Sammendrag
RS-virus, RSV, gir gjentatte luftveisinfeksjoner i alle aldre. Hos yngre, ellers friske voksne er infeksjonen vanligvis mild, men hos eldre, skrøpelige personer, pasienter med kronisk hjerte- eller lungesykdom og immunsupprimerte kan RSV gi pneumoni, respirasjonssvikt og forverring av grunnsykdom. Det kliniske bildet kan ikke sikkert skilles fra influensa, covid-19 eller andre luftveisinfeksjoner. Feber mangler ofte hos eldre [1].
Diagnosen bekreftes i første rekke med nukleinsyreamplifisering, vanligvis RT-PCR på nasofarynksprøve. Antigentester har utilstrekkelig sensitivitet hos voksne. Ved sterk klinisk mistanke og negativ prøve fra øvre luftveier, særlig ved pneumoni eller uttalt immunsuppresjon, bør ekspektorat, trakealsekret eller bronkoalveolær lavage analyseres. En positiv prøve må tolkes sammen med klinikken fordi langvarig virusutskillelse forekommer hos immunsupprimerte [2,3].
Behandlingen er i de fleste tilfeller støttende, med væske, oksygen og ventilasjonsstøtte etter behov. Bronkodilatorer gis ved samtidig bronkial obstruksjon, ikke rutinemessig ved RSV. Kortikosteroider brukes bare ved annen etablert indikasjon, for eksempel kols- eller astmaeksaserbasjon. Antibiotika gis ved mistenkt eller påvist bakteriell koinfeksjon, ikke utelukkende på grunn av en positiv RSV-prøve.
Ribavirin er ikke rutinebehandling for immunkompetente voksne. Behandling kan vurderes tidlig hos nøye utvalgte høyrisikopasienter, fremfor alt etter allogen hematopoetisk celletransplantasjon, ved hematologisk malignitet med uttalt lymfopeni eller nøytropeni samt hos lungetransplanterte. Evidensen bygger hovedsakelig på retrospektive studier, og både indikasjon og dosering bør avgjøres i samråd med infeksjonsmedisiner, hematolog eller transplantasjonssenter [4,5].
Bakgrunn og epidemiologi
RSV er et kappekledd, enkelttrådet RNA-virus i familien Pneumoviridae. To antigene hovedgrupper, RSV-A og RSV-B, sirkulerer samtidig eller veksler på å dominere fra sesong til sesong. F-proteinet medierer fusjon mellom virus og vertscelle og er målet for tilgjengelige vaksiner [6].
Gjennomgått infeksjon gir ikke varig steriliserende immunitet. Reinfeksjoner forekommer derfor gjennom hele livet. I tempererte klima dominerer RSV om høsten og vinteren, men sesongens start, varighet og intensitet varierer. Etter covid-19-pandemien har det forekommet avvikende sesongmønstre, noe som innebærer at diagnostikk ikke bør begrenses strengt til de historiske vintermånedene [7].
Hos voksne over 60 år i høyinntektsland har befolkningsbaserte studier anslått den årlige insidensen til omkring 3 til 7 prosent. Blant voksne som innlegges i sykehus med luftveisinfeksjon, forårsaker RSV omtrent 4 til 11 prosent av tilfellene. Av sykehusinnlagte voksne med RSV trenger omkring 6 til 15 prosent intensivbehandling, mens rapportert sykehusmortalitet varierer mellom 1 og 12 prosent avhengig av populasjon og sykdomsgrad [1].
En metaanalyse av voksne fra 60 års alder i høyinntektsland anslo den årlige risikoen for RSV-assosiert akutt luftveisinfeksjon til 1,62 prosent, risikoen for sykehusinnleggelse til 0,15 prosent og mortaliteten blant sykehusinnlagte til 7,13 prosent. Omregnet til befolkningen i 2019 tilsvarte dette ca. 5,2 millioner infeksjoner, 470 000 sykehusinnlagte og 33 000 dødsfall i denne aldersgruppen [8]. Forskjeller mellom studier forklares blant annet av ulik prøvetaking, kasusdefinisjoner og populasjoner.
