Dette kapittelet gir en innføring i de vanligste og mest sentrale begrepene som brukes i gjenopplivningslære, og danner grunnlaget for forståelsen av de påfølgende kapitlene.
SCA (plutselig hjertestans): Plutselig og uventet hjertestans med tap av mekanisk hjertefunksjon. Resulterer i tap av bevissthet, pustestopp og fravær av følbar puls. Ventrikkelkontraksjonen har opphørt eller er ute av stand til å generere perfusjon.
SCD (plutselig hjertedød): Død som følge av plutselig hjertestans (SCA).
Kardiovaskulær kollaps: Plutselig opphør av vevsperfusjon som følge av hjerte- eller vaskulær tilstand. Kan reverseres spontant (f.eks. vasovagal synkope) eller med behandling (f.eks. arytmier). Bevisstløshet inntreffer innen 10 sekunder etter at cerebral blodstrøm har opphørt.
Agonal pust: Dype, langsomme, uregelmessige åndedrag med en frekvens på 1 til 4 åndedrag per minutt. Agonal pust ses ofte i løpet av det første minuttet etter hjertestans. Agonal pust skal tolkes som hjertestans, og hjerte-lunge-redning skal iverksettes.
Agonal pust tolkes som manifest hjertestans.
Defibrillering: Bruk av ikke-synkronisert elektrisk støt (dvs. et støt som gis tilfeldig, uten å ta hensyn til fasen i hjertesyklusen) for å avslutte ventrikkelflimmer.
Kardioversjon: Bruk av synkronisert elektrisk støt (dvs. et støt som er synkronisert med QRS-komplekset). Brukes vanligvis til behandling av atrieflimmer, ventrikkeltakykardi og andre takyarytmier med merkbare QRS-komplekser.
Støtbar rytme: Takyarytmier som kan behandles med defibrillering (ventrikkelflimmer) eller kardioversjon (ventrikkeltakykardi).
Ikke-sjokkbar rytme: Hjerterytme som ikke kan defibrilleres eller kardioverteres. Disse rytmene omfatter pulsløs elektrisk aktivitet (PEA), asystoli og bradykardi.
No-Flow: Sirkulasjonsstans, sirkulasjonsstopp.
No-flow-tid: Varigheten (minutter) fra sirkulasjonsstans til HLR påbegynnes. Under no-flow er det ingen cerebral perfusjon, og hjerneskaden utvikler seg raskt.
Lav-flow: Sirkulasjonen (perfusjonen) som oppnås ved å utføre HLR.
Lav-flow-tid: Varigheten (minutter) fra HLR starter til ROSC eller avslutning av gjenopplivningsforsøk. Effektiv HLR genererer ca. 25 % av normal hjerteminuttvolum, noe som utsetter eller reduserer cerebrale skader.
Tiden uten flow og tiden med lav flow er kritiske parametere for å bestemme sannsynligheten for overlevelse. No-flow lenger enn 6-8 minutter er for det meste dødelig.
Grunnleggende livreddende behandling (BLS): HLR som kan utføres av tilskuere (lekfolk). BLS innebærer bruk av brystkompresjoner, samt muligens ventilasjon og automatisk ekstern defibrillator (AED).
Tilbakeføring av spontan sirkulasjon (ROSC): Gjenopprettelse av mekanisk hjertefunksjon som resulterer i sirkulasjon med puls.
Koronarperfusjonstrykk (CPP): Trykket som driver blodstrømmen gjennom koronararteriene. CPP tilsvarer trykkforskjellen mellom aortaroten og høyre atrium under diastole (koronar blodstrøm oppstår i diastole eller dekompresjonsfasen under HLR). Høyt aortatrykk og lavt trykk i høyre atrium favoriserer koronar blodstrømning. Et CPP på ca. ≥15mmHg er nødvendig for å indusere spontan elektrisk aktivitet i myokardcellene. CPP under 15 mmHg er utilstrekkelig for å generere elektrisk aktivitet i hjertet.
CPP =Paorta –høyre atrium
Cerebralt perfusjonstrykk (CerPP): Trykket som driver den cerebrale blodstrømmen. CerPP bestemmes av intrakranielt trykk (ICP) og gjennomsnittlig arterielt blodtrykk (MABP). Lavt ICP og høyt MABP favoriserer cerebral blodstrøm.
CerPP = MABP-ICP