Overfladisk venetrombose: diagnostikk og behandling

Sammendrag

Overfladisk venetrombose er trombose i en overfladisk vene, oftest i vena saphena magna, vena saphena parva eller en varikøs sidegren i beinet. Tilstanden er vanligvis lett å gjenkjenne på en øm, rød og palpabel karstreng, men den kliniske undersøkelsen kan ikke avgjøre trombens fulle utbredelse eller sikkert utelukke samtidig dyp venetrombose. Ved symptomgivende overfladisk venetrombose i beinet bør derfor dupleksultralyd som regel kartlegge både det overfladiske og det dype venesystemet.

Behandlingen styres først og fremst av trombens avstand til det dype venesystemet, dens lengde og pasientens øvrige tromboserisiko. Samtidig dyp venetrombose eller lungeemboli behandles etter vanlige retningslinjer for venøs tromboembolisme. En overfladisk venetrombose innen 3 cm fra den safenofemorale eller safenopopliteale overgangen bør i praksis håndteres som dyp venetrombose med terapeutisk antikoagulasjon. Ved trombose som er minst 5 cm lang og ligger mer enn 3 cm fra overgangen, er fondaparinuks 2,5 mg subkutant én gang daglig i 45 dager best dokumentert. Rivaroksaban 10 mg én gang daglig i 45 dager er et peroralt alternativ med mindre omfattende evidens og er normalt bruk utenfor godkjent indikasjon ved isolert overfladisk venetrombose. Kortere, distale tromboser uten risikofaktorer kan behandles symptomatisk med mobilisering, lokale tiltak og ved behov NSAID, men klinisk eller ultralydbasert kontroll er nødvendig dersom symptomene progredierer.

Graviditet, aktiv kreft, tidligere venøs tromboembolisme, trombose i en ikke-varikøs vene, residiverende eller migrerende tromboser samt utbredt proksimal trombose tilsier særlig forsiktighet. Infusjonsrelatert overfladisk venetrombose i armen håndteres i første rekke ved å fjerne det perifere venekateteret og gi lokal symptomlindring. Feber, purulent sekresjon eller raskt tiltagende inflammasjon skal gi mistanke om infisert tromboflebitt.

Bakgrunn og epidemiologi

Overfladisk venetrombose, også kalt overfladisk tromboflebitt, defineres som trombose i en vene som ligger overfladisk for muskelfascien. Inflammasjonen i og rundt venen gir de typiske lokale symptomene, men betegnelsen overfladisk venetrombose er å foretrekke fordi den understreker at tilstanden inngår i det samme tromboemboliske sykdomsspekteret som dyp venetrombose og lungeemboli.

Den vanligste lokalisasjonen er underekstremitetene. Vena saphena magna er affisert i omkring 60 til 80 prosent av tilfellene og vena saphena parva i omkring 10 til 20 prosent. Mange tromboser oppstår i varikøse sidegrener. Varicer forekommer hos opptil 80 prosent av pasientene og er den viktigste lokale risikofaktoren [1].

I en populasjonsbasert fransk studie var den årlige diagnostiserte insidensen av symptomgivende, ultralydverifisert overfladisk venetrombose i beina cirka 0,64 per 1 000 voksne. Insidensen økte med stigende alder og var høyere hos kvinner [2]. Den reelle insidensen er sannsynligvis høyere, fordi små og selvbegrensende tromboser ikke alltid fører til kontakt med helsetjenesten.

Overfladisk venetrombose er ikke bare en lokal inflammatorisk tilstand. I en metaanalyse ble samtidig dyp venetrombose påvist hos 18,1 prosent og lungeemboli hos 6,9 prosent på diagnosetidspunktet, men studiene var heterogene, og mange inkluderte selekterte pasienter fra spesialistpoliklinikker [3]. I den prospektive POST-studien, som omfattet 844 pasienter med minst 5 cm lang overfladisk venetrombose, hadde 24,9 prosent samtidig dyp venetrombose eller symptomgivende lungeemboli. Blant pasienter med isolert overfladisk venetrombose utviklet 10,2 prosent en tromboembolisk komplikasjon, trombeprogresjon, residiv, dyp venetrombose eller lungeemboli innen tre måneder, til tross for at de fleste fikk en eller annen form for antikoagulasjon [4].