I en systematisk oversikt over eldre og medisinske risikogrupper forårsaket RSV 4,66 prosent av symptomatiske luftveisinfeksjoner i helårsstudier og 7,80 prosent i sesongstudier. Tilsvarende andeler hos voksne med risikofaktorer var henholdsvis 7,03 og 7,69 prosent. Den samlede mortaliteten var 8,18 prosent hos eldre og 9,88 prosent i medisinske risikogrupper, men datagrunnlaget var dominert av pasienter som hadde søkt sykehusbehandling [9].
Risikogrupper for alvorlig sykdom
Risikoen øker med alder, skrøpelighet, komorbiditet og grad av immunsuppresjon. Kronologisk alder alene er mindre informativ enn kombinasjonen av alder, funksjonsnivå og organreserve.
| Risikogruppe | Klinisk betydning |
|---|---|
| Høy alder, særlig 75 år eller eldre | Høyere risiko for pneumoni, hypoksemi, sykehusinnleggelse, funksjonstap og død |
| Skrøpelighet, demens eller bosatt på institusjon | Atypisk klinikk, sen presentasjon og stor risiko for helsetjenesteassosiert smittespredning |
| Kols, astma eller bronkiektasier | Bronkial obstruksjon og eksaserbasjon er vanlig; underliggende lungesykdom øker risikoen for respirasjonssvikt |
| Hjertesvikt eller annen betydelig hjertesykdom | Infeksjonen kan utløse akutt hjertesvikt, arytmi eller iskemisk belastning |
| Kronisk nyresykdom, diabetes eller uttalt fedme | Redusert fysiologisk reserve og høyere komplikasjonsrisiko |
| Hematologisk malignitet eller allogen hematopoetisk celletransplantasjon | Risiko for progresjon fra øvre til nedre luftveisinfeksjon, særlig ved lymfopeni, nøytropeni eller graft-versus-host disease |
| Lungetransplantasjon | Risiko for nedre luftveisinfeksjon, graftdysfunksjon og mulig senere kronisk lungeallograftdysfunksjon |
| Annen organtransplantasjon, cytostatikabehandling eller immunsuppressiv behandling | Varierende risiko avhengig av organ, behandlingens intensitet og tid siden transplantasjon |
| Solid svulst under aktiv behandling | Økt risiko for sykehusinnleggelse og alvorlig forløp |
Hos RSV-infiserte voksne som behandles i sykehus, er kols og astma vanlig. I en systematisk oversikt hadde 30,8 prosent kols og 19,3 prosent astma. RSV utløste kolseksaserbasjon i opptil minst 83 prosent og astmaeksaserbasjon i opptil 64,9 prosent av rapporterte tilfeller [10].
Etter hematopoetisk celletransplantasjon er uttalt lymfopeni, nøytropeni, høydosebehandling med kortikosteroider, tidlig fase etter transplantasjon, graft-versus-host disease, høy alder og infeksjon i nedre luftveier ugunstige faktorer. Risikoen bør vurderes dynamisk fordi immunrekonstitusjon og immunsuppressiv behandling endres over tid [3,11].
Patofysiologi av betydning for håndteringen
RSV infiserer ciliert luftveisepitel. Virusreplikasjon, epitelcelleskade, slimproduksjon og lokal inflammatorisk respons svekker den mukociliære clearance. Hos voksne med trange eller allerede skadede luftveier kan dette gi bronkiolittlignende forandringer, luftveisobstruksjon og sekretstagnasjon. Pasienter med kols, astma eller bronkiektasier kan derfor utvikle en klinisk eksaserbasjon også uten omfattende radiologiske infiltrater.
Skadet epitel og svekket clearance kan legge til rette for bakteriell koinfeksjon. I en stor sykehuskohort var laboratoriebekreftet bakteriell koinfeksjon ved virusinfeksjon forbundet med høyere behov for intensivbehandling og høyere 30-dagersmortalitet. Vanlige bakterier var Haemophilus influenzae, Pseudomonas aeruginosa og Streptococcus pneumoniae, men bakteriefunn og deres betydning varierer med populasjon og prøvetype [12].
Hos voksne er virusmengden i øvre luftveier ofte lavere og utskillelsen kortere enn hos små barn. Nasal virusutskillelse avtar ofte etter dag 5 til 6, omtrent når mange eldre oppsøker sykehus. En negativ nasofarynks-PCR utelukker derfor ikke nedre luftveisinfeksjon. Hos immunsupprimerte kan det motsatte forekomme, med virusutskillelse i uker eller måneder [2,3].
