EKG-forandringer på grunn av elektrolyttforstyrrelser (elektrolyttforstyrrelser)

Hjertets normale aksjonspotensial kan endres ved elektrolyttforstyrrelser som følge av endringer i intra- og ekstracellulære elektrolyttkonsentrasjoner. Noen elektrolyttforstyrrelser er klinisk ubetydelige (fra et elektrofysiologisk synspunkt), mens andre kan være livstruende. De vanligste og klinisk mest relevante elektrolyttubalansene gjelder kalium, kalsium og magnesium. Merk at noen pasienter kan ha en kombinert elektrolyttubalanse. EKG kan brukes til å estimere alvorlighetsgraden av elektrolyttforstyrrelser og til å vurdere om det er risiko for alvorlige arytmier. Dette er mulig fordi det er en korrelasjon mellom alvorlighetsgraden av elektrolyttforstyrrelsen og de synlige EKG-forandringene.

Spesifikke elektrolyttforstyrrelser

1. Natrium

Økte (hypernatremi) og reduserte (hyponatremi) natriumnivåer har ingen effekt på EKG, hjerterytme eller impulsledning.

2. Kalsium

Hyperkalsemi

Årsaker til hyperkalsemi

Primær hyperparatyreoidisme og maligne sykdommer forårsaker 90 % av alle tilfeller av hyperkalsemi. Mindre vanlige årsaker er immobilisering, sarkoidose, tyreotoksikose, familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi, Addisons sykdom, nyresvikt, tamoxifen, litium, tiaziddiuretika, D-vitamin og overdosering av kalsium.

EKG-forandringer på grunn av hyperkalsemi

• Vanlige EKG-forandringer
  • Forkortet QT-intervall.
  • Forlenget QRS-varighet.
  • Bradykardi kan forekomme.
• Sjeldne EKG-forandringer
  • Økt QRS-amplitude.
  • Redusert amplitude av T-bølger
  • Osborn-lignende bølger.
  • ST-segmentheving i avledning V1-V2.
  • Alle grader av AV-blokk.
  • Sinusknutedysfunksjon og tach-brady syndrom.
  • Ventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer og torsade de pointes.

Hypokalsemi

Årsaker til hypokalsemi

Akutt pankreatitt, pankreaskirurgi, alkalose (hyperventilering), rabdomyolyse, septikemi (sepsis), osteolytiske kreftmetastaser, unormal kalsiumabsorpsjon (gastrointestinal) og resorpsjon (fra primærurin), nyresvikt, tynntarmssyndrom, kirurgi på biskjoldbruskkjertlene, bruk av bisfosfonater, overskudd av kalsitonin, bruk av fenytoin, bruk av fosfatsubstitusjon, bruk av foscarnet.

EKG-forandringer på grunn av hypokalsemi

• Vanlige EKG-forandringer
  • Forlenget QT-intervall (torsade de pointes er uvanlig)
  • Forkortet QRS-varighet (har ingen klinisk betydning)
• Sjeldne EKG-forandringer
  • AV-blokk.
  • Sinusbradykardi.
  • Sinoatrialt (SA) blokk.
  • Ventrikkelflimmer.

3. Kalium

Kalium spiller en nøkkelrolle i både depolarisering og repolarisering, og derfor kan ubalanse i kalium føre til dramatiske EKG-forandringer. Disse er av stor klinisk betydning. Det er en ganske sterk korrelasjon mellom kaliumnivået i plasma og EKG-forandringer, samt risikoen for arytmier. Derfor kan EKG brukes til å estimere alvorlighetsgraden av hyperkalemi.

Hyperkalemi

Hyperkalemi reduserer impulsoverføringen i hele hjertet. Alvorlige symptomer oppstår ved 7 mmol/L eller høyere.

Årsaker til hyperkalemi

Alvorlig hyperkalemi er vanligvis et resultat av flere samvirkende faktorer, som nyresvikt, utilstrekkelig kortikosteroidsubstitusjon, acidose, hemolyse og massiv muskelskade. Kaliumsubstitusjon kan være årsaken. Kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere og angiotensinreseptorblokkere (ARB) kan også forårsake hyperkalemi. Insulinmangel, Addisons sykdom og digoksinintoksikasjon kan også forårsake hyperkalemi.

EKG ved mild hyperkalemi (kalium >6,0 mmol/L)

• Det tidligste tegnet på hyperkalemi er de spisse T-bølgene. Dette er mest uttalt i de prekordiale (bryst-)avledningene. Spisse T-bølger er høye og smale på toppen. Se figur 1.
• Pasienter med venstre ventrikkelhypertrofi kan i stedet vise normalisering av sekundære T-bølgeinversjoner (avledning V5, V6, aVL, I).

EKG ved moderat hyperkalemi

• Tidligere nevnte EKG-forandringer blir mer uttalte.
• P-bølgene blir bredere. P-bølgens amplitude avtar. P-bølgen kan være vanskelig å skille ut. Se figur 1.
• PR-intervallet er forlenget. Av og til kan det utvikles sinoatrialt (SA) blokk, andre- eller tredjegrads atrioventrikulært (AV) blokk.
• Pasienter med WPW-syndrom kan miste deltabølgen på grunn av opphørt overføring gjennom den aksessoriske banen.
• ST-segmentheving kan forekomme i V1-V3.

EKG ved alvorlig hyperkalemi (kalium >7,5 mmol/l)

• Tidligere nevnte EKG-forandringer blir mer uttalte.
• QRS-komplekset blir bredere. Se figur 1.

Hvis hyperkalemien er svært alvorlig, kan QRS-komplekset smelte sammen med T-bølgen og danne en såkalt sinusbølge. Dette er absolutt alarmerende fordi sinusbølgemønster vanligvis går forut for ventrikkelflimmer.

Hypokalemi

Alvorlige komplikasjoner kan oppstå ved 3 mmol/L og lavere.

Årsaker til hypokalemi

Diaré, overdreven oppkast, alkoholisme, underernæring, akutt medisinsk sykdom, primær eller sekundær aldosteronisme, overdrevent inntak av lakris, glukoseinfusjon, diuretika, adrenerge agonister, teofyllamin, kortikosteroider, insulin.

EKG-forandringer ved hypokalemi

Følgende EKG-forandringer inntreffer i kronologisk rekkefølge når kaliumnivået synker.

• T-bølgene blir bredere med lavere amplituder. T-bølgeinversjon kan forekomme ved alvorlig hypokalemi.
• ST-segmentdepresjon utvikles og kan, sammen med T-bølgeinversjoner, simulere iskemi.
• P-bølgeamplitude, P-bølgedurasjon og PR-intervall kan alle øke.
• Til slutt oppstår U-bølger. U-bølger ses best i avledning V2-V3. Hvis hypokalemien er alvorlig, kan U-bølgen bli større enn T-bølgen.

Hypokalemi kan forårsake ervervet lang QT-syndrom (LQTS) og disponerer for torsade de pointes (polymorf ventrikulær takykardi). Hypokalemi kan også forårsake monomorf ventrikkeltakykardi.

Hypokalemi forsterker de proarytmiske effektene av digoksin.

4. Magnesium

Hypermagnesemi er sjelden, men alvorlig hypermagnesemi kan forårsake atrioventrikulære og intraventrikulære ledningsforstyrrelser, som kan kulminere i tredjegrads (komplett) AV-blokk eller asystoli.

Hypomagnesemi kan forsterke den proarytmiske effekten av digoksin. Hypomagnesemi kan også predisponere for supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier.