Vaksinasjon av eldre: anbefalinger

Sammendrag

Vaksinasjon bør inngå i den strukturerte legemiddel- og risikogjennomgangen for alle eldre. Kronologisk alder er et praktisk utgangspunkt, men komorbiditet, skrøpelighet, immunsuppresjon, boform, tidligere vaksinasjoner og forventet eksponering avgjør den individuelle nytten. Infeksjoner hos eldre medfører ikke bare akutt sykdom og død, men kan utløse kardiovaskulære hendelser, forverring av kronisk lungesykdom, delirium, funksjonstap og økt omsorgsbehov [1,2].

Fire vaksinasjoner har særlig betydning:

• Influensa: årlig vaksinasjon før hver sesong. For personer fra 65 års alder bør høydosevaksine, adjuvantert vaksine eller annen forsterket vaksine brukes når dette anbefales og er tilgjengelig. Standarddosevaksine skal gis uten opphold dersom en forsterket vaksine ikke er tilgjengelig.
• Covid-19: oppdatert sesongtilpasset vaksine i henhold til gjeldende nasjonal anbefaling, med høyest prioritet for de eldste, personer på sykehjem, personer med hjemmetjenester eller hjemmesykepleie og pasienter med betydelig komorbiditet eller immunsuppresjon.
• Pneumokokker: konjugatvaksine med bred serotypedekning er førstevalg når den er tilgjengelig. PCV20 kan gis som engangsdose. Dersom PCV15 brukes, suppleres den vanligvis med PPSV23 etter minst ett år, eller etter minst åtte uker ved uttalt immunsuppresjon, likvorlekkasje eller cochleaimplantat [3].
• Herpes zoster: to doser rekombinant adjuvantert zostervaksine, normalt med to til seks måneders intervall. Vaksinen har høy effekt også over 70 og 80 års alder og kan brukes ved immunsuppresjon [4,5].

RSV-vaksinasjon er et nytt alternativ. Internasjonale anbefalinger prioriterer personer fra 75 års alder samt personer mellom 60 og 74 år med høy risiko for alvorlig RSV-sykdom [6]. Nasjonal anbefaling, finansiering og lokal tilgang kan avvike fra internasjonale retningslinjer og må kontrolleres før forskrivning.

Vaksiner kan vanligvis gis samtidig i ulike ekstremiteter. Lokal smerte og kortvarige allmennsymptomer er vanlige, særlig etter zostervaksine og adjuvanterte vaksiner, men alvorlige reaksjoner er sjeldne. Skrøpelighet er ikke en grunn til å avstå. Tvert imot er den absolutte nytten ofte størst hos skrøpelige eldre, forutsatt at vaksinasjonen er forenlig med pasientens mål og forventede prognose.

Bakgrunn og epidemiologi

Hvorfor eldre trenger en egen vaksinasjonsstrategi

Risikoen for alvorlig infeksjon øker gradvis med alderen, men alder samvirker med kronisk hjerte- eller lungesykdom, diabetes, nyresvikt, malignitet, nevrologisk sykdom, nedsatt hostekraft, aspirasjonstendens og immunsupprimerende behandling. Eldre kommer seg dessuten langsommere etter infeksjon. En episode med influensa, pneumoni eller RSV kan føre til langvarig forverring av aktivitetsevne og selvstendighet [1].

Ved laboratoriebekreftet influensa har om lag 15 prosent av sykehusinnlagte eldre i enkelte kohorter mistet selvstendighet i minst to basale aktiviteter. Skrøpelighet påvirker både risikoen for alvorlig sykdom og den målte vaksineeffekten. I observasjonsstudier har beskyttelsen mot influensarelatert sykehusinnleggelse vært lavere hos de mest skrøpelige enn i den samlede eldre populasjonen, men den høye grunnrisikoen innebærer at den absolutte nytten fortsatt kan være stor [2].

Pneumokokkpneumoni og invasiv pneumokokksykdom øker markant med alderen. I amerikanske data steg insidensen av invasiv pneumokokksykdom fra 2,3 per 100 000 personår hos yngre voksne til 37,8 per 100 000 personår fra 85 års alder. Risikoen forsterkes blant annet av KOLS, hjertesvikt, røyking, diabetes, levercirrhose, avansert nyresykdom, aspleni og immunsuppresjon [3].

