Klinisk EKG-tolkning
-
Introduksjon til EKG-tolkning6 Emner
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Hjertets elektrofysiologi: Aksjonspotensial, automatikk og vektorer
-
EKG-avledninger: Elektroder, ekstremitetsavledninger, brystavledninger (prekordiale) og 12-avlednings-EKG
-
Cabrera-formatet for 12-avlednings-EKG og invertert avledning aVR
-
Tolkning av EKG: Kjennetegn ved et normalt EKG (P-bølge, QRS-kompleks, ST-segment, T-bølge)
-
Hvordan tolke EKG: En systematisk tilnærming
-
Hjerteelektrofysiologi og EKG-tolkning
-
Arytmier og arytmologi23 Emner
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Avvikende ventrikulær overledning (aberrancy, aberration)
-
For tidlige ventrikulære sammentrekninger (prematurt ventrikulært kompleks, premature ventrikulære slagg)
-
For tidlig atriell sammentrekning (prematurt atrialt slag/kompleks): EKG og kliniske implikasjoner
-
Sinusrytme: fysiologi, EKG-kriterier og kliniske implikasjoner
-
Sinusarytmi (respiratorisk sinusarytmi)
-
Sinusbradykardi: definisjoner, EKG, årsaker og behandling
-
Kronotropisk inkompetanse (manglende evne til å øke hjertefrekvensen)
-
Sinusarrest og sinoatrial pause (sinuspause/arrest)
-
Sinoatrialt blokk (SA-blokk): EKG-kriterier, årsaker og kliniske kjennetegn
-
Sinusknutepunktdysfunksjon (SND) og sykt sinus syndrom (SSS)
-
Sinustakykardi og uhensiktsmessig sinustakykardi
-
Atrieflimmer: EKG, klassifisering, årsaker, risikofaktorer og behandling
-
Atrieflutter: klassifisering, årsaker, EKG-kriterier og behandling
-
Ektopisk atriell rytme (EAT), atriell takykardi (AT) og multifokal atriell takykardi (MAT)
-
Preeksitasjon, atrioventrikulær reentrytakykardi (AVRT), Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom
-
Junksjonal rytme (fluktrytme) og junksjonal takykardi
-
Ventrikulær rytme og akselerert ventrikulær rytme (idioventrikulær rytme)
-
Ventrikulær takykardi (VT): EKG-kriterier, årsaker, klassifisering, behandling
-
Langt QT-intervall (QTc), langt QT-syndrom (LQTS) og torsades de pointes
-
Ventrikkelflimmer, pulsløs elektrisk aktivitet og plutselig hjertestans
-
Pacemakermediert takykardi (PMT): EKG og behandling
-
Diagnostisering og behandling av supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier: Smal kompleks takykardi og bred kompleks takykardi
-
Mekanismer for hjertearytmier: fra automatikk til re-entry (reentry)
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt22 Emner
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Klassifisering av akutt koronarsyndrom (AKS) og akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
Klinisk anvendelse av EKG ved brystsmerter og akutt hjerteinfarkt
-
Diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt: Hjertetroponiner, EKG og symptomer
-
Hjertetroponin I (TnI) og T (TnT): Tolkning og evaluering ved akutt koronarsyndrom
-
Myokardisk iskemi og hjerteinfarkt: Cellulære forandringer, EKG og symptomer
-
Venstre ventrikkel ved iskemi og hjerteinfarkt
-
Faktorer som endrer det naturlige forløpet ved akutt hjerteinfarkt (AMI)
-
EKG ved myokardiskemi: iskemiske endringer i ST-segmentet og T-bølgen
-
ST-segmentdepresjon ved myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
ST-elevasjon ved akutt myokardiskemi og differensialdiagnoser
-
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) uten ST-elevasjoner på 12-avledningers EKG
-
T-bølger ved iskemi: hyperakutt, invertert (negativ), Wellen's tegn og de Winter's tegn
-
EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
-
Andre EKG-forandringer ved iskemi og infarkt
-
Supraventrikulære og intraventrikulære ledningsdefekter ved myokardiskemi og -infarkt
-
EKG-lokalisering av hjerteinfarkt/iskemi og koronararterieokklusjon (synderen)
-
EKG ved vurdering av myokardial reperfusjon
-
Tilnærming til pasienter med brystsmerter: differensialdiagnoser, behandling og EKG
-
Stabil koronarsykdom (angina pectoris): Diagnose, evaluering og behandling
-
NSTEMI (hjerteinfarkt uten ST-elevasjon) og ustabil angina: Diagnose, kriterier, EKG, behandling
-
STEMI (hjerteinfarkt med ST-elevasjon): Diagnose, EKG, kriterier og behandling
-
Introduksjon til koronararteriesykdom (iskemisk hjertesykdom)
-
Ledningsdefekter11 Emner
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Førstegrads AV-blokk (AV-blokk I, AV-blokk 1)
-
Andre grads AV-blokk: Mobitz type 1 (Wenckebach) og Mobitz type 2-blokk
-
Tredje grads AV-blokk (3. grads AV-blokk, AV-blokk 3, AV-blokk III)
-
Håndtering og behandling av AV-blokk (atrioventrikulært blokk)
-
Intraventrikulær ledningsforsinkelse: grenblokker og fascikulære blokker
-
Høyre grenblokk (RBBB): EKG, kriterier, definisjoner, årsaker og behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB): EKG-kriterier, årsaker, behandling
