EKG ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH): kriterier og implikasjoner

Leksjon Progress

0% Complete

EKG og kliniske kjennetegn ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)

Følgende figur viser karakteristiske EKG-forandringer ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH) og høyre ventrikkelhypertrofi (RVH). Legg merke til at ventrikkelhypertrofi først og fremst er tydelig i brystavledningene (V1, V2, V5 og V6), selv om avledningene aVL og I kan vise lignende endringer som i V5 og V6.

Figure 1. ECG changes seen in left ventricular hypertrophy (LVH) and right ventricular hypertrophy (RVH). The electrical vector of the left ventricle is enhanced in LVH, which results in large R-waves in left-sided leads (V5, V6, aVL and I) and deep S-waves in right-sided chest leads (V1, V2). Right ventricular hypertrophy causes large R-waves in right-sided chest leads and deeper S-waves in left-sided leads. — Figur 1. EKG-forandringer ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH) og høyre ventrikkelhypertrofi (RVH). Den elektriske vektoren i venstre ventrikkel er forsterket ved venstre ventrikkelhypertrofi, noe som resulterer i store R-bølger i venstresidige avledninger (V5, V6, aVL og I) og dype S-bølger i høyresidige brystavledninger (V1, V2). Høyre ventrikkelhypertrofi forårsaker store R-bølger i høyresidige brystavledninger og dypere S-bølger i venstresidige avledninger.

Venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)

De vanligste årsakene til venstre ventrikkelhypertrofi er aortastenose, aortaregurgitasjon, hypertensjon, kardiomyopati og koarktasjon av aorta. Det finnes flere EKG-indekser, som generelt har høy diagnostisk spesifisitet, men lav sensitivitet. Disse indeksene ble utviklet for flere tiår siden, men de er fortsatt i bruk i klinisk praksis. Det bør bemerkes at det finnes nyere, mer kompliserte indekser som brukes i moderne EKG-maskiner, men sensitiviteten og spesifisiteten er bare ubetydelig bedre enn de gamle indeksene.

Figure 2. Two ECGs showing left and right ventricular hypertrophy. — Figur 2. EKG som viser venstre og høyre ventrikkelhypertrofi.

EKG-kriterier (indeks) for venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)

Sokolow-Lyon-kriterier

(_RV5eller_RV6) (_SV1eller_SV2)> 35 mm eller
_RaVL > 11 mm

Sokolow-Lyon-indeksen er den mest brukte indeksen, til tross for at den har den laveste sensitiviteten (20 %) av alle indeksene. Spesifisiteten er høy (>85 %).

Cornell-spenningskriterier

Menn: S_(V3) R (_aVL ) > 28 mm
Kvinner: S (V3) S_(V3) R (_aVL ) > 20 mm

Sensitivitet 42 %, spesifisitet 95 %

Cornell-produktkriterier

(_RaVL_SV3) – QRS-varighet > 2440 mVms

Antagelig den beste indeksen. Sensitivitet 51 %, spesifisitet 95 %.

Romhilt-Este’s indeks

Romhilt-Estes indeks, som er punktbasert, er rapportert å ha en sensitivitet på 60 %. 4 poeng gjør LVH sannsynlig. 5 poeng gjør LVH svært sannsynlig.

Romhilt-Estes poengsystem	Poeng
Noe av følgende: R eller S i en hvilken som helst ekstremitetsavledning ≥20 mm _SV1 eller_SV2 ≥30 mm _RV5 eller_RV6 ≥30 mm	3
Uoverensstemmende ST-T-forandring hos en pasient som ikke står på digoksinbehandling	3
Uoverensstemmende ST-T-forandring hos en pasient på digoksinbehandling	1
EKG-tegn på forstørret venstre atrium	3
Avvik fra venstre akse	2
QRS-varighet ≥90 millisekunder	1
Forlenget R-bølgetopptid: V1-V2 (høyre ventrikkel): ≥35 millisekunder V5-V6 (venstre ventrikkel): ≥45 millisekunder	1

Romhilt-Este’s poengsystem

EKG-forandringer ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH)

Store R-bølger i venstresidige avledninger (V5, V6, I og aVL) og dype S-bølger i høyresidige avledninger (V1, V2) indikerer at vektoren i venstre ventrikkel er forsterket.
Sekundære ST-T-forandringer i ven stresidige avledninger – Venstre ventrikkelhypertrofi ledsages ofte av J-punktsdepresjon, nedadstigende ST-segment og inverterte (asymmetriske) T-bølger i venstresidige avledninger. Det er typisk at ST-segmentet buler oppover (figur 1 og 2) i disse avledningene. Disse EKG-forandringene ble tidligere omtalt som belastningsmønster fordi man mente at de tydet på utmattelse av venstre ventrikkel. Denne betegnelsen er imidlertid ikke i bruk lenger fordi det har vist seg at slike EKG-forandringer også forekommer ved tilstander der venstre ventrikkel ikke er overbelastet (f.eks. dilatert kardiomyopati, hypertrofisk kardiomyopati). Derfor bør begrepet sekundære ST-T-forandringer foretrekkes.
Sekundære ST-T-forandringer i høyresidige av ledninger – ST-segmentheving er vanlig i avledning V1 og V2. ST-segmentet er typisk svakt konkavt (figur 1 og 2).
Forlenget QRS-varighet – Fordi det tar lengre tid å depolarisere en større myokardmasse, kan QRS-varigheten være noe forlenget. Av samme grunn kan også R-bølgetoppen være forlenget. Denne forlengelsen kan også skyldes myokardfibrose, som er typisk ved hypertrofi. Til slutt kan QRS-komplekset være hakket.
P mitrale – forstørrelse av venstre atrium (P mitrale) kan utvikles fordi venstre ventrikkelhypertrofi påvirker hemodynamikken i venstre atrium.
Venstre akseavvik – er vanlig ved LVH.
QT-forlengelse – En lettforlengelse av QT-intervallet (QTc) ses ofte.

QRS-amplitude er ikke pålitelig for å påvise venstre ventrikkelhypertrofi

Alle indekser er delvis basert på QRS-amplituder, noe som kan virke logisk, men det er faktisk en ganske upålitelig variabel fordi den påvirkes av en rekke faktorer som ikke er relatert til ventrikkelmassen. Kroppskonfigurasjon er den mest åpenbare faktoren. Slanke personer har en tendens til å ha kortere avstand mellom hjertet og elektrodene, som derfor registrerer signalene som sterkere (sammenlignet med en overvektig person). Avstanden mellom hjertet og elektrodene er større hos overvektige personer, samt hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS, på grunn av hyperinflasjon i brystkassen). Alder er også viktig fordi QRS-amplituder reduseres naturlig med økende alder. Unge personer har derfor større QRS-amplituder, og noen eksperter foreslår at det ikke bør brukes noen indeks hos personer under 35 år. Videre vil idrettsutøvere ofte ha store QRS-amplituder på grunn av ventrikulær remodellering, men de har ikke patologisk hypertrofi. Endelig har kvinner lavere QRS-amplituder enn menn.