Risikofaktorer

Risikofaktorene overlapper i stor grad med dem ved annen venøs tromboembolisme:

• Varicer og kronisk venøs insuffisiens
• Tidligere overfladisk eller dyp venetrombose eller lungeemboli
• Aktiv kreft
• Nylig gjennomgått kirurgi, traume eller immobilisering
• Graviditet og postpartumperiode
• Østrogenholdig prevensjon eller hormonbehandling
• Høy alder og fedme
• Kjent arvelig eller ervervet trombofili
• Inflammatorisk eller autoimmun sykdom
• Infeksjon
• Intravenøst kateter eller gjentatte venepunksjoner
• Lokal mekanisk påvirkning, for eksempel traume mot en varikøs vene

Trombose i en ikke-varikøs vene bør vekke større oppmerksomhet enn en avgrenset trombose i en tydelig varikøs sidegren. I en systematisk oversikt var de mest konsistent rapporterte risikomarkørene for samtidig eller senere dyp venetrombose og lungeemboli kreft, tidligere venøs tromboembolisme, mannlig kjønn, høy alder og fravær av varicer. Evidensens sikkerhet var imidlertid lav, og det finnes ingen tilstrekkelig validert klinisk risikoskår for individuell bruk [5].

En anamnese med overfladisk venetrombose er i seg selv assosiert med fremtidig venøs tromboembolisme. I MEGA-studien var tidligere klinisk diagnostisert overfladisk venetrombose forbundet med 6,3 ganger høyere risiko for dyp venetrombose og 3,9 ganger høyere risiko for lungeemboli [6].

Klinisk bilde

Typiske symptomer og funn

Det klassiske bildet er akutt eller subakutt debut av:

• Lokal smerte og palpasjonsømhet langs en overfladisk vene
• Rødme og lokal varmeøkning
• En fast, iblant knudrete og strengformet subkutan oppfylling
• Lokal hevelse
• Smerte ved gange eller når den affiserte ekstremiteten henger ned

Trombose i en varikøs sidegren kan gi et lokalt konglomerat av harde, ømme varicer. Ved affeksjon av vena saphena magna kan den ømme strengen følges langs medialsiden av leggen og låret mot lysken. Vena saphena parva gir oftere symptomer langs baksiden av leggen.

Rødmens utbredelse tilsvarer ikke sikkert trombens utbredelse. Palpasjon undervurderer ofte trombelengden og kan ikke fastslå avstanden til det dype venesystemet. Uttalt diffust beinødem, leggsmerter uten tydelig overfladisk karstreng eller hevelse av hele beinet øker mistanken om samtidig dyp venetrombose.

Tegn på lungeemboli

Følgende symptomer skal føre til umiddelbar utredning for lungeemboli:

• Nyoppstått dyspné
• Brystsmerter, særlig respirasjonsavhengige
• Hemoptyse
• Synkope eller presynkope
• Hypoksi, takykardi eller uforklart hypotensjon

Tegn på komplisert eller infisert trombose

Feber er ikke typisk ved ukomplisert overfladisk venetrombose. Feber, frysninger, purulent sekresjon fra et kateterinnstikk, fluktuasjon, hudnekrose, raskt progredierende erytem eller redusert allmenntilstand skal gi mistanke om infisert tromboflebitt, abscess eller cellulitt. Blodkultur skal tas før antibiotika når septisk tromboflebitt mistenkes.

Migrerende tromboflebitter, der nye tromboser oppstår på ulike steder over tid, kan forekomme ved kreft, særlig pankreas-, lunge- og gastrointestinal kreft, men også ved inflammatorisk tarmsykdom, Behçets sykdom og annen systemisk inflammasjon.

Utredning og diagnostikk

Anamnese

Anamnesen skal avklare:

• Symptomdebut og progresjon
• Tidligere overfladisk venetrombose, dyp venetrombose eller lungeemboli
• Varicer og tidligere venøse inngrep
• Pågående graviditet eller postpartumperiode
• Kreftanamnese, ufrivillig vekttap eller andre alarmsymptomer
• Nylig kirurgi, traume, immobilisering eller lengre reise
• Østrogenbehandling
• Intravenøst kateter eller venepunksjon
• Kjent trombofili og familieanamnese med venøs tromboembolisme
• Pågående antikoagulasjon, platehemmende behandling og blødningsanamnese
• Nyrefunksjon, leversykdom og andre faktorer som påvirker valg av antikoagulantia
• Feber eller andre infeksjonstegn

Klinisk undersøkelse

Undersøk begge beina og dokumenter utbredelsen av rødmen og den palpable karstrengen. Vurder om det foreligger varicer, ødem, hudforandringer ved kronisk venøs insuffisiens, sår, infeksjon eller tegn på arteriell insuffisiens. Palper lysker og relevante lymfeknutestasjoner når malignitet eller infeksjon vurderes.

