Klinisk EKG-tolkning
-
Introduksjon til EKG-tolkning6 Emner
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Hjertets elektrofysiologi: Aksjonspotensial, automatikk og vektorer
-
EKG-avledninger: Elektroder, ekstremitetsavledninger, brystavledninger (prekordiale) og 12-avlednings-EKG
-
Cabrera-formatet for 12-avlednings-EKG og invertert avledning aVR
-
Tolkning av EKG: Kjennetegn ved et normalt EKG (P-bølge, QRS-kompleks, ST-segment, T-bølge)
-
Hvordan tolke EKG: En systematisk tilnærming
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Arytmier og arytmologi23 Emner
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Avvikende ventrikulær overledning (aberrancy, aberration)
-
For tidlige ventrikulære sammentrekninger (prematurt ventrikulært kompleks, premature ventrikulære slagg)
-
For tidlig atriell sammentrekning (prematurt atrialt slag/kompleks): EKG og kliniske implikasjoner
-
Sinusrytme: fysiologi, EKG-kriterier og kliniske implikasjoner
-
Sinusarytmi (respiratorisk sinusarytmi)
-
Sinusbradykardi: definisjoner, EKG, årsaker og behandling
-
Kronotropisk inkompetanse (manglende evne til å øke hjertefrekvensen)
-
Sinusarrest og sinoatrial pause (sinuspause/arrest)
-
Sinoatrialt blokk (SA-blokk): EKG-kriterier, årsaker og kliniske kjennetegn
-
Sinusknutepunktdysfunksjon (SND) og sykt sinus syndrom (SSS)
-
Sinustakykardi og uhensiktsmessig sinustakykardi
-
Atrieflimmer: EKG, klassifisering, årsaker, risikofaktorer og behandling
-
Atrieflutter: klassifisering, årsaker, EKG-kriterier og behandling
-
Ektopisk atriell rytme (EAT), atriell takykardi (AT) og multifokal atriell takykardi (MAT)
-
Preeksitasjon, atrioventrikulær reentrytakykardi (AVRT), Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom
-
Junksjonal rytme (fluktrytme) og junksjonal takykardi
-
Ventrikulær rytme og akselerert ventrikulær rytme (idioventrikulær rytme)
-
Ventrikulær takykardi (VT): EKG-kriterier, årsaker, klassifisering, behandling
-
Langt QT-intervall (QTc), langt QT-syndrom (LQTS) og torsades de pointes
-
Ventrikkelflimmer, pulsløs elektrisk aktivitet og plutselig hjertestans
-
Pacemakermediert takykardi (PMT): EKG og behandling
-
Diagnostisering og behandling av supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier: Smal kompleks takykardi og bred kompleks takykardi
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt22 Emner
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Klassifisering av akutt koronarsyndrom (AKS) og akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
Klinisk anvendelse av EKG ved brystsmerter og akutt hjerteinfarkt
-
Diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
-
Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Tolkning og evaluering ved akutt koronarsyndrom
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
-
Venstre ventrikkel ved iskemi og hjerteinfarkt
-
Faktorer som endrer det naturlige forløpet ved akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
EKG ved myokardiskemi: iskemiske endringer i ST-segmentet og T-bølgen
-
ST-segmentdepresjon ved myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
ST-elevasjon ved akutt myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) uten ST-elevasjoner på 12-avledningers EKG
-
T-bølger ved iskemi: hyperakutt, invertert (negativ), Wellen's tegn og de Winter's tegn
-
EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
-
Andre EKG-forandringer ved iskemi og infarkt
-
Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardiskemi og -infarkt
-
EKG-lokalisering av hjerteinfarkt/iskemi og koronararterieokklusjon (synderen)
-
EKG ved vurdering av myokardial reperfusjon
-
Tilnærming til pasienter med brystsmerter: differensialdiagnoser, behandling og EKG
-
Stabil koronarsykdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
-
NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
-
STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Ledningsdefekter11 Emner
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Førstegrads AV-blokk (AV-blokk I, AV-blokk 1)
-
Andre grads AV-blokk: Mobitz type 1 (Wenckebach) og Mobitz type 2-blokk
-
Tredje grads AV-blokk (3. grads AV-blokk, AV-blokk 3, AV-blokk III)
-
Håndtering og behandling av AV-blokk (atrioventrikulært blokk)
-
Intraventrikulær ledningsforsinkelse: grenblokker og fascikulære blokker
-
Høyre grenblokk (RBBB): EKG, kriterier, definisjoner, årsaker og behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB): EKG-kriterier, årsaker, behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB) ved akutt hjerteinfarkt: Sgarbossa-kriteriene
-
Fascikulært blokk (hemiblokk): Venstre anteriore og venstre posteriore fascikulære blokk
-
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Hypertrofi og utvidelse av hjertet5 Emner
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
