Hjertesvikt diagnostiseres hos en pasient med forenlige symptomer og funn ved å kombinere måling av natriuretiske peptider med ekkokardiografi. Ved mistanke om hjertesvikt tas et 12-avlednings-EKG og et grunnleggende laboratoriepanel (fullstendig blodstatus, elektrolytter, nyrefunksjon, thyreoideafunksjon, HbA1c, lipider og jernstatus). Natriuretiske peptider over grenseverdiene for utelukkelse fører til ekkokardiografi, mens verdier under grenseverdiene gjør hjertesvikt usannsynlig.
Ekkokardiografi skiller deretter de tre fenotypene etter venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF): HFrEF (LVEF ≤40 %), HFmrEF (LVEF 41–49 %) og HFpEF (LVEF ≥50 %). Fenotypen avgjør hvor sterk evidensen er for hver legemiddelklasse, og derfor klassifiseres hjertesvikten før behandlingen startes.
Figuren nedenfor oppsummerer utredningsforløpet, grenseverdiene for natriuretiske peptider, kriteriene for hver fenotype, anbefalingsklassen for hver legemiddelklasse per fenotype samt start- og måldoser for legemidlene som brukes.
