Takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome, stressindusert kardiomyopati)

Leksjon Progress

0% Complete

Takotsubo-kardiomyopati (knust hjerte-syndrom, apikalt ballongsyndrom, stressindusert kardiomyopati)

Takotsubo-kardiomyopati (knust hjerte-syndrom) er en ganske spesiell og i hvert fall akutt tilstand. Det har vært forsket mye på denne tilstanden de siste årene. De fleste tilfellene (70 %) av takotsubo-kardiomyopati oppstår i situasjoner med ekstremt stress, for eksempel bilulykker, vold med skytevåpen, trusler eller andre situasjoner der individets liv er (eller oppfattes som) i fare. Takotsubo-kardiomyopati er mye vanligere hos kvinner (70 % er kvinner) og eldre personer.

Kliniske kjennetegn og EKG-forandringer ved takotsubo-kardiomyopati

Den typiske pasienten presenterer seg med sterke brystsmerter, dyspné og av og til hemodynamisk svikt. EKG viser lokaliserte ST-elevasjoner, T-bølgeinversjoner og av og til patologiske Q-bølger. Troponinnivåene er ofte mildt forhøyet. Takotsubo-kardiomyopati kan derfor ikke skilles fra hjerteinfarkt med ST-elevasjon.

På grunn av den kliniske presentasjonen blir disse pasientene umiddelbart henvist til angiografi, men det kan ikke påvises noen okklusjon i koronararteriene. Injeksjon av kontrastvæske i ventrikkelen vil i stedet avdekke at den apikale delen av venstre ventrikkel er dilatert (derav betegnelsen apikalt ballongsyndrom). Dette syndromet ble først beskrevet i 1991 i Japan, og forfatterne kalte det takotsubo, som er det japanske ordet for en slags blekksprutfelle (venstre ventrikkel har form som en slik blekksprutfelle). Se figur 1 og figur 2.

Figure 1. Echocardiogram showing takotsubo cardiomyopathy in acute phase (A) and resolution phase (B). Note the apical ballooning of the apical portion fo the left ventricle (A). — Figur 1. Ekkokardiogram som viser takotsubo-kardiomyopati i akutt fase (A) og oppløsningsfase (B). Legg merke til den apikale ballongdannelsen i den apikale delen av venstre ventrikkel (A). Kilde: Kardiokardiogram.

Figure 2. Left ventriculography during systole showing apical ballooning akinesis with basal hyperkinesis in a characteristic takotsubo ventricle. — Figur 2. Venstre ventrikulografi under systole som viser apikal ballongakinesi med basal hyperkinesi i en karakteristisk takotsubo-ventrikkel.

Studier fra USA og Japan har anslått at opptil 2 % av pasientene som henvises til PCI med mistanke om STE-ACS/STEMI, faktisk har takotsubo. Tidligere studier rapporterte at 98 av 100 tilfeller ble helt friske. Nyere studier har rapportert mortalitetsrater på opptil 4 %.

EKG ved takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome)

80 % av pasientene har lokaliserte ST-elevasjoner (for det meste i brystavledningene). Morfologien til ST-elevasjonene kan ikke skilles fra dem som ses ved STEMI/STE-ACS.
64 % har T-bølgeforandringer (for det meste inversjoner) som ledsager ST-elevasjonene.
32 % har patologiske Q-bølger.

Selv om det er foreslått flere kriterier, kan ikke EKG skille takotsubo-kardiomyopati fra STE-ACS/STEMI (Johnsson et al Int J Cardiol, 2011). Derfor må disse pasientene behandles som STE-ACS/STEMI inntil angiografi er utført. Vær oppmerksom på at troponiner kan være forhøyet, men forhøyelsen er vanligvis diskret og ikke på nivå med graden av svekket venstre ventrikkel.

Patofysiologi ved takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome)

Dette temaet er fortsatt under utforskning. En rekke plausible mekanismer har blitt foreslått. Blant dem er vasospasme i koronararteriene, dysfunksjonell kapillærfunksjon og katekolamintoksisitet. Sistnevnte teori underbygges av at 75 % av pasientene har forhøyede plasmanivåer av katekolaminer.

Referanser

European Society for Cardiology har nylig utgitt et konsensusdokument:

Lyon et al: Current state of knowledge on Takotsubo syndrome: a Position Statement from the Taskforce on Takotsubo Syndrome of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology.