Monitorering av malign arytmiutvikling: Fra atrieflimmer til hjertestans
Nedenfor følger en sekvensiell gjennomgang av et EKG-forløp hos en pasient som utvikler hjertestans under telemetriovervåkning. Kasustikken illustrerer viktigheten av kontinuerlig rytmeovervåkning og evnen til å gjenkjenne overgangen fra supraventrikulær arytmi til livstruende ventrikulær takyarytmi.




Klinisk tolkning og differensialdiagnostikk
Overgangen fra en stabil, om enn uregelmessig, rytme som atrieflimmer til en malign ventrikulær arytmi kan skje brått. I sekvensen over ser vi et klassisk eksempel på initiering av ventrikkeltakykardi (VT). Det utløsende ventrikulære ekstraslaget (VES) i figur 1 treffer i en sårbar fase av repolariseringen (nær toppen av T-bølgen fra forrige slag), et fenomen kjent som «R-på-T». Dette kan utløse re-entry kretser som manifesterer seg som polymorf VT.
Ventrikkelflutter vs. Ventrikkeltakykardi:
Begrepet ventrikkelflutter brukes gjerne om en ekstremt rask VT (frekvens 200–300/min) som har et sinusbølgeformet utseende, hvor det er vanskelig å skille QRS-komplekset fra T-bølgen. I motsetning til ventrikkelflimmer (VF), er ventrikkelflutter fortsatt en organisert elektrisk aktivitet, men den hemodynamiske effekten er likestilt med hjertestans. På EKG skiller man ofte mellom disse ved at flutter har større amplitude og en viss regelmessighet sammenlignet med det kaotiske mønsteret ved VF.
Akuttbehandling og retningslinjer
Denne EKG-sekvensen representerer en situasjon med hjertestans. Selv om det er elektrisk aktivitet, gir ikke frekvensene og mangelen på fyllingstid noen palpabel puls.
- Erkjennelse: Observasjon av polymorf VT/flutter på monitor krever umiddelbar sjekk av pasient (bevissthet og puls).
- HLR: Ved bekreftet hjertestans startes hjerte-lunge-redning (HLR) umiddelbart for å opprettholde cerebral og koronar perfusjon.
- Defibrillering: Dette er en sjokkbar rytme. I henhold til retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) og ESC, skal det gis et ikke-synkronisert sjokk så raskt som mulig. Tidlig defibrillering er den viktigste prognostiske faktoren for overlevelse ved VT/VF-stans.
- Medikamentell støtte: Dersom arytmien vedvarer etter initielle sjokk og HLR-sløyfer, er administrasjon av adrenalin og amiodaron (eller lidokain) indisert i henhold til ALS-algoritmen (Avansert Hjerte-Lunge-Redning).