Herpes zoster skyldes reaktivering av latent varicella-zoster-virus. Insidensen er om lag 6 til 8 tilfeller per 1 000 personår fra 60 års alder og 8 til 12 per 1 000 personår fra 80 års alder. Postherpetisk nevralgi rammer en økende andel med stigende alder og kan bli langvarig og funksjonsbegrensende [1,7].

RSV er ikke bare en barnesykdom. I en systematisk oversikt over italienske voksendata var 4,4 prosent av luftveisprøver fra eldre positive for RSV. Den samlede sykehusmortaliteten blant RSV-positive voksne var 7,2 prosent, selv om studiene var heterogene og sannsynligvis undervurderte sykdomsbyrden [8].

Immunosenescens og skrøpelighet

Aldring medfører redusert mengde naive T- og B-lymfocytter, endret antigenpresentasjon, svakere germinalsenterrespons, nedsatt antistoffkvalitet og endret cellemediert immunitet. Kronisk lavgradig inflammasjon, iblant kalt inflammatorisk aldring, samvirker med multimorbiditet og skrøpelighet [2].

Konsekvensene for vaksinasjon er praktisk viktige:

• Antistoffresponsen kan være lavere og avta raskere enn hos yngre.
• Cellemediert beskyttelse kan være utilstrekkelig til tross for målbare antistoffer.
• Høyere antigendose eller adjuvans kan bedre responsen.
• Immunresponsen blir ofte svakere under intensiv immunsuppresjon.
• En lavere relativ vaksineeffekt betyr ikke at vaksinasjon er uten verdi. Høy grunnrisiko kan gi stor absolutt risikoreduksjon.
• Vaksinasjon før planlagt immunsupprimerende behandling er ofte bedre enn vaksinasjon under behandlingen.

For influensa stimulerer konvensjonelle inaktiverte vaksiner først og fremst antistoffer og CD4-positive T-celler, mens beskyttelsen mot alvorlig sykdom også er avhengig av cytotoksiske CD8-positive T-celler. Dette bidrar til at serologiske responser ikke alltid forutsier klinisk beskyttelse hos skrøpelige eldre [2].

Klinisk vurdering før vaksinasjon

Ta en vaksinasjonsanamnese ved hver strukturert gjennomgang

Vaksinasjonsstatus bør kontrolleres ved årskontroll, ved utskrivning etter sykehusopphold, ved oppstart av hjemmesykepleie eller innflytting på sykehjem, før immunsupprimerende behandling og etter en alvorlig luftveisinfeksjon.

Dokumenter:

1. Tidligere influensa- og covid-19-vaksinasjoner samt dato for siste dose.
2. Tidligere pneumokokkvaksine, inkludert preparat og dato.
3. Gjennomgått herpes zoster og eventuell tidligere zostervaksinasjon.
4. Vaksinasjon mot tetanus, difteri og kikhoste, særlig dersom grunnvaksinasjonen er ukjent.
5. Tidligere alvorlig allergisk reaksjon etter vaksine.
6. Pågående antikoagulasjon eller blødningssykdom.
7. Aktuell og planlagt immunsupprimerende behandling.
8. Transplantasjon, aspleni, likvorlekkasje eller cochleaimplantat.
9. Forestående reise og reisemål.
10. Pasientens mål, forventede prognose og praktiske mulighet til å fullføre et flerdoseregime.

Serologisk prøvetaking er normalt ikke nødvendig før influensa-, covid-19-, pneumokokk-, RSV- eller zostervaksinasjon. Ved uklar grunnvaksinasjon mot tetanus og difteri er det som regel bedre å supplere vaksinasjonen enn å forsøke å rekonstruere en usikker beskyttelse med rutinemessig serologi.

Prioriter etter absolutt risiko

Høy prioritet bør gis til eldre med:

• sykehjemsplass, hjemmetjenester eller hjemmesykepleie
• KOLS, bronkiektasier eller annen kronisk lungesykdom
• hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom eller klaffesykdom
• diabetes
• avansert nyresykdom eller dialyse
• kronisk leversykdom
• nevrologisk sykdom med nedsatt svelgefunksjon eller hostekraft
• malignitet eller immunsupprimerende behandling
• hematologisk sykdom
• organ- eller stamcelletransplantasjon
• funksjonell eller anatomisk aspleni
• uttalt skrøpelighet eller tidligere infeksjonsutløst funksjonstap.

