Klinisk EKG-tolkning
-
Introduksjon til EKG-tolkning6 Emner
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Hjertets elektrofysiologi: Aksjonspotensial, automatikk og vektorer
-
EKG-avledninger: Elektroder, ekstremitetsavledninger, brystavledninger (prekordiale) og 12-avlednings-EKG
-
Cabrera-formatet for 12-avlednings-EKG og invertert avledning aVR
-
Tolkning av EKG: Kjennetegn ved et normalt EKG (P-bølge, QRS-kompleks, ST-segment, T-bølge)
-
Hvordan tolke EKG: En systematisk tilnærming
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Arytmier og arytmologi23 Emner
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Avvikende ventrikulær overledning (aberrancy, aberration)
-
For tidlige ventrikulære sammentrekninger (prematurt ventrikulært kompleks, premature ventrikulære slagg)
-
For tidlig atriell sammentrekning (prematurt atrialt slag/kompleks): EKG og kliniske implikasjoner
-
Sinusrytme: fysiologi, EKG-kriterier og kliniske implikasjoner
-
Sinusarytmi (respiratorisk sinusarytmi)
-
Sinusbradykardi: definisjoner, EKG, årsaker og behandling
-
Kronotropisk inkompetanse (manglende evne til å øke hjertefrekvensen)
-
Sinusarrest og sinoatrial pause (sinuspause/arrest)
-
Sinoatrialt blokk (SA-blokk): EKG-kriterier, årsaker og kliniske kjennetegn
-
Sinusknutepunktdysfunksjon (SND) og sykt sinus syndrom (SSS)
-
Sinustakykardi og uhensiktsmessig sinustakykardi
-
Atrieflimmer: EKG, klassifisering, årsaker, risikofaktorer og behandling
-
Atrieflutter: klassifisering, årsaker, EKG-kriterier og behandling
-
Ektopisk atriell rytme (EAT), atriell takykardi (AT) og multifokal atriell takykardi (MAT)
-
Preeksitasjon, atrioventrikulær reentrytakykardi (AVRT), Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom
-
Junksjonal rytme (fluktrytme) og junksjonal takykardi
-
Ventrikulær rytme og akselerert ventrikulær rytme (idioventrikulær rytme)
-
Ventrikulær takykardi (VT): EKG-kriterier, årsaker, klassifisering, behandling
-
Langt QT-intervall (QTc), langt QT-syndrom (LQTS) og torsades de pointes
-
Ventrikkelflimmer, pulsløs elektrisk aktivitet og plutselig hjertestans
-
Pacemakermediert takykardi (PMT): EKG og behandling
-
Diagnostisering og behandling av supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier: Smal kompleks takykardi og bred kompleks takykardi
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt22 Emner
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Klassifisering av akutt koronarsyndrom (AKS) og akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
Klinisk anvendelse av EKG ved brystsmerter og akutt hjerteinfarkt
-
Diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
-
Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Tolkning og evaluering ved akutt koronarsyndrom
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
-
Venstre ventrikkel ved iskemi og hjerteinfarkt
-
Faktorer som endrer det naturlige forløpet ved akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
EKG ved myokardiskemi: iskemiske endringer i ST-segmentet og T-bølgen
-
ST-segmentdepresjon ved myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
ST-elevasjon ved akutt myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) uten ST-elevasjoner på 12-avledningers EKG
-
T-bølger ved iskemi: hyperakutt, invertert (negativ), Wellen's tegn og de Winter's tegn
-
EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
-
Andre EKG-forandringer ved iskemi og infarkt
-
Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardiskemi og -infarkt
-
EKG-lokalisering av hjerteinfarkt/iskemi og koronararterieokklusjon (synderen)
-
EKG ved vurdering av myokardial reperfusjon
-
Tilnærming til pasienter med brystsmerter: differensialdiagnoser, behandling og EKG
-
Stabil koronarsykdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
-
NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
-
STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Ledningsdefekter11 Emner
