Klinisk bakgrunn
Ved NSTEMI er andelen pasienter som legges inn på intensivavdeling, betydelig høyere enn andelen som faktisk utvikler komplikasjoner som krever intensivbehandling. I utledningskohorten ble 43 % av pasientene behandlet på intensivavdeling, men bare 14 % fikk en komplikasjon som berettiget intensivbehandling [1]. Beslutningen om intensivavdeling kontra telemetri styres i praksis ofte av lokale rutiner og den enkelte legens preferanser snarere enn av pasientens risikoprofil. ACTION ICU-skåren for intensivbehandling ved NSTEMI ble utviklet for å gi et strukturert grunnlag nettopp for denne triagebeslutningen, og fyller en nisje som tidligere risikoskårer ikke dekker: GRACE og TIMI er konstruert for å forutsi dødelighet eller iskemiske hendelser, ikke behovet for intensivbehandling [1].
Beregning av ACTION ICU
Skåren bygger på ni variabler som alle er kjent ved ankomst til sykehus. Variablene og poengverdiene deres er:
| Variabel | Vilkår | Poeng |
|---|---|---|
| Alder | år | 1 |
| S-kreatinin | mg/dL | 1 |
| Initial hjertefrekvens | 85–99/min | 1 |
| /min | 3 | |
| Initialt systolisk blodtrykk | 125–144 mmHg | 1 |
| mmHg | 3 | |
| Initialt troponin | øvre normalgrense | 2 |
| Tegn eller symptomer på hjertesvikt | Ja | 5 |
| ST-senkning på EKG | Ja | 1 |
| Tidligere revaskularisering (PCI eller CABG) | Nei | 1 |
| Kronisk lungesykdom | Ja | 2 |
Poengintervallet er 0–19. De vektede poengtrinnene gjenspeiler styrken i hver variabels assosiasjon med utfallet: hjertesvikt tildeles 5 poeng fordi det er den enkeltvis sterkeste prediktoren, mens tidligere revaskularisering er beskyttende og gir 1 poeng når den mangler [1].
Utledningskohorten besto av 29 973 pasienter år med NSTEMI uten kardiogent sjokk eller hjertestans ved ankomst, innlagt ved 499 sykehus i USA mellom april 2011 og desember 2012. Dataene ble hentet fra ACTION Registry koblet til Medicare. Utfallet ble definert som utvikling av hjertestans, sjokk, høygradig AV-blokk som krevde pacemaker, respirasjonssvikt, hjerneslag eller død under indeksoppholdet. Av kohorten utviklet 14,3 % en komplikasjon som krevde intensivbehandling [1].
Tolkning i praksis
Skåren oversettes til et estimat av risikoen for komplikasjoner som krever intensivbehandling under det aktuelle oppholdet. I utledningskohorten svarte skår til en risiko under 5 %, skår til en risiko under 10 %, og skår til en risiko over 30 % [1]. Av pasientene hadde 14,6 % skår , 48,5 % skår og 11,3 % skår [1].
| Poeng | Estimert risiko | Klinisk handling |
|---|---|---|
| 0–2 | % | Telemetri eller vanlig sengepost vurderes som tilstrekkelig. Svært lav risiko for klinisk forverring. |
| 3–5 | ca. 5–10 % | Telemetri er rimelig. Vurder intensivavdeling dersom andre forhold taler for det, for eksempel vansker med å overvåke pasienten på sengeposten. |
| 6–11 | ca. 10–30 % | Individuell vurdering. Intensivavdeling kan være berettiget, særlig ved tegn på ustabilitet, eller dersom tilgangen til rask intensivbehandling er begrenset. |
| % | Direkte innleggelse på intensivavdeling anbefales. Betydelig risiko for klinisk forverring i løpet av oppholdet. |
I utledningskohorten døde 478 av 4 282 pasienter med komplikasjoner uten noen gang å ha vært behandlet på intensivavdeling. Blant pasienter med skår døde 4,4 % uten intensivbehandling, sammenlignet med 0,4 % blant dem med skår [1]. Dette indikerer at en lav skår identifiserer en gruppe der det er trygt å avstå fra intensivbehandling, mens en høy skår markerer pasienter der uteblitt intensivbehandling kan få konsekvenser.