Ved KOLS kan luftveisinfeksjoner utløse en stor andel av eksaserbasjonene. Internasjonale KOLS-retningslinjer anbefaler derfor vaksinasjon mot influensa, pneumokokker, covid-19, RSV, kikhoste og herpes zoster når alder og øvrige indikasjoner er oppfylt [9].

Anbefalte vaksinasjoner

Oversikt

Aldersgrenser, gratis vaksinasjon og valg av preparat varierer mellom nasjonale programmer og lokale anbefalinger. Tabellen må derfor kombineres med oppdatert informasjon fra nasjonale helsemyndigheter.

Influensa

Årlig influensavaksinasjon er grunnmuren i vaksinasjonsprogrammet for eldre. Vaksinen skal gis før forventet influensasesong, men bør fortsatt tilbys senere dersom influensa sirkulerer og pasienten er uvaksinert.

Standardvaksine gir dårligere immunogenisitet hos eldre enn hos yngre. Høydosevaksine inneholder fire ganger mer hemagglutinin per virusstamme enn standarddosevaksine. Adjuvanterte vaksiner bruker blant annet MF59 for å forsterke og utvide immunresponsen [1].

En nettverksmetaanalyse av 32 studier og mer enn 71 millioner vaksinerte personer fra 65 års alder viste at høydose-, adjuvanterte og rekombinante influensavaksiner ga moderat bedre beskyttelse mot influensarelatert sykehusinnleggelse enn standarddosevaksine. Den relative forbedringen var 18 prosent i randomiserte studier og 11 prosent i observasjonsstudier. Det var ikke mulig å påvise noen sikker klinisk betydningsfull forskjell mellom de ulike forsterkede vaksinetypene [10].

En separat nettverksmetaanalyse av 41 randomiserte studier med 206 032 deltakere viste at høydosevaksine og rekombinant vaksine hørte til de mest effektive alternativene mot laboratoriebekreftet influensa, men evidensens sikkerhet var lav for flere sammenligninger [11]. MF59-adjuvantert vaksine har i observasjonsstudier hatt om lag 14 prosent høyere relativ effekt enn standarddosevaksine mot influensarelaterte helsetjenestekontakter, men heterogeniteten var stor og effekten var sammenlignbar med høydosevaksine [12].

Praktisk anbefaling:

• Gi en aldersjustert forsterket influensavaksine dersom dette inngår i gjeldende anbefaling og er tilgjengelig.
• Ikke utsett vaksinasjonen i påvente av et bestemt fabrikat. En tilgjengelig, aldersgodkjent vaksine er bedre enn manglende eller forsinket vaksinasjon.
• Vaksiner også etter tidligere laboratoriebekreftet influensa. En sesong kan omfatte flere virusstammer.
• Eggallergi er ikke i seg selv en kontraindikasjon mot moderne injiserbare influensavaksiner. Tidligere anafylaksi mot en spesifikk vaksinekomponent krever derimot individuell vurdering.

Influensavaksinasjon kan også redusere kardiovaskulære hendelser. I en metaanalyse av seks randomiserte studier inntraff en alvorlig kardiovaskulær hendelse hos 3,6 prosent av de vaksinerte sammenlignet med 5,4 prosent av kontrollene i løpet av ett år, noe som tilsvarte relativ risiko 0,66 og at 56 personer måtte vaksineres for å forebygge én hendelse. Effekten var størst etter nylig gjennomgått akutt koronarsyndrom [13]. Influensavaksinasjon bør derfor betraktes som en del av sekundærforebyggingen ved hjerte- og karsykdom.

Covid-19

Covid-19-vaksinasjon må tilpasses sirkulerende varianter og oppdateres oftere enn tradisjonelle grunnvaksinasjoner. Eldre og immunsupprimerte mister beskyttelsen raskere og har høyere risiko for sykehusinnleggelse og død. Tidligere infeksjon erstatter ikke en anbefalt oppdatert vaksinedose.