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Førstegrads AV-blokk (AV-blokk I, AV-blokk 1)
-
Andre grads AV-blokk: Mobitz type 1 (Wenckebach) og Mobitz type 2-blokk
-
Tredje grads AV-blokk (3. grads AV-blokk, AV-blokk 3, AV-blokk III)
-
Håndtering og behandling av AV-blokk (atrioventrikulært blokk)
-
Intraventrikulær ledningsforsinkelse: grenblokker og fascikulære blokker
-
Høyre grenblokk (RBBB): EKG, kriterier, definisjoner, årsaker og behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB): EKG-kriterier, årsaker, behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB) ved akutt hjerteinfarkt: Sgarbossa-kriteriene
-
Fascikulært blokk (hemiblokk): Venstre anteriore og venstre posteriore fascikulære blokk
-
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Hypertrofi og utvidelse av hjertet5 Emner
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
EKG ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH): kriterier og implikasjoner
-
Høyre ventrikkelhypertrofi (RVH): EKG-kriterier og kliniske karakteristika
-
Biventrikulær hypertrofi EKG og kliniske karakteristika
-
Forstørrelse av venstre atrium (P mitrale) og høyre atrium (P pulmonale) på EKG
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
Legemidler og elektrolyttforstyrrelser3 Emner
-
Genetikk, syndromer og diverse7 Emner
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Brugadas syndrom: EKG, kliniske kjennetegn og behandling
-
Tidlig repolarisasjonsmønster på EKG (tidlig repolariseringssyndrom)
-
Takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome, stressindusert kardiomyopati)
-
Perikarditt, myokarditt og perimyokarditt: EKG, kriterier og behandling
-
Eletrisk alternans: EKG ved perikardeffusjon og hjertetamponade
-
Lang QT-syndrom (LQTS)
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Anstrengelsestesting (anstrengelses-EKG)6 Emner
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
-
Indikasjoner, kontraindikasjoner og forberedelser for anstrengelsestesting
-
Anstrengelses-EKG: protokoller, evaluering og avslutning
-
Stresstesting i spesielle pasientgrupper
-
Treningsfysiologi: fra normal respons til myokardiskemi og brystsmerter
-
Evaluering av anstrengelsestest: EKG, symptomer, blodtrykk, hjertefrekvens, ytelse
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
Kronotropisk inkompetanse (manglende evne til å øke hjertefrekvensen)
Kronotropisk inkompetanse: manglende evne til å øke hjertefrekvensen tilstrekkelig
Kronotrop inkompetanse er en uavhengig prediktor for total dødelighet og kardiovaskulær dødelighet. Tilstanden er svært vanlig blant personer med hjertesvikt. Betablokkere øker faktisk den kronotrope kompetansen hos pasienter med hjertesvikt, til tross for at de har en negativ kronotrop effekt. Hos personer som ikke lider av hjertesvikt, kan kronotrop inkompetanse være forårsaket av betablokkere, amiodaron eller digitalis. Sinusknutedysfunksjon (SND) er en vanlig årsak til kronotrop inkompetanse.
Definisjon av kronotrop inkompetanse: forventet alder for maksimal hjertefrekvens
Kronotrop inkompetanse defineres som manglende evne til å nå 80 % av forventet maksimal hjertefrekvens (aldersjustert). For å fastslå dette er det nødvendig å utføre en anstrengelsestest, der det er grunnleggende viktig at pasienten yter maksimalt. For å avgjøre om det foreligger kronotrop inkompetanse, trenger man bare to variabler, nemlig alder og hjertefrekvens. Følgende ligning brukes:

Telleren er den oppnådde økningen i hjertefrekvensen, og nevneren er den forventede økningen i hjertefrekvensen (220 – alder estimerer det aldersjusterte makshjertet). Formelen gir dermed hvor stor (%) økningen (%) økningen i hjertefrekvensen var i forhold til den forventede økningen. Grensen for kronotrop inkompetanse er 80 % (dvs. mindre enn 80 % diagnostiserer kronotrop inkompetanse)
Behandling av kronotrop inkompetanse
Behandling av kronotrop inkompetanse og andre bradyarytmier er omtalt i kapittelet Behandling av bradyarytmier.