En arteriekanyle er enkel å legge og lett å stole for mye på. To feil gjør måleverdien ubrukelig uten at noen merker det: trykkgiveren står i feil høyde, og systemet er feildempet. Begge kontrolleres på under ett minutt, og begge overses rutinemessig. Det tredje som skal sitte i ryggmargen, er at en arteriekanyle aldri må forveksles med en venevei.

Indikasjoner

Kontinuerlig blodtrykksmåling ved hemodynamisk ustabilitet eller pågående vasoaktiv behandling.
Tilstander der blodtrykket må holdes innenfor snevre grenser: aortadisseksjon, intracerebral blødning, etter hjertestans.
Gjentatte blodgasser, for eksempel ved respiratorbehandling eller alvorlig metabolsk forstyrrelse.
Stor kirurgi med forventet blødning eller store volumskift.
Pasienter der ikke-invasiv måling er upålitelig: uttalt fedme, kraftig vasokonstriksjon, arytmi, intraaortal ballongpumpe.
Vurdering av slagvolumvariasjon som ledd i væskestyring.

Kontraindikasjoner

Infeksjon, brannskade eller traume over innstikkstedet.
Utilstrekkelig kollateralsirkulasjon til hånden.
Karsykdom i ekstremiteten: uttalt perifer arteriell sykdom, Raynauds fenomen, tromboangiitis obliterans.
Arm med AV-fistel eller planlagt kartilgang for dialyse.
Tidligere karkirurgi i området.
Koagulopati og trombolysebehandling er relative kontraindikasjoner og taler for et overflatisk, komprimerbart kar.

Allens test brukes fortsatt ved mange enheter for å vurdere kollateralsirkulasjonen, men testen forutsier ikke iskemisk komplikasjon pålitelig og skal ikke alene være avgjørende. Rutinene varierer mellom regioner og virksomheter; en palpabel ulnarispuls og en varm, velfylt hånd veier tyngre.

Valg av kar

A. radialis er førstevalget: overflatisk, lett å komprimere, dobbel kollateralforsyning til hånden via arcus palmaris og lavest komplikasjonsfrekvens. A. femoralis er andrevalget og ofte det beste ved uttalt sjokk eller kraftig vasopressorbehandling, siden den radiale kurven kan underestimere det sentrale trykket. A. dorsalis pedis fungerer, men gir ofte kraftigere pulstrykksforsterkning. A. brachialis bør unngås: kollateralene er dårlige og n. medianus ligger tett inntil.

Forberedelser og utstyr

Arteriekateter, vanligvis 20 G til voksne; tynnere størrelse til barn. Sett med integrert ledevaier (Seldinger-teknikk) er en fordel ved vanskelig punkterbart kar.
Steril vask med klorheksidinsprit 5 mg/mL, sterilt dekke, sterile hansker, munnbind og lue.
Lidokain 10 mg/mL til lokalanestesi hos våken pasient: bedøvelsen øker også sjansen for å lykkes ved å motvirke karspasme.
Trykkmålingssett: stiv, kort slange, trykkgiver, skyllesystem med fysiologisk saltvann i trykkmansjett blåst opp til 300 mmHg, som gir en kontinuerlig langsom gjennomskylling.
Ultralyd med lineær høyfrekvensprobe ved svak puls, tidligere mislykkede forsøk eller hos barn.
Sammenrullet håndkle å legge under håndleddet, og teip til å fiksere hånden.

Leiring: håndleddet ekstendert cirka 30–45 grader over det sammenrullede håndkleet, hånden fiksert med teip. Kraftigere ekstensjon gjør arterien vanskeligere å palpere.

Håndledd sett fra håndflatesiden med a. radialis og et arteriekateter innført i flat vinkel — Figur 1. Venstre håndledd fra håndflatesiden med et sammenrullet håndkle under leddet. A. radialis løper langs underarmens radiale kant og blir overflatisk i furen mellom senen til m. flexor carpi radialis og distale radius. Kateteret føres inn 1–2 cm proksimalt for håndleddsfuren i cirka 30 graders vinkel, rettet proksimalt langs karets lengderetning, med spissen i arteriens lumen.

Gjennomføring

Kateter over nål (direkte teknikk)

Palper arteriens forløp med to fingertupper og marker retningen. Desinfiser og la lufttørke.
Bedøv huden med en liten mengde lidokain uten adrenalin.
Punkter 1–2 cm proksimalt for håndleddsfuren i 30–45 graders vinkel, rettet proksimalt langs arteriens lengderetning.
Ved pulserende blod i konusen: senk vinkelen til nær hudplanet og før inn ytterligere 1–2 mm slik at også kateterspissen ligger i lumen.
Hold nålen i ro og skyv kateteret fram over nålen. Det skal gli inn uten motstand.
Fjern nålen, komprimer proksimalt for kateterspissen, koble til trykkslangen og skyll.

Gjennomstikksteknikk

Et alternativ når karet er lite eller ruller unna: nålen føres bevisst gjennom arteriens begge vegger, nålen fjernes, og kateteret trekkes deretter langsomt tilbake til det kommer pulserende blod i konusen; da ligger spissen i lumen og kateteret føres framover. Teknikken er effektiv, men gir flere punksjonshull i karet.