I en koreansk multisenterstudie ga en oppdatert XBB.1.5-vaksine 56,8 prosent beskyttelse mot covid-19 i de første ukene etter vaksinasjon [14]. I en større test-negativ studie var den absolutte korttidseffekten 65,2 prosent mot symptomatisk sykdom, 77,3 prosent mot sykehusinnleggelse og 85,3 prosent mot behov for oksygen [15]. Resultatene gjelder en tidligere variantjustert vaksinegenerasjon, men illustrerer verdien av å oppdatere beskyttelsen hos risikogrupper. Effektstørrelsen endres med virusvariant, tid siden vaksinasjon, tidligere infeksjoner og pasientens immunstatus.

Praktisk anbefaling:

• Følg gjeldende nasjonal sesonganbefaling, ettersom målgrupper og doseintervaller kan endres raskt.
• Prioriter særlig personer med omsorgstjenester, sykehjemsplass, uttalt skrøpelighet, kronisk hjerte- eller lungesykdom, nyresvikt, nevrologisk sykdom, immunsuppresjon eller høy alder.
• Gi oppdatert vaksine selv om eldre grunndoser er gitt.
• Ved nylig gjennomgått covid-19 kan dosen ofte utsettes, men optimalt tidspunkt avhenger av gjeldende anbefaling, smittesituasjon og immunstatus.
• Ved intensiv B-celledepleterende behandling kan immunresponsen bli kraftig nedsatt. Samordne om mulig vaksinasjonen med behandlende spesialist.

Pneumokokker

To vaksinetyper brukes:

• Konjugatvaksine, PCV: polysakkaridantigener er koblet til et bærerprotein og gir en T-celleavhengig immunrespons med immunologisk hukommelse.
• Polysakkaridvaksine, PPSV23: dekker flere serotyper enn eldre konjugatvaksiner, men gir en T-celleuavhengig og mindre varig respons.

I CAPiTA-studien med 84 496 personer fra 65 års alder reduserte PCV13 første episode av pneumoni forårsaket av vaksinetyper med 45,6 prosent og invasiv pneumokokksykdom av vaksinetype med 75,0 prosent. Beskyttelsen vedvarte gjennom om lag fire års oppfølging [16]. PCV20 bygger delvis på immunologisk sammenligning med PCV13 og gir bredere serotypedekning.

Et praktisk internasjonalt regime for tidligere uvaksinerte eldre er [3]:

1. PCV20 som engangsdose, uten etterfølgende PPSV23, eller
2. PCV15, etterfulgt av PPSV23 etter minst ett år.

Minimumsintervallet mellom PCV15 og PPSV23 kan forkortes til åtte uker ved immunsuppresjon, funksjonell eller anatomisk aspleni, likvorlekkasje eller cochleaimplantat. PCV og PPSV23 skal ikke gis samtidig.

Tidligere vaksinasjon må tas i betraktning:

Nasjonal praksis kan avvike fra det amerikanske PCV20- og PCV15-regimet, blant annet gjennom andre aldersgrenser, programvilkår og innkjøpte preparater. Kontroller derfor gjeldende nasjonal anbefaling før en serie påbegynnes eller suppleres.

Herpes zoster

Rekombinant adjuvantert zostervaksine inneholder varicella-zoster-virusets glykoprotein E og adjuvanssystemet AS01B. Den er ikke en levende vaksine og kan derfor brukes hos mange immunsupprimerte pasienter.

I ZOE-70-studien var effekten mot herpes zoster 89,8 prosent hos personer fra 70 års alder. Effekten var tilsvarende i gruppen 70 til 79 år og hos personer på 80 år eller eldre. I sammenslåtte data var effekten 91,3 prosent mot herpes zoster og 88,8 prosent mot postherpetisk nevralgi [4]. Også skrøpelige deltakere hadde over 90 prosent effekt i etteranalyser [5].

Langtidsoppfølging viser vedvarende beskyttelse. Den estimerte effekten var 81,6 prosent i perioden fra gjennomsnittlig 5,6 til 9,6 år etter grunnvaksinasjon [5].

Vaksinasjon anbefales også dersom pasienten:

• tidligere har hatt herpes zoster
• tidligere har fått levende zostervaksine
• har kronisk nyresykdom, diabetes, KOLS eller annen komorbiditet
• behandles med immunsupprimerende legemidler, etter samordning av tidspunktet
• er svært gammel eller skrøpelig.