Mål vitale parametre ved mistanke om samtidig lungeemboli eller infeksjon. En klinisk diagnose er ofte sannsynlig, men anatomisk risikoklassifisering skal ikke baseres på palpasjon alene.

Dupleksultralyd

Dupleksultralyd er førstevalgsmetode ved mistenkt overfladisk venetrombose i beinet. Undersøkelsen bør kartlegge hele det symptomgivende beinets overfladiske og dype venesystem, ikke bare området med rødme. Diagnosen bygger først og fremst på:

• Ikke-komprimerbar vene
• Intraluminalt trombemateriale
• Manglende eller redusert blodstrøm
• Dokumentert proksimal og distal trombegrense

Ultralydsvaret bør eksplisitt angi:

1. Hvilken eller hvilke vener som er tromboserte.
2. Trombens lengde.
3. Om tromben ligger over eller nedenfor kneleddet.
4. Avstanden i centimeter til den safenofemorale eller safenopopliteale overgangen.
5. Om tromben går inn i det dype venesystemet.
6. Om det foreligger samtidig dyp venetrombose.
7. Om trombosen sitter i varikøse eller ikke-varikøse vener.

Internasjonale retningslinjer anbefaler ultralydbasert kartlegging fordi disse funnene direkte styrer behandlingen [7].

En begrenset kompresjonsultralyd som bare undersøker vena femoralis communis og vena poplitea, kan identifisere en proksimal dyp venetrombose, men er utilstrekkelig for å kartlegge en overfladisk venetrombose. Ved negativ eller teknisk utilstrekkelig initial undersøkelse og vedvarende sterk klinisk mistanke bør fullstendig dupleksultralyd gjentas.

D-dimer og øvrige laboratorieprøver

D-dimer har ingen etablert rolle for å bekrefte eller utelukke overfladisk venetrombose i beinet. En negativ D-dimer kan ikke erstatte dupleksultralyd når klinikken taler for overfladisk venetrombose, eller når trombens utbredelse må kartlegges. Ved mistenkt trombose i overekstremiteten har D-dimer vist lavere sensitivitet for overfladisk enn for dyp venetrombose, noe som begrenser nytten [8].

Før antikoagulasjon bør følgende normalt kontrolleres:

• Blodstatus inkludert trombocytter
• Kreatinin og estimert nyrefunksjon
• Leverprøver når et direktevirkende oralt antikoagulasjonsmiddel vurderes
• Graviditetstest når det er relevant
• PT-INR og APTT ved mistanke om koagulasjonsforstyrrelse eller før visse behandlingsvalg

Utredning for malignitet

En enkeltstående overfladisk venetrombose i en tydelig varikøs vene hos en pasient uten alarmsymptomer tilsier ikke omfattende kreftscreening. Gjennomfør anamnese, klinisk undersøkelse og ordinære alderstilpassede screeningprogrammer.

Vurder målrettet malignitetsutredning ved:

• Residiverende eller migrerende tromboflebitter
• Trombose i ikke-varikøse vener uten tydelig utløsende faktor
• Bilateral, multippel eller uvanlig proksimal trombose
• Samtidig dyp venetrombose eller lungeemboli
• Konstitusjonelle symptomer, anemi eller andre avvikende funn
• Kjent kreft med mistanke om progresjon

Aktiv kreft medfører tydelig økt risiko for komplikasjoner. En metaanalyse fra 2025 fant at pasienter med aktiv kreft og isolert overfladisk venetrombose hadde 2,57 ganger høyere risiko for venøs tromboembolisme enn pasienter uten kreft [9]. Prospektive data tyder også på at kreftassosiert overfladisk venetrombose oftere er proksimal, bilateral, involverer flere vener og progredierer [10].