Klinisk bilde
Ukomplisert infeksjon
Etter en inkubasjonstid på omtrent 2 til 8 dager ses vanligvis:
- rennende nese og tett nese
- sår hals
- hoste
- tretthet og sykdomsfølelse
- hodepine
- lavgradig feber eller ingen feber
- av og til pipende pust
Hos en yngre, ellers frisk voksen går infeksjonen vanligvis over i løpet av én til to uker, selv om hoste og tretthet kan vedvare lenger.
Nedre luftveisinfeksjon
Tegn på affeksjon av nedre luftveier omfatter nyoppstått eller tiltakende:
- dyspné
- takypné
- hypoksemi
- produktiv hoste
- ronki eller knatrelyder
- bronkial obstruksjon
- fokale eller diffuse lungeinfiltrater
- respirasjonssvikt
Hos eldre er hoste, svakhet, dyspné og ekspektorat vanligere enn høy feber. Fravær av feber taler altså ikke mot RSV. Infeksjonen kan presentere seg som pneumoni, kols- eller astmaeksaserbasjon, akutt hjertesvikt eller uspesifikk funksjonssvikt med fall, konfusjon og redusert mat- eller væskeinntak [1,9].
Tegn på alvorlig forløp
Vurder behov for sykehusinnleggelse ved noe av følgende:
- hypoksemi eller nyoppstått oksygenbehov
- takypné, uttalt pustearbeid eller utmattelse
- hyperkapni eller acidose
- sirkulatorisk ustabilitet
- nyoppstått konfusjon
- utilstrekkelig væske- eller næringsinntak
- multilobære infiltrater
- dekompensert hjerte- eller lungesykdom
- uttalt skrøpelighet eller utilstrekkelig støtte i hjemmet
- aktiv hematologisk malignitet, nylig transplantasjon eller alvorlig immunsuppresjon
I en niårig intensivkohort hadde pasienter med alvorlig RSV-pneumoni 43,5 prosent 90-dagersmortalitet. Populasjonen var svært selektert, og mer enn halvparten var immunsupprimerte. APACHE II på minst 25 og trombocyttall på høyst 100 × 10^9/L var assosiert med mortalitet [13].
Utredning og diagnostikk
Innledende klinisk vurdering
Anamnesen bør omfatte symptomdebut, smitteeksponering, lokal virusaktivitet, vaksinasjonsstatus, boform, funksjonsnivå, underliggende hjerte- og lungesykdom samt immundempende behandling. Hos transplanterte dokumenteres tid siden transplantasjon, rejeksjonsbehandling, graft-versus-host disease og aktuell immunsuppresjon.
Undersøk:
- respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, puls, blodtrykk og temperatur
- bevissthetsnivå og allmenntilstand
- tegn på bronkial obstruksjon eller sekretstagnasjon
- fokale knatrelyder eller dempning
- tegn på hjertesvikt
- hydreringsgrad og evne til peroralt inntak
Blodgass tas ved hypoksemi, mistenkt hyperkapni, uttalt pustearbeid eller påvirket bevissthet. Blodstatus med differensialtelling er særlig viktig hos immunsupprimerte. CRP og prokalsitonin kan støtte helhetsvurderingen, men kan ikke alene skille viral fra bakteriell infeksjon.
Virologisk diagnostikk
RT-PCR eller annen validert nukleinsyreamplifisering er referansemetoden. Multipleks-panel er ofte egnet for sykehuspasienter fordi klinikken overlapper med influensa, SARS-CoV-2, humant metapneumovirus og andre luftveisvirus. Et positivt RSV-resultat utelukker ikke samtidig infeksjon.
