Back to Kurs

Plutselig hjertestans og hjerte-lungeredning (HLR)

0% Complete
0/0 Steps
  1. Introduksjon til plutselig hjertestans og gjenoppliving
    4 Emner
    |
    1 Quiz
  2. Gjenopplivningsfysiologi og -mekanismer
    2 Emner
  3. Årsaker til plutselig hjertestans og død
    2 Emner
  4. EKG-atlas over ventrikulære takyarytmier ved hjertestans
    8 Emner
  5. Hjerte- og lungeredning
    10 Emner
  6. Spesielle omstendigheter
    11 Emner
Leksjon Progress
0% Complete

Anafylaktisk hjertestans

Anafylaktisk hjertestans behandles etter HLR-algoritmen (hjerte-lunge-redning), med intravenøs administrering av 1 mg adrenalin.

De vanligste årsakene til anafylaktisk hjertestans er matallergi, insektstikk og legemiddelinduserte reaksjoner. Omtrent 90 % av anafylaktiske hjertestanstilfeller har pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) som initial rytme, mens de resterende viser ventrikkelflimmer (VF) eller asystoli (Ebo et al.).

Kliniske manifestasjoner av anafylaksi

  • Nervøsitet, angst.
  • Dermatologiske:
    • Pruritus
    • Urticaria
  • Åndedrettsorganer:
    • Dyspné
    • Bronkospasme, stridor, tungpustethet
    • Hypoksi
    • Livstruende ødem som involverer lepper, tunge og drøvel og forårsaker obstruksjon av luftveiene
  • Kardiovaskulære:
    • Hypotensjon
    • Sirkulasjonskollaps som kulminerer i hjertestans

Anafylaksi kan utvikle seg uten dermatologiske symptomer eller symptomer fra øvre luftveier. Anafylaktisk hjertestans bør mistenkes hos yngre pasienter, ved kjent allergi, ved eksponering for potente allergener (f.eks. vepsestikk, peanøtter osv.) og ved hovne luftveier eller dermatologiske symptomer som tyder på anafylaksi. Dyspné, tungpustethet eller hoste før hjertestans taler også for anafylaksi (luftveisobstruksjon forårsaket av et fremmedlegeme er en viktig differensialdiagnose).

Behandling av anafylaksi og hjertestans

  • Gi HLR i henhold til retningslinjer. De fleste pasienter trenger en umiddelbar intravenøs dose på 1 mg adrenalin.
  • Ved anafylaksi uten hjertestans:
    • Gi 0,5 mg adrenalin intramuskulært i det anterolaterale låret. Gjenta etter 3-5 minutter hvis det ikke virker.
    • Hvis intramuskulær adrenalin ikke er tilstrekkelig, vurder en intravenøs bolus med adrenalin (20-50 μg) eller en adrenalininfusjon (0,01 til 0,10 μg/kg/min).
    • Pediatrisk dosering: 0.01 mg/kg.
  • Gi 100 % oksygen umiddelbart og sørg for at oksygenmetningen forblir > 94 %.
  • Gi en intravenøs eller intraossøs væskebolus, begynn med 500 ml normalt saltvann over 5-10 minutter, og juster basert på respons.
  • Hvis hypotensjonen vedvarer til tross for væsketilførsel og adrenalin, bør alternative vasopressorer vurderes:
    • Vasopressin
    • Noradrenalin
    • Fenylefrin
  • Eliminer det forårsakende allergenet: Avsluttall mistenkt medisinering og fjern eventuelle rester av allergener (f.eks. insektrester).
  • For pasienter som behandles med betablokkere, bør man vurdere å administrere 1-2 mg glukagon intravenøst.
  • Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentasjon som støtter bruk av steroider og antihistaminer ved hjertestans som skyldes anafylaksi.