Trombofiliutredning

Rutinemessig trombofiliutredning etter en første, provosert overfladisk venetrombose anbefales ikke. Utredning kan vurderes etter spesialistvurdering ved:

• Residiverende uprovosert overfladisk venetrombose
• Samtidig eller tidligere dyp venetrombose eller lungeemboli
• Trombose i ung alder
• Uttalt familieanamnese
• Trombose i ikke-varikøse vener uten utløsende faktor
• Klinisk mistanke om antifosfolipidsyndrom eller myeloproliferativ neoplasi

Prøvetaking bør bare gjøres dersom resultatet kan påvirke behandling, fremtidig profylakse eller familierådgivning. Protein S er fysiologisk redusert under graviditet og skal ikke tolkes på vanlig måte i denne fasen.

Praktisk diagnostisk flyt

flowchart TD
A["Mistenkt overfladisk venetrombose"] --> B["Anamnese, klinisk undersøkelse og<br>vurdering av vitale parametre"]
B --> C["Symptomer på lungeemboli<br>eller allmennpåvirkning"]
C -->|"Ja"| D["Akutt utredning for lungeemboli,<br>dyp venetrombose eller infeksjon"]
C -->|"Nei"| E["Dupleksultralyd av overfladisk<br>og dypt venesystem"]
E --> F["Samtidig dyp venetrombose<br>eller trombe i dyp vene"]
F -->|"Ja"| G["Behandle som venøs<br>tromboembolisme"]
F -->|"Nei"| H["Mål trombelengde og avstand<br>til dyp veneovergang"]
H --> I["Avstand høyst 3 cm"]
I -->|"Ja"| J["Terapeutisk antikoagulasjon<br>som ved dyp venetrombose"]
I -->|"Nei"| K["Trombelengde minst 5 cm"]
K -->|"Ja"| L["Antikoagulasjon i 45 dager,<br>vanligvis fondaparinuks"]
K -->|"Nei"| M["Symptomatisk behandling og<br>klinisk oppfølging"]
M --> N["Nye eller tiltagende symptomer"]
N -->|"Ja"| O["Ny dupleksultralyd og<br>revurdert risikoklassifisering"]
N -->|"Nei"| P["Avslutt når klinisk tilhelet"]

Differensialdiagnoser

Behandling

Behandlingsprinsipper

Behandlingen har tre mål:

1. Forebygge utvidelse til dyp venetrombose og lungeemboli.
2. Redusere lokale symptomer og inflammasjon.
3. Identifisere og behandle underliggende risikofaktorer.

Valget skal baseres på dupleksfunn, tromboserisiko og blødningsrisiko. Lokalisasjon og trombelengde brukes som praktiske beslutningsgrenser, men grensene er delvis konsensusbaserte fordi tromboser nær det dype venesystemet vanligvis har vært ekskludert fra randomiserte studier.

Risikobasert behandling av overfladisk venetrombose i beinet

Fondaparinuks

Fondaparinuks 2,5 mg subkutant én gang daglig i 45 dager er den best dokumenterte behandlingen ved isolert, symptomgivende overfladisk venetrombose som er minst 5 cm lang og ikke ligger umiddelbart inntil den safenofemorale overgangen.

I CALISTO ble 3 002 pasienter randomisert til fondaparinuks eller placebo. Det sammensatte endepunktet (død, symptomgivende lungeemboli, dyp venetrombose, utvidelse til den safenofemorale overgangen eller residiverende overfladisk venetrombose) inntraff hos 0,9 prosent med fondaparinuks og 5,9 prosent med placebo. Dyp venetrombose eller lungeemboli inntraff hos henholdsvis 0,2 og 1,3 prosent. Én større blødning inntraff i hver gruppe [11].

En Cochrane-oversikt med 33 randomiserte studier fant at fondaparinuks reduserte symptomgivende venøs tromboembolisme, trombeutvidelse og residiv sammenlignet med placebo. For de fleste andre behandlingsalternativer var evidensen svakere [12]. En nettverksmetaanalyse fra 2024 fant at fondaparinuks, rivaroksaban og lavmolekylært heparin reduserte det samlede antallet trombotiske komplikasjoner, men bare fondaparinuks viste en sikker reduksjon av dyp venetrombose og lungeemboli sammenlignet med placebo [13].

Fondaparinuks krever vurdering av nyrefunksjon og blødningsrisiko. Ved uttalt nedsatt nyrefunksjon skal et annet preparat velges i henhold til preparatomtalen og lokale retningslinjer.