Vaksinen skal ikke brukes som behandling av pågående herpes zoster. Vaksinasjon utsettes til den akutte episoden har gått tilbake.

RSV

Vaksiner mot RSV bygger på stabilisert prefusjons-F-protein eller mRNA som koder for dette antigenet. De er studert som engangsdose før RSV-sesongen.

I AReSVi-006-studien med 24 966 deltakere fra 60 års alder var vaksineeffekten 82,6 prosent mot RSV-relatert nedre luftveissykdom og 94,1 prosent mot alvorlig nedre luftveissykdom i den første sesongen [17]. I RENOIR-studien med 34 284 deltakere var effekten 66,7 prosent mot nedre luftveissykdom med minst to symptomer og 85,7 prosent ved minst tre symptomer [18].

Internasjonale retningslinjer anbefaler én dose til:

• alle fra 75 års alder
• personer mellom 60 og 74 år med økt risiko for alvorlig RSV-sykdom, for eksempel kronisk hjerte- eller lungesykdom, uttalt skrøpelighet, immunsuppresjon eller opphold på sykehjem [6].

Personer som allerede har fått RSV-vaksine, anbefales i de amerikanske retningslinjene ikke noen ny dose før ytterligere data om beskyttelsens varighet og revaksinasjon foreligger. Nasjonal anbefaling, tilgjengelighet og finansiering kan avvike og må kontrolleres lokalt.

Proteinbaserte RSV-vaksiner er reaktogene, men har i studier hatt tilsvarende frekvens av alvorlige hendelser som placebo [17,18]. Sjeldne tilfeller av Guillain-Barrés syndrom er observert etter innføringen. Den absolutte risikoen synes lav, men skal tas med i vurderingen hos pasienter med tidligere Guillain-Barrés syndrom.

Tetanus, difteri og kikhoste

Beskyttelsen mot tetanus og difteri avtar over tid. Eldre kan dessuten ha ufullstendig grunnvaksinasjon. I eldre seroepidemiologiske data hadde ved 70 års alder bare 45 prosent av menn og 21 prosent av kvinner beskyttende tetanusantistoffer. Beskyttelsen mot difteri var enda dårligere i flere europeiske populasjoner [19,20].

Ved dokumentert fullstendig grunnvaksinasjon gis oppfriskningsdose etter nasjonalt intervall og ved sårskade etter egen tetanusalgoritme. Dersom grunnvaksinasjonen er ukjent eller ufullstendig, bør en serie suppleres, vanligvis med tre doser tetanus- og difteriholdig vaksine. Minst én dose kan gis som Tdap dersom personen ikke tidligere har fått voksendose mot kikhoste [19].

Internasjonalt brukes ofte oppfriskningsdose hvert tiende år, mens nasjonale intervaller kan være lengre etter fullstendig grunnvaksinasjon. Følg derfor gjeldende nasjonalt program og rutine for sårprofylakse.

Kikhostevaksinasjon av eldre beskytter individet, men kan også redusere risikoen for å overføre smitte til spedbarn. Nytten er særlig relevant ved KOLS, astma, nær kontakt med spedbarn eller lokale utbrudd.

Dosering og administrasjon

Preparatomtalen har forrang når det gjelder volum, fortynning, tilberedning, oppbevaring og godkjent alder.

Samtidig vaksinasjon og praktisk håndtering

Flere vaksiner kan gis ved samme konsultasjon på ulike injeksjonssteder. Samtidig vaksinasjon reduserer antall tapte muligheter og bedrer dekningen uten at alvorlige sikkerhetsproblemer er identifisert [21]. Dette er særlig verdifullt for skrøpelige pasienter som har vanskelig for å gjennomføre flere konsultasjoner.

Rekombinant zostervaksine har kunnet gis samtidig med influensa-, PCV13-, PPSV23- og Tdap-vaksine uten klinisk betydningsfull påvirkning av immunresponsen [5]. Covid-19-vaksine kan vanligvis gis samtidig med andre inaktiverte eller ikke-levende vaksiner.

