvakhet | Lav vekt og muskeltap er forbundet med økt dødelighet [2] |
| Spontanpneumothorax | Risikoen er økt ved emfysem. Plutselig forverring med ensidige brystsmerter skal utredes |
Oppfølging og prognose
Socialstyrelsen anbefaler følgende kontrollhyppighet [2]:
| Situasjon | Kontroll |
|---|---|
| Etter akutt eksaserbasjon | Innen 6 uker |
| Gjentatte eksaserbasjoner | Minst 2 ganger per år |
| Vedlikeholdsbehandling | 1 gang per år |
| Ingen vedlikeholdsbehandling | Ved behov |
Ved kontrollen vurderes symptomer med validert spørreskjema, for eksempel CAT, samt røykestatus, eksaserbasjoner og fysisk aktivitet. Inhalasjonsteknikk, oksygenmetning, vekt og høyde kontrolleres, og den skriftlige behandlingsplanen følges opp. Spirometri bør gjøres årlig hos personer som fortsetter å røyke og hos personer med FEV1 under 80 % av forventet verdi, for å identifisere dem med raskt fall i lungefunksjonen [2].
Prognosen kan ikke beskrives med FEV1 alene. Ugunstige faktorer er alvorlig luftveisobstruksjon, høy symptombyrde, gjentatte eksaserbasjoner, særlig slike som har krevd sykehusinnleggelse, kort gangdistanse ved seks minutters gangtest, lav BMI, kronisk hypoksemi og betydelig komorbiditet [1, 2]. Seks minutters gangtest predikerer risiko for tidlig død og sykehusinnleggelse opptil åtte år fram i tid [2].
Kilder
- Agustí A et al. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease 2023 Report: GOLD Executive Summary. European Respiratory Journal 2023. PMID: 36858443
- Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid astma och KOL: stöd för styrning och ledning. 2020.
- Backman H et al. Decreased COPD prevalence in Sweden after decades of decrease in smoking. Respiratory Research 2020. PMID: 33115506
- Adeloye D et al. Global, regional, and national prevalence of, and risk factors for, chronic obstructive pulmonary disease (COPD) in 2019: a systematic review and modelling analysis. Lancet Respiratory Medicine 2022. PMID: 35279265
- Christenson SA et al. Chronic obstructive pulmonary disease. Lancet 2022. PMID: 35533707
- Sandhaus RA et al. The Diagnosis and Management of Alpha-1 Antitrypsin Deficiency in the Adult. Chronic Obstructive Pulmonary Diseases 2016. PMID: 28848891
- Anthonisen NR et al. The effects of a smoking cessation intervention on 14.5-year mortality: a randomized clinical trial. Annals of Internal Medicine 2005. PMID: 15710956
- McCarthy B et al. Pulmonary rehabilitation for chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PMID: 25705944
- Wedzicha JA et al. Indacaterol-Glycopyrronium versus Salmeterol-Fluticasone for COPD. New England Journal of Medicine 2016. PMID: 27181606
- Lipson DA et al. Once-Daily Single-Inhaler Triple versus Dual Therapy in Patients with COPD. New England Journal of Medicine 2018. PMID: 29668352
- Europeiska läkemedelsmyndigheten (EMA). Daxas (roflumilast): produktresumé. 2020.
- Calverley PM et al. Roflumilast in symptomatic chronic obstructive pulmonary disease: two randomised clinical trials. Lancet 2009. PMID: 19716960
- Albert RK et al. Azithromycin for prevention of exacerbations of COPD. New England Journal of Medicine 2011. PMID: 21864166
- Bhatt SP et al. Dupilumab for COPD with Type 2 Inflammation Indicated by Eosinophil Counts. New England Journal of Medicine 2023. PMID: 37272521
- Corrado A et al. Long-term oxygen therapy in COPD: evidences and open questions of current indications. Monaldi Archives for Chest Disease 2010. PMID: 20499792
- Ekström M et al. A nationwide structure for valid long-term oxygen therapy: 29-year prospective data in Sweden. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease 2017. PMID: 29133978
- Long-Term Oxygen Treatment Trial Research Group. A Randomized Trial of Long-Term Oxygen for COPD with Moderate Desaturation. New England Journal of Medicine 2016. PMID: 27783918
- Austin MA et al. Effect of high flow oxygen on mortality in chronic obstructive pulmonary disease patients in prehospital setting: randomised controlled trial. BMJ 2010. PMID: 20959284
- Leuppi JD et al. Short-term vs conventional glucocorticoid therapy in acute exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease: the REDUCE randomized clinical trial. JAMA 2013. PMID: 23695200
- Vollenweider DJ et al. Antibiotics for exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018. PMID: 30371937
- Rochwerg B et al. Official ERS/ATS clinical practice guidelines: noninvasive ventilation for acute respiratory failure. European Respiratory Journal 2017. PMID: 28860265
- Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD). Global Strategy for the Diagnosis, Management, and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease: 2026 Report. 2025.
- Cazzola M et al. GOLD 2026: Transforming COPD Management with Early Intervention, Multi-dimensional Assessment, and Personalized Care. Drugs 2026. PMID: 41806208
- Sciurba FC et al. Mepolizumab to Prevent Exacerbations of COPD with an Eosinophilic Phenotype. New England Journal of Medicine 2025. PMID: 40305712