Rivaroksaban

I SURPRISE-studien ble rivaroksaban 10 mg peroralt én gang daglig sammenlignet med fondaparinuks 2,5 mg subkutant én gang daglig i 45 dager hos 472 pasienter med minst 5 cm lang trombose over kneet og minst én ytterligere risikofaktor for trombose. Det primære endepunktet inntraff hos 3 prosent med rivaroksaban og 2 prosent med fondaparinuks. Rivaroksaban oppfylte studiens kriterium for non-inferiority, og ingen større blødninger ble rapportert [14].

En metaanalyse fra 2024 fant lave forekomster av dyp venetrombose, utvidelse og større blødning ved rivaroksabanbehandling, men grunnlaget besto av bare seks studier med varierende behandlingsvarighet og dose [15]. Rivaroksaban kan derfor vurderes når injeksjonsbehandling er uegnet, men evidensen er mindre robust enn for fondaparinuks.

Bruk av rivaroksaban ved isolert overfladisk venetrombose er normalt utenfor godkjent indikasjon. Tilgjengelighet, subsidiering og lokale legemiddelanbefalinger i Sverige kan avvike fra internasjonale retningslinjer og må kontrolleres før forskrivning.

Lavmolekylært heparin

Lavmolekylært heparin i profylaktisk eller intermediær dose reduserer lokal trombeprogresjon og residiv, men effekten på dyp venetrombose og lungeemboli er mindre godt dokumentert enn for fondaparinuks. Det kan brukes når fondaparinuks eller rivaroksaban ikke er egnet, særlig under graviditet.

I STEFLUX-studien var intermediær dose parnaparin i 30 dager mer effektiv enn samme dose i 10 dager eller profylaktisk dose i 30 dager. Det primære trombotiske endepunktet inntraff hos 1,8 prosent etter intermediær dose i 30 dager, sammenlignet med 15,6 prosent etter intermediær dose i 10 dager og 7,3 prosent etter profylaktisk dose i 30 dager [16]. Resultatene støtter at svært kortvarig antikoagulasjon bør unngås ved behandlingskrevende overfladisk venetrombose.

En metaanalyse av behandlingsvarighet fant lavest samlet forekomst av venøse tromboemboliske hendelser ved 31 til 45 dagers antikoagulasjon. Studier med høyst 14 dagers behandling hadde flere hendelser, men sammenligningen påvirkes av betydelige forskjeller mellom pasientgrupper og studier [17].

Legemiddeldoser

Trombe nær det dype venesystemet

En overfladisk venetrombose innen 3 cm fra den safenofemorale eller safenopopliteale overgangen regnes vanligvis som høyrisiko. Denne pasientgruppen ble ekskludert fra CALISTO og SURPRISE, og evidensen for eksakt dose og behandlingsvarighet er derfor begrenset. Internasjonale retningslinjer anbefaler terapeutisk antikoagulasjon, minst 6 uker og ofte samme behandlingsvarighet som ved proksimal dyp venetrombose [1,7].

Faktorer som taler for tre måneders behandling, er samtidig trombe i dyp vene, aktiv kreft, tidligere venøs tromboembolisme, omfattende trombose, tydelig progresjon, trombose i ikke-varikøs vene og vedvarende sterk risikofaktor. Rådfør deg med koagulasjonsspesialist eller karspesialist ved usikker anatomi, høy blødningsrisiko eller kontraindikasjon mot standardbehandling.

Symptomatisk behandling

Pasienten bør oppfordres til mobilisering etter evne. Sengeleie har ingen terapeutisk fordel og kan øke venøs stase. Høyleie kan redusere hevelse og ubehag.

Ved lav tromboserisiko kan et peroralt eller topikalt NSAID gis i 7 til 14 dager. NSAID reduserer lokale symptomer og kan redusere utvidelse eller residiv av overfladisk venetrombose, men er ikke vist å gi samme beskyttelse mot dyp venetrombose og lungeemboli som fondaparinuks [12]. Unngå eller begrens systemisk NSAID ved antikoagulasjon, nyresvikt, ulkussykdom, tidligere gastrointestinal blødning eller annen økt blødningsrisiko. Paracetamol kan brukes som smertelindring, men påvirker ikke inflammasjonen eller trombeforløpet.

Lokale varme eller kalde omslag kan prøves avhengig av pasientens preferanse. De lindrer iblant symptomer, men har ingen dokumentert effekt på trombeprogresjon.