Praktisk:

• Bruk ulike ekstremiteter når to sterkt reaktogene vaksiner gis samtidig.
• Dokumenter vaksine og injeksjonssted separat.
• Informer om at feber, tretthet og muskelsmerter kan bli mer uttalt etter samtidig vaksinasjon.
• Vurder separate konsultasjoner dersom pasienten tidligere har reagert kraftig, eller dersom det er viktig å kunne attribuere en mistenkt bivirkning.
• Ikke del opp vaksinasjoner bare av frykt for immunologisk overbelastning.

flowchart TD
A["Eldre pasient ved<br>planlagt konsultasjon"] --> B["Kontroller tidligere vaksiner,<br>risikofaktorer og immunsuppresjon"]
B --> C["Aktuell moderat eller alvorlig<br>febril sykdom?"]
C -->|"Ja"| D["Utsett til klinisk<br>bedring"]
C -->|"Nei"| E["Identifiser aktuelle vaksiner:<br>influensa, covid-19,<br>pneumokokk, zoster, RSV"]
E --> F["Flere vaksiner aktuelle?"]
F -->|"Ja"| G["Gi samtidig på ulike<br>injeksjonssteder når mulig"]
F -->|"Nei"| H["Gi aktuell vaksine"]
G --> I["Dokumenter preparat,<br>dose, dato og injeksjonssted"]
H --> I
I --> J["Planlegg neste dose og<br>send påminnelse"]

Kontraindikasjoner, forsiktighetsregler og bivirkninger

Kontraindikasjoner

En sikker kontraindikasjon er alvorlig allergisk reaksjon mot en tidligere dose eller en inngående komponent. Levende vaksiner er som regel kontraindisert ved uttalt immunsuppresjon, men de sentrale vaksinene i denne artikkelen, med unntak av enkelte reisevaksiner, er ikke levende.

Følgende er normalt ikke kontraindikasjoner:

• høy alder
• skrøpelighet
• antikoagulasjonsbehandling
• stabil kronisk sykdom
• lett afebril infeksjon
• antibiotikabehandling
• tidligere herpes zoster
• eggallergi ved bruk av injiserbar influensavaksine.

Ved pågående moderat eller alvorlig akutt sykdom utsettes vaksinasjonen vanligvis til tilstanden er stabilisert. Grunnen er først og fremst å unngå sammenblanding av sykdomssymptomer og bivirkninger, ikke at vaksinasjonen i seg selv er farlig.

Intramuskulær vaksinasjon ved antikoagulasjon

Intramuskulær vaksinasjon kan normalt gjennomføres under behandling med warfarin eller direktevirkende antikoagulantia. Bruk en tynn kanyle, sørg for at antikoagulasjonen er stabil, og komprimer injeksjonsstedet uten massasje i minst to minutter. Vaksinasjon trenger normalt ikke synkroniseres med bunnkonsentrasjonen for et direktevirkende antikoagulantium. Ved alvorlig trombocytopeni eller ustabil blødningssykdom bør det lages en individuell plan.

Forventede reaksjoner

Lokal smerte, rødhet og hevelse i ett til tre døgn er vanlig. Feber, frysninger, hodepine, muskelsmerter og tretthet kan forekomme. Rekombinant zostervaksine er særlig reaktogen. I ZOE-studiene ble injeksjonssmerte rapportert etter 68,1 prosent av vaksinedosene og muskelsmerter eller tretthet etter om lag en tredjedel. Alvorlige hendelser var like vanlige som etter placebo [5].

Informer om reaksjonene før vaksinasjon. Reaktogenisitet sier ikke noe om hvor sterk eller langvarig beskyttelsen blir. Profylaktisk paracetamol anbefales ikke rutinemessig, men kan tas etter vaksinasjon ved plager dersom det ikke foreligger kontraindikasjon.

Observasjon og anafylaksiberedskap

Vaksinasjonsenheten skal ha beredskap for å behandle anafylaksi. Kort observasjon kan vurderes etter alle vaksinasjoner og forlenges ved tidligere umiddelbar allergisk reaksjon eller uttalt bekymring. Vasovagal reaksjon er mindre vanlig hos eldre enn hos ungdom, men forekommer.

Mistenkte alvorlige eller uventede bivirkninger skal meldes i henhold til gjeldende rutiner for legemiddelsikkerhet.

Spesielle situasjoner

Immunsuppresjon

Gi om mulig nødvendige vaksiner før planlagt immunsuppresjon. Ikke-levende vaksiner kan gis under behandling, men responsen kan være nedsatt. Dette gjelder særlig ved B-celledeplesjon, intensiv cytostatikabehandling og tidlig etter transplantasjon.