| Metode eller prøve | Klinisk bruk | Begrensning |
|---|---|---|
| RT-PCR på nasofarynksprøve | Førstevalgsmetode i de fleste tilfeller | Kan være negativ sent i forløpet eller ved isolert nedre luftveisinfeksjon |
| Multipleks-PCR | Påviser flere luftveisvirus samtidig, praktisk ved sykehusbehandling | Noe lavere samlet sensitivitet enn målrettet singleplex-PCR |
| PCR på ekspektorat | Verdifull ved produktiv hoste, pneumoni eller negativ prøve fra øvre luftveier | Krever representativ prøve |
| Trakealsekret eller bronkoalveolær lavage | Ved intubasjon, alvorlig pneumoni eller diagnostisk usikkerhet hos immunsupprimert | Invasivitet og risiko for funn hvis kausale betydning må vurderes |
| Hurtig antigentest | Rask og spesifikk når positiv | For lav sensitivitet hos voksne til å utelukke RSV |
| Virusdyrking | Sjelden klinisk begrunnet | Langsom og mindre sensitiv enn PCR |
| Parret serologi | Epidemiologisk og retrospektiv diagnostikk | Uten verdi for akutte behandlingsbeslutninger |
I en metaanalyse var sensitiviteten sammenlignet med RT-PCR ca. 64 prosent for hurtig antigentest, 83 prosent for direkte immunfluorescens og 86 prosent for virusdyrking. I studier spesifikt hos voksne var sensitiviteten for enkelte antigentester bare 14 til 23 prosent. Multipleks-PCR hadde ca. 92 til 93 prosent sensitivitet sammenlignet med singleplex-PCR [2].
Tillegg av PCR på ekspektorat til nasofarynks-PCR økte antall påviste infeksjoner med 52 prosent. Orofarynksprøve økte deteksjonen med 28 prosent og parret serologi med omtrent 42 til 44 prosent. Disse tallene viser at én enkelt prøve fra øvre luftveier kan gi falsk trygghet, men betyr ikke at alle pasienter trenger flere prøvetyper [2].
Bildediagnostikk
Røntgen thorax anbefales ved hypoksemi, fokale funn, uttalt dyspné, mistenkt pneumoni, alvorlig komorbiditet eller behov for sykehusinnleggelse. Funnene er uspesifikke og kan omfatte:
- peribronkiale fortetninger
- flekkvise eller nodulære infiltrater
- mattglassforandringer
- konsolidering
- atelektase
CT vurderes ved diskrepans mellom klinikk og røntgen thorax, alvorlig immunsuppresjon, mistenkt opportunistisk infeksjon, lungeemboli eller manglende bedring.
Bakteriologisk utredning
Ekspektoratdyrking, blodkultur og urinantigentest målrettes etter sykdomsgrad og klinisk mistanke. Prøvetaking er særlig begrunnet ved:
- sepsis eller sirkulatorisk ustabilitet
- lobær konsolidering
- purulent ekspektorat med tydelig klinisk forverring
- nøytrofili eller kraftig stigende inflammasjonsmarkører
- sekundær forverring etter initial bedring
- mekanisk ventilasjon
- immunsuppresjon
- risiko for multiresistente bakterier
Hos 239 immunsupprimerte pasienter med RSV hadde 15,1 prosent dokumentert bakteriell koinfeksjon. Samtidig bakterieinfeksjon var uavhengig assosiert med nedre luftveisinfeksjon og pneumoni [14].
Praktisk diagnostisk algoritme
flowchart TD
A["Voksen med akutt<br>luftveisinfeksjon"] --> B["Vurder metning, pustearbeid,<br>sirkulasjon og risikofaktorer"]
B -->|"Mild og lav risiko"| C["Symptomatisk behandling<br>Prøve bare hvis svaret påvirker håndteringen"]
B -->|"Alvorlig eller høy risiko"| D["Nasofarynksprøve med<br>RT-PCR eller multipleks-PCR"]
D --> E["Vurder pneumoni og<br>bakteriell koinfeksjon"]
E --> F["Røntgen thorax og målrettede<br>blod- og dyrkningsprøver"]
D -->|"Negativ prøve, men sterk mistanke"| G["Analyser ekspektorat, trakealsekret<br>eller bronkoalveolær lavage"]
D -->|"RSV påvist"| H["Støttende behandling og<br>smitteforebyggende tiltak"]
H --> I["Vurder immunsuppresjon og<br>indikasjon for spesialistdrøfting"]Differensialdiagnoser
RSV kan ikke skilles fra andre infeksjoner ut fra symptombildet alene.