Kompresjon

Kompresjonsstrømpe kan brukes ved samtidig venøs insuffisiens, varicer eller ødem dersom pasienten opplever symptomlindring og den arterielle sirkulasjonen er tilstrekkelig. I en randomisert studie med 80 pasienter ga kompresjonsstrømpe med 23 til 32 mmHg ikke mindre smerte eller bedre livskvalitet etter tre uker når alle pasientene samtidig fikk lavmolekylært heparin. Trombetilbakegangen var imidlertid raskere etter én uke [18]. Kompresjon er derfor et tillegg og erstatter ikke indisert antikoagulasjon.

Kirurgisk og endovenøs behandling

Akutt ligatur, trombektomi eller ablasjon brukes sjelden, fordi antikoagulasjon er mindre invasiv og bedre studert. Kirurgi kan vurderes i utvalgte tilfeller, for eksempel ved svært smertefull lokal trombose i en avgrenset varikøs sidegren eller når antikoagulasjon er kontraindisert og tromben truer med å progrediere. Det vitenskapelige grunnlaget er begrenset, og ulike studier har brukt heterogene metoder [19].

Definitiv behandling av varicer eller overfladisk venøs refluks bør normalt planlegges først når den akutte inflammasjonen og trombosen har gått tilbake, ofte etter minst tre måneder. Hensikten er å redusere venøse symptomer og sannsynligvis risikoen for nye lokale episoder, ikke å behandle den allerede gjennomgåtte akutte trombosen.

Spesielle situasjoner

Graviditet og postpartumperiode

Svangerskapsassosiert overfladisk venetrombose er uvanlig, men klinisk viktig fordi graviditet og postpartumperiode medfører vedvarende hyperkoagulabilitet. Direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler skal ikke brukes under graviditet. Lavmolekylært heparin er førstevalg.

Evidensen er svak, og doseanbefalingene bygger i stor grad på ekspertkonsensus. En internasjonal ekspertgruppe foreslår profylaktisk dose lavmolekylært heparin i seks uker ved distal trombose, intermediær dose resten av svangerskapet og seks uker postpartum ved trombose over kneet, samt terapeutisk dose i samme periode når tromben ligger mindre enn 10 cm fra den safenofemorale eller mindre enn 5 cm fra den safenopopliteale overgangen [20]. Disse avstandene skiller seg fra de 3 cm som ofte brukes utenfor graviditet, og gjenspeiler en mer forsiktig, konsensusbasert strategi.

Håndteringen bør forankres hos obstetriker og koagulasjonsspesialist. Planlegg pause før fødsel og nevroaksial anestesi i henhold til lokale obstetriske rutiner for antikoagulasjon. Fondaparinuks er ikke førstevalg under graviditet, men kan unntaksvis vurderes ved allergi eller intoleranse for heparin etter spesialistvurdering.

Aktiv kreft

Kreftpasienter har både høyere tromboserisiko og høyere blødningsrisiko. Isolert overfladisk venetrombose skal derfor kartlegges grundig med dupleksultralyd. Terskelen for antikoagulasjon bør være lav ved proksimal, utbredt, residiverende eller ikke-varikøs trombose.

Det finnes ikke tilstrekkelig evidens for en generell behandlingsvarighet lengre enn 45 dager, men forlenget antikoagulasjon i opptil tre måneder kan vurderes individuelt ved aktiv kreft, særlig dersom risikofaktoren vedvarer eller trombosen ligger nær det dype venesystemet [9]. Valg av preparat bør samordnes med kreftbehandlingen og ta hensyn til nyrefunksjon, trombocytopeni, gastrointestinale eller urogenitale tumorer og legemiddelinteraksjoner.

Infusjonsrelatert overfladisk venetrombose i armen

Overfladisk tromboflebitt etter perifert venekateter er vanlig. Håndteringen består vanligvis av:

• Avslutt infusjonen og fjern kateteret.
• Inspiser innstikkstedet og vurder infeksjonstegn.
• Gi lokal kulde eller varme og topikalt NSAID ved behov.
• Vurder systemisk NSAID dersom blødningsrisikoen er lav.
• Utfør dupleksultralyd ved omfattende hevelse, symptomer over albuen, kreft, sentralt venekateter eller mistanke om dyp venetrombose.