EKG ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH): kriterier og implikasjoner
-
Høyre ventrikkelhypertrofi (RVH): EKG-kriterier og kliniske karakteristika
-
Biventrikulær hypertrofi EKG og kliniske karakteristika
-
Forstørrelse av venstre atrium (P mitrale) og høyre atrium (P pulmonale) på EKG
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
Legemidler og elektrolyttforstyrrelser3 Emner
-
Genetikk, syndromer og diverse7 Emner
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Brugadas syndrom: EKG, kliniske kjennetegn og behandling
-
Tidlig repolarisasjonsmønster på EKG (tidlig repolariseringssyndrom)
-
Takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome, stressindusert kardiomyopati)
-
Perikarditt, myokarditt og perimyokarditt: EKG, kriterier og behandling
-
Eletrisk alternans: EKG ved perikardeffusjon og hjertetamponade
-
Lang QT-syndrom (LQTS)
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Anstrengelsestesting (anstrengelses-EKG)6 Emner
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
-
Indikasjoner, kontraindikasjoner og forberedelser for anstrengelsestesting
-
Anstrengelses-EKG: protokoller, evaluering og avslutning
-
Stresstesting i spesielle pasientgrupper
-
Treningsfysiologi: fra normal respons til myokardiskemi og brystsmerter
-
Evaluering av anstrengelsestest: EKG, symptomer, blodtrykk, hjertefrekvens, ytelse
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
Tredje grads AV-blokk (3. grads AV-blokk, AV-blokk 3, AV-blokk III)
Tredje grads (komplett) AV-blokk: EKG-kriterier, kliniske kjennetegn og behandling
Dette kapittelet omhandler tredjegrads AV-blokk, som er synonymt med AV-dissosiasjon, komplett AV-blokk, AV-blokk III og AV-blokk 3. Ved tredjegrads AV-blokk ledes ingen atrielle impulser til ventriklene. Atriene og ventriklene er elektrisk dissosiert fra hverandre. Denne tilstanden kalles atrioventrikulær (AV) dissosiasjon. For at ventriklene i det hele tatt skal ha noen elektrisk (og dermed pumpende) aktivitet, må det oppstå en fluktrytme i et ektopisk fokus (som ligger distalt for blokket). Tredjegrads AV-blokk er en svært alvorlig tilstand fordi fluktrytmer kan (1) ikke forekomme, (2) forekomme forbigående eller (3) forekomme, men generere utilstrekkelig hjerteminuttvolum. Hvis det ikke oppstår noen fluktrytme, vil det føre til hjertestans.
Progresjon fra førstegrads AV-blokk til tredjegrads AV-blokk er sjelden. Progresjon fra andregrads AV-blokk Mobitz type 1 (Wenckebach-blokk) er uvanlig. Derimot progredierer andregrads AV-blokk Mobitz type 2 ofte til tredjegrads AV-blokk.
EKG-eksempler er vist i figur 1.

EKG-kjennetegn ved tredjegrads AV-blokk
På EKG-et har P-bølgene ingen relasjon til QRS-kompleksene. QRS-kompleksene kan være normale eller brede. P-bølgene har konstant PP-intervall og går rett gjennom stripen, uten noen relasjon til QRS-kompleksene. P-bølger kan forekomme på ST-T-segmentet (figur 1, øvre panel). Atriefrekvensen er vanligvis raskere enn ventrikkelfrekvensen.
Det kan være svært vanskelig å stille diagnosen tredjegrads AV-blokk hvis atrie- og ventrikkelfrekvensen er lik og P-bølgene opptrer rett før QRS-kompleksene. Dette scenariet, som kalles isoarytmisk AV-blokk, kan til og med simulere sinusrytme.
Tredjegrads AV-blokk fører til hjertestans med mindre det oppstår en fluktrytme. Fluktrytmen kan ha smale eller brede QRS-komplekser, avhengig av hvor impulsene slippes ut og om det samtidig foreligger et grenblokk. Fluktrytmer med smale QRS-komplekser indikerer at blokket og det ektopiske fokuset (som genererer fluktrytmen) er lokalisert proksimalt for forgreningen av His-bunten. Denne rytmen omtales ofte som en junctional escape-rytme. Den junksjonale fluktrytmen er regelmessig, med en frekvens på ca. 40 slag per minutt. Hvis escape-rytmen har brede QRS-komplekser og en frekvens på 20-40, er det mest sannsynlig en ventrikulær escape-rytme. Ventrikulære escape-rytmer er upålitelige, slik at de kan opphøre og dermed forårsake hjertestans. Junksjonal escape-rytme er mer pålitelig (risikoen for hjertestans er betydelig lavere). Ventrikulære fluktrytmer er dessuten langsomme, noe som fører til redusert hjerteminuttvolum og risiko for hypoperfusjon.
Skille mellom AV-blokk 2 og AV-blokk 3
Hvis det er vanskelig å skille mellom andregrads AV-blokk og tredjegrads AV-blokk, kan følgende regler være til hjelp.
- Uregelmessig ventrikkelrytme tyder på andregrads AV-blokk fordi fluktrytmen ved tredjegrads AV-blokk er regelmessig.
- Regelmessig ventrikkelrytme med assosiasjon mellom P og QRS og konstant PR-intervall tyder på andregrads AV-blokk.
- Regelmessig ventrikkelrytme og varierende PR-intervall tyder på tredjegrads AV-blokk fordi atrie- og ventrikkelfrekvensene oftest ikke er like (noe som får PR-intervallet til å se ut som varierende).
Behandling av tredjegrads AV-blokk
Se Behandling av AV-blokk.