Atrielle rytmer: ektopisk atriell rytme, atriell takykardi og multifokal atriell takykardi

Ektopisk atriell takykardi (EAT, eller atriell takykardi ) oppstår når et ektopisk fokus i atriene genererer elektriske impulser med en hastighet som overskrider den sinoatriale (SA) nodens. Denne økte atrieaktiviteten skyldes oftest unormal automatikk eller re-entry-mekanismer; utløst aktivitet er en mindre hyppig årsak. Atriefrekvensen varierer vanligvis fra 120 til 250 slag per minutt. For å oppfylle de diagnostiske kriteriene for EAT må ventrikkelfrekvensen overstige 100 slag per minutt. Når ventrikkelfrekvensen holder seg under denne terskelen, klassifiseres arytmien i stedet som en ektopisk atriell rytme (EAR).

Ektopisk atriell takykardi (EAT) forekommer oftest hos personer med underliggende strukturell eller elektrisk hjertesykdom. I sjeldnere tilfeller kan det også forekomme hos personer uten identifiserbar hjertesykdom. Medvirkende faktorer inkluderer lungesykdommer, særlig obstruktiv lungesykdom, bruk av teofyllin og forhøyede katekolamintilstander. EAT debuterer vanligvis brått, selv om en kort oppvarmingsfase på ca. 5 til 10 sekunder kan gå forut for den fullstendige takykardien. Den kjennetegnes av korte, raske utbrudd av atrieaktivitet. I de fleste tilfeller er arytmien selvbegrensende, men den kan komme tilbake og i noen tilfeller vedvare over lengre tid. Som ved alle langvarige takykardier er det en risiko for å utvikle takykardi-indusert kardiomyopati.

Hos barn kan det forekomme en spesiell form for atriell takykardi på grunn av embryologiske rester i det atrielle myokardiet. Disse vevsrestene, som har blitt igjen fra hjertets embryogenese, kan ha en markant økt automatikk og dermed fungere som ektopiske pacemakerfoci.

Begrepet «ektopisk» utelates ofte i klinisk praksis, og disse arytmiene omtales vanligvis bare som atriell takykardi eller atriell rytme, avhengig av den ventrikulære responsen.

EKG ved ektopisk atriumrytme og atriell takykardi

• En regelmessig rytme med P-bølger som avviker i kontur fra sinus-P-bølger. Hvis P-bølgene i avledning II er retrograde (negative), er diagnosen enkel, ettersom sinus-P-bølger aldri er negative i denne avledningen. Når P-bølgene er positive i avledning II, er det vanligvis nødvendig å sammenligne P-bølgemorfologien under takykardi og sinusrytme.
• Den isoelektriske grunnlinjen mangler sagtannmønsteret som er karakteristisk for atrieflutter.
• Hver P-bølge etterfølges av et QRS-kompleks; atrioventrikulært blokk er uvanlig med mindre pasienten får digoksin.
• Ventrikkelfrekvensen er regelmessig, vanligvis fra 100 til 250 slag i minuttet ved atriell takykardi og mindre enn 100 slag i minuttet ved atriell rytme.

Se EKG-eksempler i figur 1, 2 og 3 nedenfor.

Årsaker til ektopisk atriell takykardi og ektopisk atriell rytme

• Bivirkning av digoksin.
• Hjertesvikt.
• Lungesykdom (KOLS, pulmonal hypertensjon osv.).
• Iskemisk hjertesykdom (koronararteriesykdom).
• Strukturell hjertesykdom, hvilken som helst.

Behandling av atriell takykardi

Seponering av digoksin er vanligvis tilstrekkelig hos pasienter med atriell takykardi som er indusert av medikamentet. Behandlingen av alle andre tilfeller er i tråd med tilnærmingen som brukes for atrieflimmer og atrieflutter. Betablokkere, digoksin og kalsiumkanalblokkere kan brukes til å kontrollere ventrikkelfrekvensen. Hvis rytmekontrollen er utilstrekkelig, kan bruk av antiarytmika i klasse IA, IC eller III vurderes. Kateterablasjon bør vurderes hos pasienter med høy risiko for tilbakefall. Elektrisk kardioversjon er generelt ineffektivt i behandlingen av atriell takykardi.

Multifokal atriell takykardi

Multifokal atriell takykardi er en uvanlig variant av ektopisk atriell takykardi. Som illustrert i figur 4, kjennetegnes den av en uregelmessig rytme med tydelige P-bølger (i motsetning til atrieflimmer), mens P-bølgenes morfologi varierer fra slag til slag. Denne variasjonen skyldes tilstedeværelsen av flere ektopiske atriale foci som genererer impulser som aktiverer atriene. Arytmien har vanligvis en gradvis debut. I de fleste tilfeller er det en 1:1 atrioventrikulær ledning, noe som betyr at hver atrieimpuls ledes til ventriklene. Ventrikkelfrekvensen ligger vanligvis mellom 100 og 150 slag per minutt.

Multifokal atriell takykardi kan være intermitterende med mellomliggende perioder med sinusrytme. De vanligste underliggende årsakene er hjertesvikt, atrieiskemi, økt atrialt trykk, bruk av teofyllamin eller kronisk lungesykdom (særlig KOLS). Multifokal atriell takykardi kan forekomme hos barn.

Merk at hvis atriell rytme er under 100 slag per minutt, kalles det multifokal atriell rytme.

Behandling av multifokal atriell takykardi

Behandlingen bør rettes mot å korrigere den underliggende årsaken, da eliminering av den utløsende faktoren ofte fører til spontan opphør av arytmien. Elektrisk kardioversjon er kontraindisert, da det er ineffektivt og potensielt kan forverre arytmien. Betablokkere anses generelt som førstevalg som farmakologisk behandling, forutsatt at det ikke foreligger kontraindikasjoner som f.eks. betydelig lungesykdom. Effekten av konvensjonelle antiarytmika er begrenset, selv om diltiazem, verapamil og amiodaron kan vurderes i utvalgte tilfeller. I tillegg anbefales tilskudd av magnesium og kalium som en del av den støttende behandlingen.