Det finnes utilstrekkelig evidens for rutinemessig systemisk antikoagulasjon ved ukomplisert infusjonsrelatert overfladisk venetrombose. En Cochrane-oversikt som omfattet 13 små studier, fant noe symptomlindring av topikale og perorale antiinflammatoriske behandlinger, men kunne ikke vurdere effekten på dyp venetrombose, lungeemboli eller infeksjon [21].

Ved feber, purulent sekresjon eller vedvarende bakteriemi skal infisert tromboflebitt mistenkes. Ta blodkulturer, dyrk eventuelt fra innstikkstedet, fjern kateteret og gi antibiotika rettet mot sannsynlig hudflora i henhold til lokale infeksjonsretningslinjer. Kirurgisk vurdering kan være nødvendig ved abscess, nekrose eller vedvarende infisert karsegment.

Mondors sykdom og andre uvanlige lokalisasjoner

Mondors sykdom er en overfladisk, strengformet tromboflebitt på fremre eller laterale thoraxvegg. Lignende tilstander forekommer på penis og etter aksillekirurgi. Diagnosen er ofte klinisk, og tilstanden går vanligvis tilbake innen fire til åtte uker. NSAID og lokal symptomlindring er tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Rutinemessig antikoagulasjon er ikke etablert [22].

Utred videre ved atypiske funn, residiv, vedvarende forandring etter åtte uker eller mistanke om underliggende kreft, vaskulitt eller infeksjon. Ved forandring over brystet skal vanlig brystdiagnostikk gjennomføres dersom klinikken gir mistanke om brystkreft.

Oppfølging og prognose

Tidlig oppfølging

Pasienten skal få tydelige instruksjoner om å søke akutt hjelp ved dyspné, brystsmerter, hemoptyse, synkope, raskt økende beinhevelse, feber eller raskt progredierende rødme.

Ved en kort trombose som behandles uten antikoagulasjon, er klinisk kontroll etter omkring én uke hensiktsmessig. Ny dupleksultralyd skal gjøres tidligere ved økende symptomer og kan vurderes etter avsluttet NSAID-behandling dersom den initiale tromben lå proksimalt eller undersøkelsen var usikker.

Ved fondaparinuks, rivaroksaban eller lavmolekylært heparin er det vanligvis ikke behov for rutinemessig ultralyd for å påvise fullstendig rekanalisering. Kontroller i stedet etterlevelse, blødning, nyoppståtte symptomer og endringer i nyrefunksjon eller annen komorbiditet. Ultralyd gjentas ved klinisk progresjon, mistanke om residiv eller dersom behandlingsvarigheten må revurderes.

Forventet forløp

Smerte og rødme bedres ofte innen én til to uker. Den harde karstrengen kan vedvare betydelig lenger og er ikke i seg selv tegn på behandlingssvikt. Hyperpigmentering kan vedvare i flere måneder.

I INSIGHTS-SVT, der de fleste pasientene fikk antikoagulasjon, inntraff trombeutvidelse, residiv, dyp venetrombose eller lungeemboli hos 5,8 prosent innen tre måneder. Dyp venetrombose forekom hos 1,7 prosent og lungeemboli hos 0,8 prosent. Klinisk tilheling var dokumentert hos 62,4 prosent etter tre måneder [23].

Langtidsrisiko og residiv

Etter seponert antikoagulasjon er den samlede risikoen for ny venøs tromboembolisk hendelse ikke ubetydelig. I OPTIMEV-kohorten var den totale residivfrekvensen etter en første isolert overfladisk venetrombose uten kreft 5,4 prosent per pasientår, noe som var sammenlignbart med proksimal dyp venetrombose. Residivene etter overfladisk venetrombose var imidlertid oftere nye overfladiske tromboser og sjeldnere dyp venetrombose eller lungeemboli [24].

