Klinisk EKG-tolkning
-
Introduksjon til EKG-tolkning6 Emner
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Hjertets elektrofysiologi: Aksjonspotensial, automatikk og vektorer
-
EKG-avledninger: Elektroder, ekstremitetsavledninger, brystavledninger (prekordiale) og 12-avlednings-EKG
-
Cabrera-formatet for 12-avlednings-EKG og invertert avledning aVR
-
Tolkning av EKG: Kjennetegn ved et normalt EKG (P-bølge, QRS-kompleks, ST-segment, T-bølge)
-
Hvordan tolke EKG: En systematisk tilnærming
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Arytmier og arytmologi23 Emner
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Avvikende ventrikulær overledning (aberrancy, aberration)
-
For tidlige ventrikulære sammentrekninger (prematurt ventrikulært kompleks, premature ventrikulære slagg)
-
For tidlig atriell sammentrekning (prematurt atrialt slag/kompleks): EKG og kliniske implikasjoner
-
Sinusrytme: fysiologi, EKG-kriterier og kliniske implikasjoner
-
Sinusarytmi (respiratorisk sinusarytmi)
-
Sinusbradykardi: definisjoner, EKG, årsaker og behandling
-
Kronotropisk inkompetanse (manglende evne til å øke hjertefrekvensen)
-
Sinusarrest og sinoatrial pause (sinuspause/arrest)
-
Sinoatrialt blokk (SA-blokk): EKG-kriterier, årsaker og kliniske kjennetegn
-
Sinusknutepunktdysfunksjon (SND) og sykt sinus syndrom (SSS)
-
Sinustakykardi og uhensiktsmessig sinustakykardi
-
Atrieflimmer: EKG, klassifisering, årsaker, risikofaktorer og behandling
-
Atrieflutter: klassifisering, årsaker, EKG-kriterier og behandling
-
Ektopisk atriell rytme (EAT), atriell takykardi (AT) og multifokal atriell takykardi (MAT)
-
Preeksitasjon, atrioventrikulær reentrytakykardi (AVRT), Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom
-
Junksjonal rytme (fluktrytme) og junksjonal takykardi
-
Ventrikulær rytme og akselerert ventrikulær rytme (idioventrikulær rytme)
-
Ventrikulær takykardi (VT): EKG-kriterier, årsaker, klassifisering, behandling
-
Langt QT-intervall (QTc), langt QT-syndrom (LQTS) og torsades de pointes
-
Ventrikkelflimmer, pulsløs elektrisk aktivitet og plutselig hjertestans
-
Pacemakermediert takykardi (PMT): EKG og behandling
-
Diagnostisering og behandling av supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier: Smal kompleks takykardi og bred kompleks takykardi
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt22 Emner
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Klassifisering av akutt koronarsyndrom (AKS) og akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
Klinisk anvendelse av EKG ved brystsmerter og akutt hjerteinfarkt
-
Diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
-
Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Tolkning og evaluering ved akutt koronarsyndrom
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
-
Venstre ventrikkel ved iskemi og hjerteinfarkt
-
Faktorer som endrer det naturlige forløpet ved akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
EKG ved myokardiskemi: iskemiske endringer i ST-segmentet og T-bølgen
-
ST-segmentdepresjon ved myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
ST-elevasjon ved akutt myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) uten ST-elevasjoner på 12-avledningers EKG
-
T-bølger ved iskemi: hyperakutt, invertert (negativ), Wellen's tegn og de Winter's tegn
-
EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
-
Andre EKG-forandringer ved iskemi og infarkt
-
Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardiskemi og -infarkt
-
EKG-lokalisering av hjerteinfarkt/iskemi og koronararterieokklusjon (synderen)
-
EKG ved vurdering av myokardial reperfusjon
-
Tilnærming til pasienter med brystsmerter: differensialdiagnoser, behandling og EKG
-
Stabil koronarsykdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
-
NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
-
STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Ledningsdefekter11 Emner
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Førstegrads AV-blokk (AV-blokk I, AV-blokk 1)
-
Andre grads AV-blokk: Mobitz type 1 (Wenckebach) og Mobitz type 2-blokk
-
Tredje grads AV-blokk (3. grads AV-blokk, AV-blokk 3, AV-blokk III)
-
Håndtering og behandling av AV-blokk (atrioventrikulært blokk)
-
Intraventrikulær ledningsforsinkelse: grenblokker og fascikulære blokker
-