Validering og ytelse
I utledningskohorten oppnådde den kontinuerlige modellen en c-statistikk på 0,73 (95 % KI 0,72–0,74) og den heltallsbaserte skåren 0,72 (95 % KI 0,71–0,73) [1]. Kalibreringen var god, med små forskjeller mellom observert og forventet sannsynlighet i samtlige desiler, også i undergrupper basert på kjønn og alder. Intern validering med bootstrapping viste ubetydelig optimisme: den optimismekorrigerte c-statistikken endret seg ikke nevneverdig [1]. Skåren presterte bedre enn en rekalibrert GRACE-skår for å forutsi behovet for intensivbehandling (c-statistikk 0,69) og overgikk også TIMI-mortalitetsskåren (0,65) og CRUSADE-blødningsskåren (0,71) [1].
Ekstern validering er gjort i tre latinamerikanske kohorter med varierende resultater. I en meksikansk enkeltsenterstudie som omfattet 345 NSTEMI-pasienter, ble det oppnådd en AUC på 0,77 (95 % KI 0,64–0,97) med en komplikasjonsfrekvens på 14,2 %, noe som er sammenlignbart med utledningskohorten [2]. Ved en cutoff på 5 poeng var sensitiviteten 87,7 % og den negative prediktive verdien 95,4 %, noe som bekrefter skårens evne til å identifisere lavrisikopasienter [2]. I en brasiliansk kohort på 1 263 pasienter var komplikasjonsfrekvensen betydelig lavere (4,9 %) og c-statistikken bare 0,55 (95 % KI 0,47–0,63), noe som tyder på at skåren presterer dårligere i populasjoner med lav hendelsesfrekvens og annen demografi [3]. En colombiansk studie med 1 062 pasienter fant en komplikasjonsfrekvens på 7,1 % og foreslo en lavere cutoff (3 poeng) for den populasjonen [4].
Oppsummert tyder eksterne valideringer på at skåren beholder evnen til å identifisere lavrisikopasienter, men at diskriminasjonen varierer med populasjonens sammensetning og hendelsesfrekvens. Den opprinnelige kohorten besto utelukkende av pasienter år, og skåren er ikke validert i yngre populasjoner i større studier.
Begrensninger
Skåren gjelder initialt hemodynamisk stabile NSTEMI-pasienter. Pasienter som presenterer seg med kardiogent sjokk, hjertestans eller respirasjonssvikt ved ankomst, er allerede indisert for intensivbehandling og skal ikke poengsettes med instrumentet [1, 2].
Utledningskohorten var begrenset til pasienter år, og skåren er ikke systematisk validert for yngre pasienter. Variablene alder og s-kreatinin har faste terskler som ikke tar hensyn til kontinuerlige sammenhenger, og s-kreatinin-grensen på 1,1 mg/dL er den samme for menn og kvinner til tross for kjente kjønnsforskjeller i referanseområder. Troponinterskelen på 12 ganger øvre normalgrense forutsetter at laboratoriet har en definert øvre normalgrense, noe som kan variere mellom sykehus.
Den brasilianske valideringen viste at skåren presterte nær tilfeldighetsnivå i en populasjon med lav komplikasjonsfrekvens og yngre pasienter (gjennomsnittsalder 62,3 år) [3]. Dette understreker at skåren ikke kan overføres ukritisk til populasjoner som skiller seg markant fra utledningskohorten.
En vanlig feil er å bruke skåren som absolutt beslutningsstøtte uten å veie inn klinisk vurdering. Skåren kvantifiserer risiko, men erstatter ikke klinisk skjønn i grensetilfeller, særlig ikke når pasienten har forhold som modellen ikke dekker, for eksempel akutt nyreskade, sepsis eller annen samtidig akutt sykdom.
Kilder
- Fanaroff AC m.fl. Risk Score to Predict Need for Intensive Care in Initially Hemodynamically Stable Adults With Non–ST-Segment-Elevation Myocardial Infarction. J Am Heart Assoc. 2018. PMID: 29802146
- Alanís-Naranjo JM m.fl. Usefulness of the ACTION ICU score to predict complications requiring critical care in Mexican patients with non-ST-segment elevation myocardial infarction. Arch Cardiol Mex. 2025. PMID: 40763819
- Guimarães PO m.fl. Clinical outcomes and need for intensive care after non-ST-segment-elevation myocardial infarction. Eur J Intern Med. 2020. PMID: 32089424
- Vasquez-Rodriguez JF m.fl. Risk of complications after a non-ST segment elevation acute myocardial infarction in a Latin-American cohort: An application of the ACTION ICU score. Heart Lung. 2023. PMID: 36183629