Residiverende overfladisk venetrombose tilsier ny duplekskartlegging og revurdering av:

• Ubehandlet venøs refluks og varicer
• Aktiv kreft
• Inflammatorisk eller autoimmun sykdom
• Østrogeneksponering
• Immobilisering og fedme
• Antifosfolipidsyndrom eller annen utvalgt trombofili
• Behov for definitiv behandling av varicer etter den akutte fasen

Kilder

1. Balahura AM et al. Current Diagnostic and Therapeutic Challenges in Superficial Venous Thrombosis. Medicina 2024. PMID: 39336507
2. Frappé P et al. Annual diagnosis rate of superficial vein thrombosis of the lower limbs: the STEPH community-based study. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2014. PMID: 24679145
3. Di Minno MN et al. Prevalence of deep vein thrombosis and pulmonary embolism in patients with superficial vein thrombosis: a systematic review and meta-analysis. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2016. PMID: 26845754
4. Decousus H et al. Superficial venous thrombosis and venous thromboembolism: a large, prospective epidemiologic study. Annals of Internal Medicine 2010. PMID: 20157136
5. van Royen FS et al. Predictive factors of clot propagation in patients with superficial venous thrombosis towards deep venous thrombosis and pulmonary embolism: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open 2024. PMID: 38626964
6. van Langevelde K et al. Increased risk of venous thrombosis in persons with clinically diagnosed superficial vein thrombosis: results from the MEGA study. Blood 2011. PMID: 21849479
7. Gloviczki P et al. The 2023 Society for Vascular Surgery, American Venous Forum, and American Vein and Lymphatic Society clinical practice guidelines for the management of varicose veins of the lower extremities. Part II. Journal of Vascular Surgery: Venous and Lymphatic Disorders 2024. PMID: 37652254
8. Sartori M et al. D-dimer for the diagnosis of upper extremity deep and superficial venous thrombosis. Thrombosis Research 2015. PMID: 25700619
9. Bailey AJM et al. The incidence and risk of venous thromboembolism in patients with active malignancy and isolated superficial venous thrombosis: a systematic review and meta-analysis. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2025. PMID: 40154793
10. Díez-Vidal A et al. Superficial vein thrombosis and its relationship with malignancies: a prospective observational study. Journal of Thrombosis and Thrombolysis 2024. PMID: 38491266
11. Decousus H et al. Fondaparinux for the treatment of superficial-vein thrombosis in the legs. New England Journal of Medicine 2010. PMID: 20860504
12. Di Nisio M et al. Treatment for superficial thrombophlebitis of the leg. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018. PMID: 29478266
13. Bontinis A et al. Anticoagulants for the treatment of isolated lower limb superficial vein thrombosis: a Bayesian network meta-analysis of randomized controlled trials. Thrombosis Research 2024. PMID: 39047307
14. Beyer-Westendorf J et al. Prevention of thromboembolic complications in patients with superficial-vein thrombosis given rivaroxaban or fondaparinux: the SURPRISE phase 3b trial. Lancet Haematology 2017. PMID: 28219692
15. Damay VA et al. Current evidence on the effectiveness and safety of oral anticoagulants in superficial venous thrombosis: a systematic review and meta-analysis. International Angiology 2024. PMID: 39495125
16. Cosmi B et al. A randomized double-blind study of low-molecular-weight heparin for superficial vein thrombosis: STEFLUX. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2012. PMID: 22487001
17. Lobastov K et al. A systematic review and meta-analysis for the association between duration of anticoagulation therapy and the risk of venous thromboembolism in patients with lower limb superficial venous thrombosis. Journal of Vascular Surgery: Venous and Lymphatic Disorders 2024. PMID: 38008180
18. Boehler K et al. Therapeutic effect of compression stockings versus no compression on isolated superficial vein thrombosis of the legs: a randomized clinical trial. European Journal of Vascular and Endovascular Surgery 2014. PMID: 25116277
19. Papageorgopoulou C et al. Surgical and pharmaceutical treatment of superficial vein thrombosis of the lower limbs: what has changed over the last 5 years? Polski Przeglad Chirurgiczny 2022. PMID: 36807091
20. Antic D et al. Position Paper on the Management of Pregnancy-Associated Superficial Venous Thrombosis. Clinical and Applied Thrombosis/Hemostasis 2022. PMID: 35187959
21. Di Nisio M et al. Treatment for superficial infusion thrombophlebitis of the upper extremity. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015. PMID: 26588711
22. Amano M et al. Mondor's Disease: A Review of the Literature. Internal Medicine 2018. PMID: 29780120
23. Bauersachs R et al. Management and Outcomes of Patients with Isolated Superficial Vein Thrombosis under Real Life Conditions. European Journal of Vascular and Endovascular Surgery 2021. PMID: 34210599
24. Galanaud JP et al. Long-term risk of venous thromboembolism recurrence after isolated superficial vein thrombosis. Journal of Thrombosis and Haemostasis 2017. PMID: 28317330