| Differensialdiagnose | Holdepunkter og diagnostikk |
|---|---|
| Influensa | Ofte brå debut, feber og myalgi, men overlappingen er stor. PCR er nødvendig |
| Covid-19 | Varierende luftveis- og systemiske symptomer. Nukleinsyre- eller antigentest etter gjeldende praksis |
| Humant metapneumovirus | Ligner RSV hos eldre og immunsupprimerte. Påvises med multipleks-PCR |
| Parainfluensa, rhinovirus, adenovirus eller sesongkoronavirus | Uspesifikk klinikk, identifiseres med molekylær diagnostikk |
| Bakteriell pneumoni | Lobær konsolidering, sepsis, purulent ekspektorat eller sekundær forverring, men samtidig RSV-infeksjon er mulig |
| Pneumocystispneumoni eller invasiv soppinfeksjon | Først og fremst ved immunsuppresjon, ofte subakutt forløp og diffuse infiltrater |
| Kols- eller astmaeksaserbasjon | RSV kan være utløsende årsak. Vurder bronkial obstruksjon og tidligere lungefunksjon |
| Akutt hjertesvikt | Ødem, halsvenestuvning, vektøkning, lungestuvning og forhøyede natriuretiske peptider |
| Lungeemboli | Pleuritisk smerte, uforholdsmessig hypoksemi eller tromboembolisk risiko |
| Legemiddelutløst pneumonitt eller strålepneumonitt | Eksponeringssammenheng og typiske radiologiske mønstre |
| Rejeksjon eller kronisk lungeallograftdysfunksjon | Hos lungetransplantert, spirometrisk forverring og transplantasjonsspesifikk utredning |
Behandling
Ukomplisert infeksjon
De fleste immunkompetente voksne behandles hjemme med:
- hvile og tilstrekkelig væskeinntak
- paracetamol ved feber eller smerte
- informasjon om forventet forløp og alarmsymptomer
- fortsatt vanlig inhalasjonsbehandling ved kronisk luftveissykdom
- ny kontakt ved tiltakende dyspné, forvirring, brystsmerter, cyanose eller manglende evne til å drikke
Hostedempende behandling har ingen dokumentert RSV-spesifikk effekt. Slimløsende behandling kan prøves individuelt, men skal ikke erstatte vurdering av pneumoni eller respirasjonssvikt.
Sykehusbehandling og respiratorisk støtte
Behandlingen styres av den fysiologiske påvirkningen:
- oksygen titreres etter metning, komorbiditet og risiko for karbondioksidretensjon
- balansert væskebehandling gis ved dehydrering, men overvæsking unngås ved hjerte- eller nyresvikt
- non-invasiv ventilasjon brukes ved etablerte indikasjoner, for eksempel hyperkapnisk kolseksaserbasjon eller kardiogent lungeødem
- high-flow oksygen på nesekateter, invasiv ventilasjon og intensivbehandling vurderes etter de samme prinsippene som ved annen viral pneumoni
- tromboseprofylakse gis etter sykehusets vanlige rutine og individuell risiko
Bronkodilatorer og kortikosteroider
Inhalerte beta-2-agonister og antikolinergika gis ved klinisk bronkial obstruksjon eller samtidig kols- eller astmaeksaserbasjon. De skal ikke gis rutinemessig til pasienter uten obstruktive funn.
Systemiske kortikosteroider er ikke RSV-behandling. De gis bare ved annen indikasjon, for eksempel kols- eller astmaeksaserbasjon, binyrebarksvikt, graft-versus-host disease eller rejeksjon. Hos immunsupprimerte må nytten veies mot svekket viruskontroll og forlenget virusutskillelse.
Antibiotika
En positiv RSV-prøve er ikke en indikasjon for antibiotika. Samtidig bakteriell infeksjon skal likevel vurderes aktivt ved pneumoni, sepsis, mekanisk ventilasjon, immunsuppresjon eller sekundær forverring. Empirisk behandling velges etter lokale retningslinjer for samfunnservervet eller sykehuservervet pneumoni og tilpasses tidligere dyrkningsfunn, resistensrisiko og organfunksjon.
Antibiotikabehandlingen bør revurderes når dyrkningssvar, klinisk forløp og bildediagnostikk foreligger. I en stor kohort var laboratoriebekreftet bakteriell koinfeksjon vanligere hos alvorlig syke og assosiert med dårligere utfall, men en klinisk mistenkt koinfeksjon uten bakteriefunn hadde ikke samme prognostiske betydning [12].
Ribavirin
Ribavirin er en nukleosidanalog med aktivitet mot RSV. Hos voksne er bruken utenfor godkjent indikasjon, og evidensen er utilstrekkelig for rutinebehandling. Randomiserte studier som viser redusert mortalitet, mangler. Data kommer hovedsakelig fra små observasjonsstudier hos pasienter med hematologisk malignitet, hematopoetisk celletransplantasjon eller lungetransplantasjon [3,4].