-
Venstre grenblokk (LBBB) ved akutt hjerteinfarkt: Sgarbossa-kriteriene
-
Fascikulært blokk (hemiblokk): Venstre anteriore og venstre posteriore fascikulære blokk
-
Uspesifikk intraventrikulær ledningsforsinkelse (defekt)
-
Oversikt over atrioventrikulære (AV) blokkeringer
-
Hypertrofi og utvidelse av hjertet5 Emner
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
EKG ved venstre ventrikkelhypertrofi (LVH): kriterier og implikasjoner
-
Høyre ventrikkelhypertrofi (RVH): EKG-kriterier og kliniske karakteristika
-
Biventrikulær hypertrofi EKG og kliniske karakteristika
-
Forstørrelse av venstre atrium (P mitrale) og høyre atrium (P pulmonale) på EKG
-
Atrie- og ventrikkelforstørrelse: hypertrofi og dilatasjon på EKG
-
Legemidler og elektrolyttforstyrrelser3 Emner
-
Genetikk, syndromer og diverse7 Emner
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Brugadas syndrom: EKG, kliniske kjennetegn og behandling
-
Tidlig repolarisasjonsmønster på EKG (tidlig repolariseringssyndrom)
-
Takotsubo-kardiomyopati (broken heart syndrome, stressindusert kardiomyopati)
-
Perikarditt, myokarditt og perimyokarditt: EKG, kriterier og behandling
-
Eletrisk alternans: EKG ved perikardeffusjon og hjertetamponade
-
Lang QT-syndrom (LQTS)
-
EKG J-bølgesyndromer: hypotermi, tidlig repolarisering, hyperkalsemi og Brugadas syndrom
-
Anstrengelsestesting (anstrengelses-EKG)6 Emner
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
-
Indikasjoner, kontraindikasjoner og forberedelser for anstrengelsestesting
-
Anstrengelses-EKG: protokoller, evaluering og avslutning
-
Stresstesting i spesielle pasientgrupper
-
Treningsfysiologi: fra normal respons til myokardiskemi og brystsmerter
-
Evaluering av anstrengelsestest: EKG, symptomer, blodtrykk, hjertefrekvens, ytelse
-
Introduksjon til anstrengelsestesting (tredemølletest, anstrengelses-EKG)
EKG-tegn på hjerteinfarkt: patologiske Q-bølger og patologiske R-bølger
Patologiske Q-bølger er tegn på hjerteinfarkt
Hjerteinfarkt – særlig hvis det er omfattende – viser seg typisk med patologiske Q-bølger. Disse Q-bølgene er bredere og dypere enn normalt forekommende Q-bølger, og de omtales som patologiske Q-bølger. De oppstår vanligvis mellom 6 og 16 timer etter symptomdebut, men kan av og til utvikle seg tidligere. Standard lærebøker har tradisjonelt lært oss at den patologiske Q-bølgen er en permanent EKG-manifestasjon, og at den representerer et transmuralt infarkt (STEMI). Nyere studier utfordrer imidlertid disse forestillingene. Patologiske Q-bølger kan forsvinne hos opptil 30 % av pasientene med inferiort infarkt. Amplituden til Q-bølgene kan også avta over tid. Dessuten har magnetisk resonanstomografi antydet at patologiske Q-bølger også kan oppstå som følge av omfattende subendokardiale infarkter (NSTEMI).
Hvis patologiske Q-bølger oppstår som følge av hjerteinfarkt, kan infarktet klassifiseres som et Q-bølgeinfarkt (dette har ubetydelig klinisk betydning). Q-bølgeinfarkt er derfor for det meste et resultat av transmuralt infarkt (STEMI), men kan være forårsaket av omfattende subendokardiell iskemi (NSTEMI).
For å stille diagnosen Q-bølgeinfarkt må det foreligge patologiske Q-bølger i minst to anatomisk sammenhengende avledninger. Hos pasienter med STEMI forekommer ST-segmenthevninger og patologiske Q-bølger i de samme avledningene, og derfor kan patologiske Q-bølger brukes til å lokalisere infarktområdet.

EKG-kriterier for patologiske Q-bølger (Q-bølgeinfarkt)
Avledning | Definisjon av patologisk Q-bølge | Normale varianter |
---|---|---|
V2-V3 | ≥0,02 s eller QS-kompleks* | Ingen |
Alle andre avledninger | ≥0,03 s og ≥1 mm dyp (eller QS-kompleks) | Personer med elektrisk akse 60-90° viser ofte en liten q-bølge i aVL. Avledningene V5-V6 viser ofte en liten q-bølge (kalt septal q-bølge , forklart i denne artikkelen). Et isolert QS-kompleks er tillatt i avledning V1 (på grunn av manglende r-bølge eller feilplassert elektrode). Avledning III viser av og til en stor isolert Q-bølge; dette kalles en respiratorisk Q-bølge, fordi amplituden varierer med respirasjonen. Avledning III kan også vise små Q-bølger (ikke relatert til respirasjon) hos personer med elektrisk akse -30° til 0°. |
Følgende figur viser patologiske Q-bølger hos to pasienter med akutt STEMI.
Patologiske R-bølger indikerer også tidligere hjerteinfarkt
Gjeldende europeiske retningslinjer (ESC) antyder at R-bølger også kan brukes til å diagnostisere tidligere hjerteinfarkt.
Kriterier for patologiske R-bølger:
R-bølge ≥0,04 s i V1-V2 og R/S-ratio ≥1 med samtidig positiv T-bølge i fravær av ledningsdefekt.
R/S-ratio > 1 innebærer at R-bølgen er større enn S-bølgen.