Stresstesting hos pasienter med tidligere akutt koronarsyndrom (hjerteinfarkt), kvinner, eldre og revaskulariserte personer

Klinikere bør være kjent med de spesielle utfordringene som enkelte pasientpopulasjoner medfører. Sensitiviteten, spesifisiteten, risikoen og resultatene av treningstesten kan påvirkes av pasientens egenskaper. For eksempel kan trening av pasienter med pågående myokardiskemi fremprovosere livstruende ventrikulære arytmier.

Pasienter med tidligere akutt koronarsyndrom (AKS)

Stresstesting utføres rutinemessig etter akutt hjerteinfarkt for å vurdere tilstedeværelsen av myokardiskemi, evaluere angina pectoris, evaluere treningsytelse, evaluere effekten av intervensjoner og medikamenter og prognostisere overlevelse. Stresstesting må imidlertid ikke utføres innen 4 til 6 dager etter akutt hjerteinfarkt. Dessuten bør ikke de tidlige arbeidstestene være maksimale, noe som betyr at klinikeren må sette et lavere mål for arbeidsbelastningen (f.eks. å nå 70 % av makspulsen i stedet for 85 %). Mange pasienter setter pris på treningstesten fordi den gir dem en mulighet til å evaluere egne prestasjoner og symptomer under oppsyn av klinikeren. Kinesiofobi (frykt for å trene) er vanlig etter hjerteinfarkt, og det er forbundet med dårligere overlevelse.

Pasienter med ustabil angina pectoris med lav risiko (i henhold til TIMI-score eller lignende) kan gjennomgå stresstesting når den kliniske tilstanden er stabilisert. Dette tar vanligvis to til tre dager, og pasienten må ikke ha hatt brystsmerter i løpet av de siste 12 timene før undersøkelsen. Pasienter med ustabil angina pectoris med høy risiko bør ikke stresstestes, disse pasientene bør henvises til angiografi i stedet.

Anstrengelsestesting hos kvinner

Belastnings-EKG har lavere sensitivitet og spesifisitet hos kvinner. Dette kan skyldes følgende:

1. Aterosklerose er generelt mindre alvorlig hos kvinner.
2. Kvinner har vanskeligere for å nå sin maksimale hjertefrekvens.

Anstrengelsestesting hos eldre

Eldre har også vanskeligheter med å nå 85 % av sin maksimale hjertefrekvens, noe som svekker nytten av stresstesten. Eldre har imidlertid også en tendens til å ha mer aterosklerose (både i hyppighet og alvorlighetsgrad), noe som kan kompensere for manglende evne til å nå maksimal hjertefrekvens. Til syvende og sist er spesifisiteten ved anstrengelsestesting lavere hos eldre sammenlignet med yngre personer. Sensitiviteten ser derimot ut til å være den samme.

Stresstesting og revaskularisering (PCI, CABG)

Stresstesting utføres ofte på ulike stadier før og etter revaskulariseringsprosedyrer (PCI eller koronar bypassoperasjon [CABG]). Stresstesting brukes til å stille diagnosen iskemisk hjertesykdom og til å estimere omfanget av iskemi. Etter revaskulariseringsprosedyrer brukes stresstesting for å vurdere om det er gjenværende iskemi eller angina pectoris. Pasientene kan gjennomgå gjentatte stresstester for å vurdere symptomer og tegn på iskemi.