Behandling kan vurderes ved:
- allogen hematopoetisk celletransplantasjon med høy risiko for progresjon
- hematologisk malignitet med uttalt lymfopeni eller nøytropeni
- RSV-infeksjon tidlig etter transplantasjon
- graft-versus-host disease med pågående immunsuppresjon
- nedre luftveisinfeksjon hos lungetransplantert
- annen uttalt immunsuppresjon med progressiv nedre luftveisinfeksjon
Hos allogent transplanterte kan en immunsviktindeks brukes som støtte. En indeks på 0 til 2 betegner lav risiko, 3 til 6 moderat risiko og 7 til 12 høy risiko. Høyrisikopasienter hadde størst risiko for pneumoni og død og så ut til å ha mest nytte av ribavirin når behandlingen ble startet allerede ved øvre luftveisinfeksjon. Indeksen er utviklet i én enkelt transplantasjonspopulasjon og erstatter ikke spesialistvurdering [11].
I en kohort med hematologisk malignitet og RSV-infeksjon i nedre luftveier var 60-dagersmortaliteten 25 prosent. Nøytropeni, lymfopeni og RSV påvist i bronkoalveolær lavage var assosiert med høyere mortalitet [15]. Dette støtter tidlig risikovurdering og taler mot å avvente respirasjonssvikt før spesialist kontaktes.
Oral og inhalert ribavirin har gitt lignende utfall i retrospektive sammenligninger. Hos 124 hematopoetisk celletransplanterte var progresjon til nedre luftveisinfeksjon 27 prosent med begge administrasjonsformer. Trettidagersmortaliteten var 10 prosent med inhalert og 9 prosent med oral behandling [5]. Resultatet viser sammenlignbarhet innenfor en selektert behandlet kohort, ikke dokumentert effekt sammenlignet med ubehandlede pasienter.
| Legemiddel | Dose | Kommentar |
|---|---|---|
| Ribavirin, peroralt | 15 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser i 10 dager | Regime brukt i en kohort med allogen hematopoetisk celletransplantasjon. Ingen doseeskalering [16] |
| Ribavirin, peroralt | 600 til 800 mg 2 ganger daglig, vanligvis omkring 10 dager | Regime brukt hos moderat til alvorlig immunsupprimerte voksne. Dosejustering og individuell vurdering er nødvendig [17] |
| Intravenøst immunglobulin | 500 mg/kg hver 48. time som tillegg i en publisert protokoll | Ikke etablert rutinebehandling. Vurderes bare i spesielle tilfeller etter spesialistvurdering [17] |
Dosene er eksempler fra publiserte kohorter av voksne, ikke generelle anbefalinger. Tilgjengelighet i Sverige, godkjent indikasjon, legemiddelform og lokale behandlingsprotokoller kan avvike.
Ribavirin kan gi hemolytisk anemi, leukopeni, hyperbilirubinemi, hudutslett og andre systemiske bivirkninger. Nyrefunksjon, blodstatus og hemolyseparametere må følges. Substansen er teratogen. Graviditet skal utelukkes når det er relevant, og eksponering av gravid personale må unngås ved aerosolbehandling. Inhalert behandling kan i tillegg gi hoste og bronkospasme og krever særskilt administrativ og arbeidsmiljømessig håndtering [4].
Tillegg av intravenøst immunglobulin brukes ved enkelte transplantasjonssentre, særlig ved hypogammaglobulinemi, men behandlingseffekten er usikker. Palivizumab og nirsevimab er ikke etablert for behandling eller profylakse av RSV hos voksne.
Transplantasjonspasienter
Ved RSV før planlagt allogen hematopoetisk celletransplantasjon bør utsettelse vurderes dersom grunnsykdommen tillater det, særlig ved symptomatisk nedre luftveisinfeksjon. Beslutningen skal veie risikoen for RSV-progresjon mot risikoen ved å utsette transplantasjonen [3,4].
Hos lungetransplanterte kan relativt diskrete symptomer eller et mindre fall i FEV1 være de første tegnene. Terskelen for prøver fra nedre luftveier, bildediagnostikk og kontakt med transplantasjonssenter skal være lav. RSV og andre luftveisvirus har vært assosiert med senere kronisk lungeallograftdysfunksjon, selv om årsakssammenhengen ikke er fullstendig avklart [3].
