Kronotropisk inkompetanse: manglende evne til å øke hjertefrekvensen tilstrekkelig

Kronotrop inkompetanse er en uavhengig prediktor for total dødelighet og kardiovaskulær dødelighet. Tilstanden er svært vanlig blant personer med hjertesvikt. Betablokkere øker faktisk den kronotrope kompetansen hos pasienter med hjertesvikt, til tross for at de har en negativ kronotrop effekt. Hos personer som ikke lider av hjertesvikt, kan kronotrop inkompetanse være forårsaket av betablokkere, amiodaron eller digitalis. Sinusknutedysfunksjon (SND) er en vanlig årsak til kronotrop inkompetanse.

Definisjon av kronotrop inkompetanse: forventet alder for maksimal hjertefrekvens

Kronotrop inkompetanse defineres som manglende evne til å nå 80 % av forventet maksimal hjertefrekvens (aldersjustert). For å fastslå dette er det nødvendig å utføre en anstrengelsestest, der det er grunnleggende viktig at pasienten yter maksimalt. For å avgjøre om det foreligger kronotrop inkompetanse, trenger man bare to variabler, nemlig alder og hjertefrekvens. Følgende ligning brukes:

Telleren er den oppnådde økningen i hjertefrekvensen, og nevneren er den forventede økningen i hjertefrekvensen (220 – alder estimerer det aldersjusterte makshjertet). Formelen gir dermed hvor stor (%) økningen (%) økningen i hjertefrekvensen var i forhold til den forventede økningen. Grensen for kronotrop inkompetanse er 80 % (dvs. mindre enn 80 % diagnostiserer kronotrop inkompetanse)

Behandling av kronotrop inkompetanse

Behandling av kronotrop inkompetanse og andre bradyarytmier er omtalt i kapittelet Behandling av bradyarytmier.