Hvert opptak i denne serien viser to EKG-avledninger som er registrert simultant. Denne kasuistikken illustrerer et dramatisk og klassisk forløp av proarytmi, hvor en pasient utvikler ondartede ventrikulære arytmier som degenererer til hjertestans.
| Kjønn: Kvinne | Alder: 72 år | Anamnese: Hjertesvikt | Medisiner: Digoksin, kinidin |
Klinisk kontekst og risikovurdering
Kombinasjonen av medikamenter og pasientens alder er svært relevant for tolkningen av EKG-forløpet. Pasienten behandles med kinidin, et klasse IA-antiarytmikum som historisk ble brukt til å konvertere eller forebygge atrieflimmer, men som i dag sjelden brukes grunnet risiko for proarytmi. Kinidin blokkerer natriumkanaler og kaliumkanaler, noe som forlenger QT-tiden og øker risikoen for Torsades de Pointes (TdP).
Pasienten bruker også digoksin. Selv om digoksin primært brukes frekvensregulerende ved atrieflimmer eller ved hjertesvikt, har det et smalt terapeutisk vindu. Elektrolyttforstyrrelser (som hypokalemi), som kan oppstå ved samtidig diuretikabruk (vanlig ved hjertesvikt), kan forsterke risikoen for både digoksintoksisitet og kinidin-induserte arytmier.

Fra takykardi til flutter
Når en polymorf VT ikke terminerer spontant, kan den raskt degenerere til en mer organisert, men hemodynamisk ustabil rytme kjent som ventrikkelflutter. Ventrikkelflutter representerer ofte en overgangsfase mellom VT og ventrikkelflimmer (VF).



Degenerasjon til Ventrikkelflimmer (VF)
Etter hvert som myokard blir mer hypoksisk og acidotisk på grunn av manglende sirkulasjon, bryter de organiserte bølgefrontene i flutteret sammen. Dette fører til elektrisk kaos i ventriklene, som vi kjenner som ventrikkelflimmer.




Akuttbehandling og kliniske læringspunkter
Dette forløpet understreker viktigheten av kontinuerlig overvåkning ved oppstart eller dosejustering av potente antiarytmika. Ved mistanke om Torsades de Pointes utløst av legemidler er behandlingsalgoritmen forskjellig fra standard iskemisk VT:
- Seponering: Det utløsende medikamentet (her kinidin) må stoppes umiddelbart.
- Magnesium: Intravenøs magnesiumsulfat er førstevalg ved Torsades de Pointes, selv ved normale serumverdier.
- Elektrokonvertering: Nødvendig ved hemodynamisk ustabilitet, men arytmien residiverer ofte inntil QT-tiden normaliseres og elektrolyttbalansen gjenopprettes.
- Overstyringspacing: Kan være nødvendig for å øke hjertefrekvensen og dermed forkorte QT-tiden.
I den terminale fasen med ventrikkelflimmer (EKG 7 og 8) følges standard AHLR-retningslinjer med tidlig defibrillering og brystkompresjoner.