Shopping Cart

Du har ingen produkter i handlekurven.

Back to Kurs

Klinisk EKG-tolkning

0% Complete
0/0 Steps
  1. Introduksjon til EKG-tolkning
    6 Emner
  2. Arytmier og arytmologi
    23 Emner
  3. Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt
    22 Emner
    1. Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
    2. Klassifisering av akutt koronarsyndrom (AKS) og akutt hjerteinfarkt (AMI)
    3. Klinisk anvendelse av EKG ved brystsmerter og akutt hjerteinfarkt
    4. Diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
    5. Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Tolkning og evaluering ved akutt koronarsyndrom
    6. Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
    7. Venstre ventrikkel ved iskemi og hjerteinfarkt
    8. Faktorer som endrer det naturlige forløpet ved akutt hjerteinfarkt (AMI)
    9. EKG ved myokardiskemi: iskemiske endringer i ST-segmentet og T-bølgen
    10. ST-segmentdepresjon ved myokardiskemi og differensialdiagnoser
    11. ST-elevasjon ved akutt myokardiskemi og differensialdiagnoser
    12. Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) uten ST-elevasjoner på 12-avledningers EKG
    13. T-bølger ved iskemi: hyperakutt, invertert (negativ), Wellen's tegn og de Winter's tegn
    14. EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
    15. Andre EKG-forandringer ved iskemi og infarkt
    16. Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardiskemi og -infarkt
    17. EKG-lokalisering av hjerteinfarkt/iskemi og koronararterieokklusjon (synderen)
    18. EKG ved vurdering av myokardial reperfusjon
    19. Tilnærming til pasienter med brystsmerter: differensialdiagnoser, behandling og EKG
    20. Stabil koronarsykdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
    21. NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
    22. STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
  4. Ledningsdefekter
    11 Emner
  5. Hypertrofi og utvidelse av hjertet
    5 Emner
  6. Legemidler og elektrolyttforstyrrelser
    3 Emner
  7. Genetikk, syndromer og diverse
    7 Emner
  8. Anstrengelsestesting (anstrengelses-EKG)
    6 Emner
Klinisk EKG-tolkning Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
Leksjon 3, Emne 14
In Progress

EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger

Leksjon Progress
0% Complete

Patologiske Q-bølger er tegn på hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt – særlig hvis det er omfattende – viser seg typisk med patologiske Q-bølger. Disse Q-bølgene er bredere og dypere enn normalt forekommende Q-bølger, og de omtales som patologiske Q-bølger. De oppstår vanligvis mellom 6 og 16 timer etter symptomdebut, men kan av og til utvikle seg tidligere. Standard lærebøker har tradisjonelt lært oss at den patologiske Q-bølgen er en permanent EKG-manifestasjon, og at den representerer et transmuralt infarkt (STEMI). Nyere studier utfordrer imidlertid disse forestillingene. Patologiske Q-bølger kan forsvinne hos opptil 30 % av pasientene med inferiort infarkt. Amplituden til Q-bølgene kan også avta over tid. Dessuten har magnetisk resonanstomografi antydet at patologiske Q-bølger også kan oppstå som følge av omfattende subendokardiale infarkter (NSTEMI).

Hvis patologiske Q-bølger oppstår som følge av hjerteinfarkt, kan infarktet klassifiseres som et Q-bølgeinfarkt (dette har ubetydelig klinisk betydning). Q-bølgeinfarkt er derfor for det meste et resultat av transmuralt infarkt (STEMI), men kan være forårsaket av omfattende subendokardiell iskemi (NSTEMI).

For å stille diagnosen Q-bølgeinfarkt må det foreligge patologiske Q-bølger i minst to anatomisk sammenhengende avledninger. Hos pasienter med STEMI forekommer ST-segmenthevninger og patologiske Q-bølger i de samme avledningene, og derfor kan patologiske Q-bølger brukes til å lokalisere infarktområdet.

Figur 1. Definisjon av patologiske Q-bølger.

EKG-kriterier for patologiske Q-bølger (Q-bølgeinfarkt)

AvledningDefinisjon av patologisk Q-bølgeNormale varianter
V2-V3≥0,02 s eller QS-kompleks*Ingen
Alle andre avledninger≥0,03 s og ≥1 mm dyp (eller QS-kompleks)Personer med elektrisk akse 60-90° viser ofte en liten q-bølge i aVL. Avledningene V5-V6 viser ofte en liten q-bølge (kalt septal q-bølge , forklart i denne artikkelen). Et isolert QS-kompleks er tillatt i avledning V1 (på grunn av manglende r-bølge eller feilplassert elektrode). Avledning III viser av og til en stor isolert Q-bølge; dette kalles en respiratorisk Q-bølge, fordi amplituden varierer med respirasjonen. Avledning III kan også vise små Q-bølger (ikke relatert til respirasjon) hos personer med elektrisk akse -30° til 0°.
*QS-kompleks innebærer at hele QRS-komplekset består av én negativ avbøyning.

Følgende figur viser patologiske Q-bølger hos to pasienter med akutt STEMI.

Log in to view image, video, quiz, text

Patologiske R-bølger indikerer også tidligere hjerteinfarkt

Gjeldende europeiske retningslinjer (ESC) antyder at R-bølger også kan brukes til å diagnostisere tidligere hjerteinfarkt.

Kriterier for patologiske R-bølger:

R-bølge ≥0,04 s i V1-V2 og R/S-ratio ≥1 med samtidig positiv T-bølge i fravær av ledningsdefekt.

R/S-ratio > 1 innebærer at R-bølgen er større enn S-bølgen.