BMI er et populasjonsmål som fungerer dårlig på individnivå: det skiller ikke muskel fra fett og tar ikke hensyn til fettets fordeling. Livvidde og midje–hofte-ratio predikerer kardiometabolsk risiko bedre, særlig ved BMI mellom 25 og 35.
Kroppsmasseindeks (BMI)
For personer med sørasiatisk, kinesisk og japansk opprinnelse gjelder lavere grenser: overvekt fra BMI 23 og fedme fra 27,5, ettersom kardiometabolsk risiko opptrer ved lavere BMI.
BMI villeder hos idrettsutøvere med stor muskelmasse, hos eldre med tapt muskelmasse (der normal BMI kan skjule sarkopeni), ved ødem og ascites, samt hos personer under 18 år, der isoBMI eller persentilkurver skal brukes.
Livvidde
Mål livvidden mellom nederste ribben og hoftekammen, i ekspirasjon, med målebåndet horisontalt og uten å komprimere huden.
Ratioer og øvrige mål
| Mål | Beregning | Grense |
|---|---|---|
| Midje–hofte-ratio | Livvidde / hofte | Mann > 0,90, kvinne > 0,85 = abdominal fedme |
| Midje–høyde-ratio | Livvidde / høyde | > 0,5 = økt risiko, uavhengig av kjønn |
| Overarmsomkrets | Midt på overarmen | < 23 cm taler for underernæring hos voksne |
| Leggomkrets | Største omkrets | < 31 cm er screeningmarkør for sarkopeni |
Kroppssammensetning
| Mål | Kvinner | Menn |
|---|---|---|
| Kroppsfett, normalt | 21–33 % (aldersavhengig) | 8–22 % |
| Kroppsfett, fedme | > 35 % | > 25 % |
| Fettfri masseindeks | 15–19 kg/m² | 17–22 kg/m² |
Ideal- og doseringsvekt
Ved legemiddeldosering trengs ofte en annen vekt enn den faktiske.
- Idealkroppsvekt (Devine): mann 50 kg + 0,9 kg per cm over 152 cm; kvinne 45,5 kg + 0,9 kg per cm over 152 cm.
- Justert kroppsvekt: idealvekt + 0,4 × (faktisk vekt − idealvekt). Brukes for aminoglykosider og ved beregning av kreatininclearance hos personer med fedme.
- Mager kroppsvekt brukes for propofol og rokuronium; faktisk vekt for suksameton og for hydrofile legemidler med fordeling i totalt kroppsvann.
- Kroppsoverflate (Mosteller): √(høyde i cm × vekt i kg / 3600) m². Voksen normalt 1,6–2,0 m².
Ernæringsscreening
Ufrivillig vekttap > 5 % på tre måneder eller > 10 % på seks måneder, BMI < 20 hos personer under 70 år eller < 22 over 70 år, samt nedsatt matinntak utgjør til sammen grunnlaget i de fleste screeninginstrumenter og bør føre til ernæringsvurdering. Se også ufrivillig vekttap.