Seldinger-teknikk og ultralyd

Ved gjentatte mislykkede forsøk: før inn en tynn ledevaier gjennom nålen når blodet pulserer, fjern nålen og træ kateteret over vaieren. Med ultralyd i tverrsnitt identifiseres arterien som et pulserende, ikke-komprimerbart kar; følg nålespissen hele veien. Ved to til tre mislykkede forsøk på samme sted: bytt kar eller overlat til noen andre, hvert ytterligere forsøk øker risikoen for spasme og hematom.

Nullstilling og dempningskontroll

Fest trykkgiveren i forkammernivå: skjæringspunktet mellom fjerde interkostalrom og midtre aksillærlinje (den flebostatiske aksen). Høydefeilen slår igjennom direkte: cirka 7 mmHg per 10 cm som giveren står feil. Står giveren for lavt, overestimeres trykket; står den for høyt, underestimeres det.
Åpne kranen mot luft, nullstill mot atmosfæretrykk og steng igjen mot pasienten.
Kontroller dempningen med hurtigskyllingstest: dra i skylleventilen slik at systemet eksponeres for 300 mmHg, og slipp. Vurder kurven når trykket faller tilbake.
Nullstill på nytt ved hver leie- eller sengeendring, ved usannsynlige verdier og etter lokal rutine ved vaktskifte.

Tre arterietrykkurver som viser normal dempning, overdempet og underdempet system ved hurtigskyllingstest — Figur 2. Hurtigskyllingstest. Ved normal dempning går kurven bratt tilbake med én til to svingninger, og den dikrote incisuren er synlig. Et overdempet system går tregt tilbake uten svingninger og gir en avrundet kurve uten incisur: systolisk trykk underestimeres og diastolisk overestimeres. Et underdempet system svinger flere ganger og gir en overdrevet, spiss systolisk topp. Middelarterietrykket påvirkes minst av begge feilene og er den verdien man skal styre etter til feilen er rettet.

Overdempning skyldes luftbobler, koagel, knekk på slangen, for lang eller for myk slange, eller en halvåpen kran. Underdempning ses ved takykardi, uttalt karstivhet og lange slangesystemer. Rett feilen før trykket brukes til å styre vasoaktiv behandling.

Komplikasjoner

Komplikasjon	Kommentar
Forbigående arteriell okklusjon	Vanlig, oftest reversibel etter at kateteret er trukket
Vedvarende distal iskemi	Uvanlig, men alvorlig; risikoen øker med kateterets grovhet, liggetid, vasopressorbehandling og gjentatte punksjoner
Hematom og blødning	Komprimer 5–10 minutter etter fjerning, lenger ved koagulopati
Pseudoaneurisme og arteriovenøs fistel	Framfor alt femoralt
Infeksjon	Lavere frekvens enn ved SVK, men øker med liggetiden
Nerveskade	Særlig ved brachialis- og femoralispunksjon
Retrograd luftemboli	Ved kraftig skylling med luft i systemet; skyll aldri med mer volum enn nødvendig
Utilsiktet intraarteriell injeksjon	Kan gi alvorlig iskemi og vevsnekrose

Merk arterieslangen tydelig og hold den fri for injeksjonsmuligheter. Legemidler gis aldri i en arteriekanyle.

Etterbehandling og oppfølging

Kontroller håndens farge, temperatur og kapillærfylning minst én gang per vakt og dokumenter. Blek, kald eller smertefull hånd betyr at kateteret skal trekkes umiddelbart.
Hold skyllesystemet under trykk på 300 mmHg; en tom eller trykkløs mansjett fører til at kateteret koagulerer igjen og kan gi tilbakestrømming av blod.
Transparent bandasje, daglig inspeksjon, skift ved fuktighet eller tilsøling.
Revurder behovet daglig og trekk kateteret så snart trykket ikke lenger styrer behandlingen. Rutinemessige skift etter tid anbefales ikke.
Ved fjerning: komprimer 5–10 minutter uten å avsnøre sirkulasjonen helt, kontroller deretter perifer sirkulasjon og legg trykkbandasje.
Kalibrer mot mansjettblodtrykk ved store avvik, men stol på den invasive kurven når dempningen og nullnivået er kontrollert.

Vanlige fallgruver

Trykkgiveren blir liggende på sengebordet eller festet til pasientens arm når sengen heves eller senkes; hele målingen forskyves.
Å ikke gjøre hurtigskyllingstest når trykket avviker fra det kliniske bildet.
Å styre vasopressor etter et systolisk trykk fra et feildempet system: bruk middelarterietrykket.
For bratt punksjonsvinkel, som gjør at nålen passerer bakveggen før blodet rekker å vise seg.
Å slutte å holde nålen i ro når kateteret skyves fram.
Gjentatte forsøk i samme kar tross hematom og spasme.
Å glemme å kontrollere hånden hos en pasient som er sedert og ikke kan angi smerte.
Å forveksle arterieslangen med en venevei. Merk, dokumenter og rapporter videre.