Smittevern
RSV spres ved nærkontakt, dråper og kontaminerte hender eller overflater. På sykehus og sykehjem skal lokale smittevernretningslinjer følges. Viktige tiltak er:
- tidlig identifisering og isolering eller kohortisolering
- grundig hånddesinfeksjon
- kontakt- og dråpesmitteregime etter lokal rutine
- rengjøring av pasientnære overflater og utstyr
- begrensning av syke besøkende
- at personale med luftveissymptomer ikke behandler særlig sårbare pasienter
I en intensivkohort var sykehuservervet RSV-pneumoni vanligere enn sykehuservervet influensapneumoni, særlig blant immunsupprimerte, noe som understreker betydningen av rask diagnostikk og smittevern [13].
Oppfølging og prognose
Oppfølging etter ukomplisert infeksjon
Yngre voksne uten risikofaktorer trenger vanligvis ingen planlagt oppfølging. Ny vurdering bør gjøres ved tiltakende tungpust, nyoppstått feber etter bedring, brystsmerter, konfusjon, dehydrering eller vedvarende betydelige symptomer.
Hoste og nedsatt utholdenhet kan vare i flere uker. Langvarige symptomer bør føre til vurdering av sekundær bakteriell infeksjon, astma, kols, hjertesvikt eller annen diagnose.
Etter sykehusinnleggelse
Før utskrivning vurderes:
- oksygenmetning i hvile og ved mobilisering
- behov for oksygen eller ventilasjonsstøtte
- væske- og næringsinntak
- inhalasjonsteknikk og vanlig behandling
- funksjonsnivå sammenlignet med før infeksjonen
- rehabiliteringsbehov
- tegn på hjertesvikt eller vedvarende pneumoni
Eldre kan få langvarig funksjonstap etter sykehusinnleggelse for RSV. I tidligere kohorter trengte en betydelig andel et høyere omsorgsnivå etter utskrivning, og nedsatt evne til å utføre daglige aktiviteter kunne vedvare etter seks måneder [7].
Kontrollrøntgen etter ca. 6 til 8 uker er rimelig etter radiologisk bekreftet pneumoni hos eldre, røykere eller ved vedvarende symptomer, etter de samme prinsippene som etter annen pneumoni. Spirometri eller annen lungefunksjonsundersøkelse vurderes etter kols- eller astmaeksaserbasjon. Lungetransplanterte følges med spirometri og transplantasjonsspesifikk overvåking.
Immunsupprimerte
Hos hematologiske og transplanterte pasienter styres oppfølgingen av klinisk forløp, immunstatus og planlagte behandlinger. Gjentatt PCR kan være relevant før transplantasjon, ved langvarig forløp eller for beslutning om isolering, men en vedvarende positiv prøve trenger ikke å bety aktiv progressiv sykdom. Ct-verdier er metodeavhengige og bør ikke alene styre behandlingen.
Pasienter med lymfopeni, nøytropeni, funn i nedre luftveier eller vedvarende hypoksemi krever tettere klinisk oppfølging. I en retrospektiv sammenligning av oral og inhalert ribavirin var en immunsviktindeks på minst 7 en uavhengig prediktor for 30-dagersmortalitet, uavhengig av administrasjonsform [5].
Forebygging med vaksinasjon
Vaksinasjon forebygger sykdom, men behandler ikke en pågående infeksjon. Proteinbaserte prefusjons-F-vaksiner og en mRNA-basert vaksine har i randomiserte fase 3-studier redusert RSV-assosiert nedre luftveissykdom hos eldre voksne.
En adjuvantert prefusjons-F-vaksine ga i første sesong 82,6 prosent beskyttelse mot RSV-assosiert nedre luftveissykdom og 94,1 prosent beskyttelse mot alvorlig nedre luftveissykdom hos personer fra 60 års alder [18]. En bivalent prefusjons-F-vaksine ga 66,7 prosent beskyttelse mot nedre luftveissykdom med minst to symptomer og 85,7 prosent beskyttelse når minst tre symptomer var påkrevd [19]. En mRNA-vaksine ga 83,7 prosent beskyttelse mot nedre luftveissykdom med minst to symptomer [20].
