Middelarterietrykket (mean arterial pressure, MAP), også kalt gjennomsnittlig arterietrykk, er det gjennomsnittlige trykket i arteriene gjennom én hjertesyklus, altså både systole og diastole. Det er en sentral parameter i kardiovaskulær fysiologi og sier noe om hvilket perfusjonstrykk organene faktisk utsettes for. Klinisk estimeres MAP vanligvis med formelen:
MAP ≈ diastolisk blodtrykk (DBP) + ⅓ × (systolisk blodtrykk (SBP) − DBP)
Formelen tar hensyn til at diastolen varer lenger enn systolen.
Klinisk nytte
Overvåking av MAP er avgjørende for å vurdere om organperfusjonen er tilstrekkelig, særlig hos kritisk syke pasienter. Et MAP på omkring 60 til 65 mmHg regnes vanligvis som den nedre grensen for adekvat blodstrøm til vitale organer som hjerne og nyrer. Å holde MAP innenfor et hensiktsmessig område er sentralt i behandlingen av sepsis, traumer og sjokk, der perfusjonen kan være truet.
Hemodynamiske determinanter
Hemodynamisk bestemmes MAP av minuttvolumet (cardiac output, CO) og den systemiske vaskulære motstanden (SVR):
MAP = (CO × SVR) + sentralt venetrykk (CVP)
Ligningen viser at MAP avhenger av hvor mye blod hjertet pumper ut og av motstanden i den systemiske sirkulasjonen. Endringer i hjertefrekvens, slagvolum eller vaskulær tonus påvirker derfor MAP betydelig, og gjenspeiler samspillet mellom pumpefunksjon og karmotstand.
Hvorfor MAP framfor systolisk blodtrykk
Systolisk blodtrykk angir det høyeste trykket under hjertets kontraksjon, men sier lite om perfusjonstrykket gjennom hele hjertesyklusen. MAP gir et mer dekkende bilde av det arterielle trykket og er en bedre indikator på organperfusjon. Klinisk foretrekkes MAP framfor systolisk trykk av flere grunner:
Mål på organperfusjon: MAP er en mer pålitelig indikator på blodstrømmen til vitale organer enn systolisk trykk alene.
Prediktiv verdi: Forhøyet MAP er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, blant annet hjerneslag, og med økt dødelighet.
Stabilitet: MAP-verdier er som regel mer nøyaktige enn systolisk trykk ved ikke-invasiv blodtrykksmåling.
Begrensninger ved måling og tolkning
MAP har også sine begrensninger. Ikke-invasive metoder, som oscillometriske blodtrykksapparater, gir mindre nøyaktige MAP-verdier enn invasiv måling med arteriekateter, særlig ved uregelmessig hjerterytme eller lavt blodtrykk. Individuelle forskjeller i arteriell ettergivelighet og pulstrykk påvirker dessuten nøyaktigheten av MAP beregnet med standardformler. MAP bør derfor alltid tolkes sammen med øvrige kliniske funn og undersøkelser.