Introduksjon: Arytmogenese ved akutt myokardiskemi
Denne serien av EKG-registreringer illustrerer den dynamiske og potensielt maligne utviklingen av arytmier hos en pasient med pågående akutt myokardiskemi. Å gjenkjenne overgangen fra en grunnrytme med atrieflimmer til potensielt livstruende ventrikulær takykardi (VT) er kritisk for rask intervensjon. Nedenfor følger en trinnvis analyse av EKG-forandringene og deres kliniske implikasjoner.

Differensialdiagnostikk: Aberrasjon vs. Ektopi
Når brede QRS-komplekser oppstår under atrieflimmer, er den primære differensialdiagnosen mellom aberrert supraventrikulær overledning og ventrikulær ektopi. I EKG 1 ser vi en uregelmessig rytme etterfulgt av brede komplekser. Ashman-fenomenet oppstår typisk når et langt RR-intervall etterfølges av et kort intervall, hvor refraktærtiden i ledningssystemet (oftest høyre gren) ikke rekker å normaliseres. Imidlertid, morfologien i de påfølgende EKG-ene (se nedenfor) med løp av takykardi taler sterkt for et ventrikulært fokus fremfor aberrasjon.


Patofysiologisk mekanisme
Utviklingen fra isolerte ekstrasystoler til gjentatte salver med NSVT (Non-Sustained Ventricular Tachycardia) skyldes sannsynligvis akutt iskemi. Iskemi endrer myocyttenes hvilemembranpotensial, refraktærtid og ledningshastighet. Dette skaper et heterogent substrat som disponerer for re-entry-mekanismer, eller økt automatism/triggert aktivitet. Når iskemi er årsaken, kalles dette gjerne «iskemisk irritabilitet».

Klinisk tolkning og behandling
Det siste EKG-et gir oss nøkkelen til årsaken bak arytmien. ST-elevasjonene indikerer transmural iskemi og pågående myokardskade. Tilstedeværelsen av Q-bølger kan tyde på at infarktprosessen allerede har utviklet seg noe, eller at det foreligger et eldre infarkt med ny iskemisk hendelse.
- Diagnose: Akutt ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) komplisert med ondartet ventrikulær arytmi.
- Akutt håndtering:
- Rask revaskularisering (primær PCI) er den viktigste behandlingen for å fjerne iskemien som driver arytmien.
- Antiarytmisk behandling med amiodaron (Cordarone) eller betablokker (metoprolol) bør vurderes for å stabilisere rytmen, men med forsiktighet avhengig av pasientens hemodynamikk.
- Beredskap for defibrillering er essensielt, da «runs» av VT raskt kan degenerere til ventrikkelflimmer og hjertestans.
- Elektrolyttkorrigering (kalium/magnesium) er standard prosedyre for å heve terskelen for arytmi.