Studienes primære endepunkter omfattet få tilfeller, og studiene var ikke dimensjonert for sikre konklusjoner om mortalitet. Immunologisk skrøpelige og sterkt immunsupprimerte pasienter var dessuten underrepresentert. Beslutninger om vaksinasjon bør derfor baseres på gjeldende preparatomtale, nasjonale anbefalinger, alder, komorbiditet, skrøpelighet og individuell risiko. Tilgjengelighet, subsidiering og anbefalte aldersgrenser i Sverige kan avvike fra inklusjonskriteriene i de internasjonale studiene.
Kilder
- Wildenbeest JG et al. Respiratory syncytial virus infections in adults: a narrative review. Lancet Respir Med 2024. PMID: 39265602
- Onwuchekwa C et al. Underascertainment of Respiratory Syncytial Virus Infection in Adults Due to Diagnostic Testing Limitations: A Systematic Literature Review and Meta-analysis. J Infect Dis 2023. PMID: 36661222
- Ison MG, Hirsch HH. Community-Acquired Respiratory Viruses in Transplant Patients: Diversity, Impact, Unmet Clinical Needs. Clin Microbiol Rev 2019. PMID: 31511250
- Villanueva DH et al. Review of respiratory syncytial virus infection among older adults and transplant recipients. Ther Adv Infect Dis 2022. PMID: 35464624
- Foolad F et al. Oral Versus Aerosolized Ribavirin for the Treatment of Respiratory Syncytial Virus Infections in Hematopoietic Cell Transplant Recipients. Clin Infect Dis 2019. PMID: 30202920
- Nam HH, Ison MG. Respiratory syncytial virus infection in adults. BMJ 2019. PMID: 31506273
- Kim T, Choi SH. Epidemiology and Disease Burden of Respiratory Syncytial Virus Infection in Adults. Infect Chemother 2024. PMID: 38527779
- Savic M et al. Respiratory syncytial virus disease burden in adults aged 60 years and older in high-income countries: A systematic literature review and meta-analysis. Influenza Other Respir Viruses 2023. PMID: 36369772
- Nguyen-Van-Tam JS et al. Burden of respiratory syncytial virus infection in older and high-risk adults: a systematic review and meta-analysis of the evidence from developed countries. Eur Respir Rev 2022. PMID: 36384703
- Penders Y et al. Burden of Respiratory Syncytial Virus Disease in Adults with Asthma and Chronic Obstructive Pulmonary Disease: A Systematic Literature Review. Curr Allergy Asthma Rep 2025. PMID: 39994162
- Shah DP et al. Immunodeficiency scoring index to predict poor outcomes in hematopoietic cell transplant recipients with RSV infections. Blood 2014. PMID: 24700783
- Liu Y et al. Outcomes of respiratory viral-bacterial co-infection in adult hospitalized patients. EClinicalMedicine 2021. PMID: 34386745
- Kim T et al. Epidemiology and Characteristics of Respiratory Syncytial Virus Pneumonia in Critically Ill Adults. Open Forum Infect Dis 2023. PMID: 37035491
- Chatzis O et al. Burden of severe RSV disease among immunocompromised children and adults: a 10 year retrospective study. BMC Infect Dis 2018. PMID: 29510663
- Vakil E et al. Risk factors for mortality after respiratory syncytial virus lower respiratory tract infection in adults with hematologic malignancies. Transpl Infect Dis 2018. PMID: 30195271
- Gorcea CM et al. Effective use of oral ribavirin for respiratory syncytial viral infections in allogeneic haematopoietic stem cell transplant recipients. J Hosp Infect 2017. PMID: 28077243
- Marcelin JR et al. Oral ribavirin therapy for respiratory syncytial virus infections in moderately to severely immunocompromised patients. Transpl Infect Dis 2014. PMID: 24621016
- Papi A et al. Respiratory Syncytial Virus Prefusion F Protein Vaccine in Older Adults. N Engl J Med 2023. PMID: 36791160
- Walsh EE et al. Efficacy and Safety of a Bivalent RSV Prefusion F Vaccine in Older Adults. N Engl J Med 2023. PMID: 37018468
- Wilson E et al. Efficacy and Safety of an mRNA-Based RSV PreF Vaccine in Older Adults. N Engl J Med 2023. PMID: 38091530