Eletrical alternans: et EKG-tegn på perikardial effusjon og hjertetamponade

Perikardrommet (hulrommet) inneholder alltid en liten mengde serøs væske som fungerer som et smøremiddel som forhindrer friksjon under ventrikkelkontraksjon og -relaksasjon. Perikardeffusjon er tilstedeværelsen av en unormal mengde væske i perikardrommet. Det kan være forårsaket av en rekke lokale og systemiske lidelser. Akkumulering av væske i perikardrommet kan føre til økt intraperikardielt trykk, noe som igjen påvirker ventrikkelrelaksasjonen (og dermed ventrikkelfyllingen). Dette kan til og med føre til kompresjon av ventriklene under diastolen; hjertetamponade oppstår hvis overskudd av perikardvæske forårsaker hemodynamiske effekter. Elektrisk alternans – dvs. variasjon i elektrisk amplitude fra slag til slag – er EKG-kjennetegnet på hjertetamponade.

Årsaker til perikardeffusjon og hjertetamponade

• Den vanligste årsaken til perikardeffusjon er infeksjoner, for eksempel virus-, bakterie- og tuberkuloseinfeksjoner.
• Post-perikardiotomisyndrom.
• Akutt transmuralt hjerteinfarkt.
• Ruptur av den frie ventrikkelveggen.
• Svulster (særlig bryst- og lungekreft).
• Inflammatoriske tilstander, som revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, sklerodermi og revmatisk feber.
• Aortadisseksjon med ruptur i hjertesekken.
• Idiopatisk perikardial effusjon.
• Nyresvikt, hypotyreose og hyperkolesterolemi.
• Dresslers syndrom.
• Iatrogen skade på hjertesekken.
• Bestråling.
• Traumer.

Den vanligste årsaken til perikardeffusjon er perikarditt. Fordi det er vanskelig å avgjøre om det også foreligger myokarditt (som er hyppig), er det vanlig å bruke begrepet perimyokarditt.

Hemodynamiske effekter av perikardeffusjon og hjertetamponade

Det intraperikardiale trykket øker når væske akkumuleres i det perikardiale rommet. Det intraperikardiale trykket kan nå et punkt der ventriklene og atriene ikke lenger kan slappe av normalt, og ventriklene kan til og med bli komprimert under diastolen. Dette fører til ugunstige hemodynamiske effekter, og tilstanden klassifiseres som hjertetamponade . De klassiske tegnene på hjertetamponade er hypotensjon, dempet hjertelyd og utspiling av vena jugularis. Andre hyppige symptomer er pulsus paradoxus, perikardiale friksjonslyder, takykardi, takypné, svekkede perifere pulser, ødem og cyanose. Hjertetamponade er vist i video 1.

EKG-forandringer forårsaket av perikardeffusjon og hjertetamponade

Små mengder perikardeffusjon kan ikke forårsake noen EKG-forandringer. Betydelig perikardeffusjon kan føre til følgende EKG-forandringer:

• Lav spenning: Store mengder perikardeffusjon vil redusere QRS-amplituder.
• Elektrisk alternans: Amplituden til QRS-kompleksene varierer fra ett slag til et annet (i samme avledning). Dette skyldes at hjertet svinger frem og tilbake i perikardrommet. Merk at takykardi, lungeemboli og iskemi også kan forårsake elektrisk alternans.
• Depresjon i PQ-segmentet.
• Sinustakykardi.

Se figur 1.