Rekombinant zostervaksine har i studier hatt en effekt på 68,2 prosent etter autolog stamcelletransplantasjon og 87,2 prosent ved hematologisk malignitet, selv om konfidensintervallet var bredt i den sistnevnte gruppen [5]. Vaksinen er derfor relevant også når effekten er lavere enn hos immunkompetente.

Stamcelletransplanterte må revaksineres etter et eget program, ettersom tidligere immunologisk hukommelse kan ha gått tapt. Pneumokokkvaksinasjon omfatter da flere doser konjugatvaksine og skal håndteres sammen med transplantasjonsenheten [3].

Sykehjem og hjemmesykepleie

Vaksinasjon bør organiseres aktivt og ikke være avhengig av at pasienten selv etterspør den. Samordne influensa- og covid-19-vaksinasjon før luftveissesongen, og kontroller samtidig pneumokokk-, zoster- og RSV-status.

Utbrudd på sykehjem krever smitteverntiltak også når vaksinasjonsdekningen er høy. Vaksinasjon gir ikke fullstendig beskyttelse, og personalets vaksinasjonsstatus kan være relevant for smitteoverføringen.

Begrenset prognose

Ved svært kort forventet levetid bør vaksinasjonens tidsmessige nytte veies mot belastningen. Influensa- og covid-19-vaksinasjon kan gi beskyttelse i løpet av noen uker og være rimelig også ved avansert sykdom under pågående sesong. Vaksinasjoner som først og fremst gir langsiktig nytte, kan unnlates dersom de ikke samsvarer med pasientens mål.

Skrøpelighet alene skal derimot ikke brukes som grunn til å avstå. Rekombinant zostervaksine beholdt for eksempel høy effekt hos skrøpelige deltakere [5].

Reiser

Eldre reisende trenger vanlig gjennomgang av grunnbeskyttelse og reisemålsspesifikke vaksiner. Vurderingen bør gjøres tidlig, ettersom flere vaksiner krever flerdoseregime og immunresponsen kan utvikle seg langsommere.

Gulfebervaksine er levende. Personer fra 60 års alder har økt risiko for sjelden, men alvorlig vaksineassosiert viscerotrop sykdom. En systematisk oversikt fant en aldersrelatert risikoøkning i to av fem studier, men evidensen var begrenset [22]. Vaksinasjon skal derfor bare gis når den reelle eksponeringsrisikoen eller et bindende innreisekrav begrunner den. Ved lav smitterisiko kan en medisinsk fritaksattest være mer hensiktsmessig.

Oppfølging og kvalitetssikring

Dokumenter umiddelbart:

• vaksinens navn
• batchnummer
• dose og administrasjonsmåte
• dato
• injeksjonssted
• indikasjon
• planlagt dato for neste dose
• observert umiddelbar reaksjon.

For todoseregimer bør neste time bestilles allerede ved første dose. Påminnelsessystemer er særlig viktige for zostervaksinasjon. Dersom dose 2 er forsinket, skal serien normalt ikke startes på nytt.

Vaksinasjonsdekningen påvirkes mer av tilgjengelighet, anbefaling fra helsepersonell og tidligere vaksinasjonsvaner enn av nålefrykt. I en metaanalyse av eldre med kronisk sykdom var manglende tidligere vaksinasjon, begrenset kontakt med helsetjenesten og negativ rådgivning sterke barrierer. Strukturelle tiltak, som gratis vaksinasjon, aktiv innkalling og vaksinasjon i forbindelse med ordinære konsultasjoner, ble vurdert å ha størst potensial [23].

En årlig kvalitetsoppfølging bør minst omfatte:

• andel vaksinerte mot influensa og covid-19
• andel med dokumentert pneumokokkvaksinasjon
• andel som har fullført to doser zostervaksine
• vaksinasjonsdekning på sykehjem
• andel pasienter der vaksinasjonsstatus mangler
• antall tapte vaksinasjonsmuligheter ved årskontroll og utskrivning.