Høyre grenblokk (RBBB): EKG, kriterier, definisjoner, årsaker og behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB): EKG-kriterier, årsaker, behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB) ved akutt hjerteinfarkt: Sgarbossa-kriteriene
-
Fascikulært blokk (hemiblokk): Venstre anteriore og venstre posteriore fascikulære blokk
-
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Hypertrofi og utvidelse av hjertet5 Emner
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
EKG ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH): kriterier og implikasjoner
-
Høyre ventrikkelhypertrofi (RVH): EKG-kriterier og kliniske karakteristika
-
Biventrikulær hypertrofi EKG og kliniske karakteristika
-
Forstørrelse av venstre atrium (P mitrale) og høyre atrium (P pulmonale) på EKG
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
Legemidler og elektrolyttforstyrrelser3 Emner
-
Genetikk, syndromer og diverse7 Emner
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Brugadas syndrom: EKG, kliniske kjennetegn og behandling
-
Tidlig repolarisasjonsmønster på EKG (tidlig repolariseringssyndrom)
-
Takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome, stressindusert kardiomyopati)
-
Perikarditt, myokarditt og perimyokarditt: EKG, kriterier og behandling
-
Eletrisk alternans: EKG ved perikardeffusjon og hjertetamponade
-
Lang QT-syndrom (LQTS)
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Anstrengelsestesting (anstrengelses-EKG)6 Emner
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
-
Indikasjoner, kontraindikasjoner og forberedelser for anstrengelsestesting
-
Anstrengelses-EKG: protokoller, evaluering og avslutning
-
Stresstesting i spesielle pasientgrupper
-
Treningsfysiologi: fra normal respons til myokardiskemi og brystsmerter
-
Evaluering av anstrengelsestest: EKG, symptomer, blodtrykk, hjertefrekvens, ytelse
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse
Det foreligger en uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse hvis EKG-et viser et utvidet QRS-utseende som verken er et venstre grenblokk (LBBB) eller et høyre grenblokk (RBBB ). QRS-morfologien ved uspesifikke intraventrikulære ledningsforsinkelser kan variere betydelig.
Definisjon og årsaker til uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse
I henhold til anbefalingene fra American Heart Association/American College of Cardiology og Heart Rhythm Society (AHA/ACCF/HRS) defineres en uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse som «en QRS-varighet på mer enn 110 ms hos voksne, mer enn 90 ms hos barn mellom 8 og 16 år og mer enn 80 ms hos barn under 8 år uten å oppfylle kriteriene for RBBB eller LBBB»
Disse ledningsforsinkelsene kan observeres etter store hjerteinfarkt, der det store nekrotiske området kan forårsake uspesifikke ledningsforstyrrelser. Slike ledningsforstyrrelser kan også overlagres på eksisterende grenblokker og endre deres utseende.
Noen pasienter utvikler uspesifikke intraventrikulære ledningsdefekter uten at QRS-utseendet endres. Slike ledningsforsinkelser kan skyldes myokardfibrose, amyloidose, kardiomyopati eller hypertrofi.
Prognose ved uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse
Pasienter med uspesifikke intraventrikulære ledningsforsinkelser har dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker og kardiovaskulær død, sammenlignet med pasienter uten slike forstyrrelser, inkludert de med RBBB og LBBB. Dette ble rapportert i Coronary Heart Disease Study,1 som inkluderte 10 899 deltakere med baseline-EKG-undersøkelser. Personer med uspesifikke intraventrikulære ledningsforsinkelser hadde spesielt høy risiko for å dø på grunn av arytmier.
Vær oppmerksom på at andre årsaker til bredt QRS-kompleks alltid må vurderes. For eksempel kan Wolff-Parkinson-Whites syndrom (WPW), pacemakerstimulerte slag, elektrolyttforstyrrelser og medikamenter forlenge QRS-komplekset.
Referanser
- Aro AL, Anttonen O, Tikkanen JT, et al. Intraventrikulær ledningsforsinkelse i et standard 12-avledningselektrokardiogram som en prediktor for dødelighet i den generelle befolkningen. Circ Arrhythm Electrophysiol 2011;4:704-710.
- Eschalier R et al. Heart Rhythm. 2015 mai;12 (5):1071-9. Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse: Definisjoner, prognose og implikasjoner for kardial resynkroniseringsbehandling.