Back to Kurs

Plutselig hjertestans og hjerte-lungeredning (HLR)

0% Complete
0/0 Steps
  1. Introduksjon til plutselig hjertestans og gjenoppliving
    4 Emner
    |
    1 Quiz
  2. Gjenopplivningsfysiologi og -mekanismer
    2 Emner
  3. Årsaker til plutselig hjertestans og død
    2 Emner
  4. EKG-atlas over ventrikulære takyarytmier ved hjertestans
    8 Emner
  5. Hjerte- og lungeredning
    10 Emner
  6. Spesielle omstendigheter
    11 Emner
Leksjon Progress
0% Complete

Dette kapittelet gir en innføring i de vanligste og mest sentrale begrepene som brukes i gjenopplivningslære, og danner grunnlaget for forståelsen av de påfølgende kapitlene.

SCA (plutselig hjertestans): Plutselig og uventet hjertestans med tap av mekanisk hjertefunksjon. Resulterer i tap av bevissthet, pustestopp og fravær av følbar puls. Ventrikkelkontraksjonen har opphørt eller er ute av stand til å generere perfusjon.

SCD (plutselig hjertedød): Død som følge av plutselig hjertestans (SCA).

Kardiovaskulær kollaps: Plutselig opphør av vevsperfusjon som følge av hjerte- eller vaskulær tilstand. Kan reverseres spontant (f.eks. vasovagal synkope) eller med behandling (f.eks. arytmier). Bevisstløshet inntreffer innen 10 sekunder etter at cerebral blodstrøm har opphørt.

Agonal pust: Dype, langsomme, uregelmessige åndedrag med en frekvens på 1 til 4 åndedrag per minutt. Agonal pust ses ofte i løpet av det første minuttet etter hjertestans. Agonal pust skal tolkes som hjertestans, og hjerte-lunge-redning skal iverksettes.

Agonal pust tolkes som manifest hjertestans.

Defibrillering: Bruk av ikke-synkronisert elektrisk støt (dvs. et støt som gis tilfeldig, uten å ta hensyn til fasen i hjertesyklusen) for å avslutte ventrikkelflimmer.

Kardioversjon: Bruk av synkronisert elektrisk støt (dvs. et støt som er synkronisert med QRS-komplekset). Brukes vanligvis til behandling av atrieflimmer, ventrikkeltakykardi og andre takyarytmier med merkbare QRS-komplekser.

Støtbar rytme: Takyarytmier som kan behandles med defibrillering (ventrikkelflimmer) eller kardioversjon (ventrikkeltakykardi).

Ikke-sjokkbar rytme: Hjerterytme som ikke kan defibrilleres eller kardioverteres. Disse rytmene omfatter pulsløs elektrisk aktivitet (PEA), asystoli og bradykardi.

No-Flow: Sirkulasjonsstans, sirkulasjonsstopp.

No-flow-tid: Varigheten (minutter) fra sirkulasjonsstans til HLR påbegynnes. Under no-flow er det ingen cerebral perfusjon, og hjerneskaden utvikler seg raskt.

Lav-flow: Sirkulasjonen (perfusjonen) som oppnås ved å utføre HLR.

Lav-flow-tid: Varigheten (minutter) fra HLR starter til ROSC eller avslutning av gjenopplivningsforsøk. Effektiv HLR genererer ca. 25 % av normal hjerteminuttvolum, noe som utsetter eller reduserer cerebrale skader.

Tiden uten flow og tiden med lav flow er kritiske parametere for å bestemme sannsynligheten for overlevelse. No-flow lenger enn 6-8 minutter er for det meste dødelig.

Grunnleggende livreddende behandling (BLS): HLR som kan utføres av tilskuere (lekfolk). BLS innebærer bruk av brystkompresjoner, samt muligens ventilasjon og automatisk ekstern defibrillator (AED).

Tilbakeføring av spontan sirkulasjon (ROSC): Gjenopprettelse av mekanisk hjertefunksjon som resulterer i sirkulasjon med puls.

Koronarperfusjonstrykk (CPP): Trykket som driver blodstrømmen gjennom koronararteriene. CPP tilsvarer trykkforskjellen mellom aortaroten og høyre atrium under diastole (koronar blodstrøm oppstår i diastole eller dekompresjonsfasen under HLR). Høyt aortatrykk og lavt trykk i høyre atrium favoriserer koronar blodstrømning. Et CPP på ca. ≥15mmHg er nødvendig for å indusere spontan elektrisk aktivitet i myokardcellene. CPP under 15 mmHg er utilstrekkelig for å generere elektrisk aktivitet i hjertet.

CPP =Paortahøyre atrium

Cerebralt perfusjonstrykk (CerPP): Trykket som driver den cerebrale blodstrømmen. CerPP bestemmes av intrakranielt trykk (ICP) og gjennomsnittlig arterielt blodtrykk (MABP). Lavt ICP og høyt MABP favoriserer cerebral blodstrøm.

CerPP = MABP-ICP