Kilder

1. Weinberger B. Vaccination of older adults: Influenza, pneumococcal disease, herpes zoster, COVID-19 and beyond. Immunity & Ageing 2021. PMID: 34627326
2. McElhaney JE et al. The immune response to influenza in older humans: beyond immune senescence. Immunity & Ageing 2020. PMID: 32399058
3. Kobayashi M et al. Pneumococcal Vaccine for Adults Aged ≥19 Years: Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices, United States, 2023. MMWR Recommendations and Reports 2023. PMID: 37669242
4. Cunningham AL et al. Efficacy of the Herpes Zoster Subunit Vaccine in Adults 70 Years of Age or Older. New England Journal of Medicine 2016. PMID: 27626517
5. Mwakingwe-Omari A et al. Recombinant zoster vaccine in immunocompetent and immunocompromised adults: A review of clinical studies. Human Vaccines & Immunotherapeutics 2023. PMID: 37965770
6. Britton A et al. Use of Respiratory Syncytial Virus Vaccines in Adults Aged ≥60 Years: Updated Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices, United States, 2024. MMWR Morbidity and Mortality Weekly Report 2024. PMID: 39146277
7. Brosio F et al. A novel nonlive, adjuvanted herpes zoster subunit vaccine: a report on the emerging clinical data and safety profile. Infection and Drug Resistance 2018. PMID: 30233219
8. Domnich A, Calabrò GE. Epidemiology and burden of respiratory syncytial virus in Italian adults: A systematic review and meta-analysis. PLoS One 2024. PMID: 38442123
9. Kwok WC et al. Vaccination in Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Vaccines 2025. PMID: 40266071
10. Ferdinands JM et al. Protection against influenza hospitalizations from enhanced influenza vaccines among older adults: A systematic review and network meta-analysis. Journal of the American Geriatrics Society 2024. PMID: 39230284
11. Veroniki AA et al. Trivalent and quadrivalent seasonal influenza vaccine in adults aged 60 and older: a systematic review and network meta-analysis. BMJ Evidence-Based Medicine 2024. PMID: 38604619
12. Coleman BL et al. Effectiveness of the MF59-adjuvanted trivalent or quadrivalent seasonal influenza vaccine among adults 65 years of age or older, a systematic review and meta-analysis. Influenza and Other Respiratory Viruses 2021. PMID: 34081398
13. Behrouzi B et al. Association of Influenza Vaccination With Cardiovascular Risk: A Meta-analysis. JAMA Network Open 2022. PMID: 35486404
14. Nham E et al. Effectiveness of COVID-19 XBB.1.5 monovalent mRNA vaccine in Korea: interim analysis. Frontiers in Immunology 2024. PMID: 38803497
15. Lee JA et al. Estimates of vaccine effectiveness of the updated monovalent XBB.1.5 COVID-19 vaccine against symptomatic SARS-CoV-2 infection, hospitalization, and receipt of oxygen therapy in South Korea. International Journal of Infectious Diseases 2024. PMID: 39307179
16. Theilacker C et al. PCV13 Vaccination of Adults against Pneumococcal Disease: What We Have Learned from the Community-Acquired Pneumonia Immunization Trial in Adults. Microorganisms 2022. PMID: 35056576
17. Papi A et al. Respiratory Syncytial Virus Prefusion F Protein Vaccine in Older Adults. New England Journal of Medicine 2023. PMID: 36791160
18. Walsh EE et al. Efficacy and Safety of a Bivalent RSV Prefusion F Vaccine in Older Adults. New England Journal of Medicine 2023. PMID: 37018468
19. Liang JL et al. Prevention of Pertussis, Tetanus, and Diphtheria with Vaccines in the United States: Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices. MMWR Recommendations and Reports 2018. PMID: 29702631
20. Weinberger B. Adult vaccination against tetanus and diphtheria: the European perspective. Clinical and Experimental Immunology 2017. PMID: 27279025
21. Bonanni P et al. Vaccine co-administration in adults: An effective way to improve vaccination coverage. Human Vaccines & Immunotherapeutics 2023. PMID: 37039318
22. Rafferty E et al. Risk of yellow fever vaccine-associated viscerotropic disease among the elderly: a systematic review. Vaccine 2013. PMID: 24079979
23. Jiang L et al. Barriers to influenza vaccination in older adults with chronic diseases: Insights from a COM-B model-based meta-analysis. Human Vaccines & Immunotherapeutics 2025. PMID: 41128133