Kostbehandling i klimakteriet: råd og evidens

Sammendrag

Klimakteriet krever ingen spesiell standarddiett. Kostbehandlingen bør i stedet individualiseres etter symptomer, vektutvikling, muskelmasse, frakturrisiko og kardiometabolsk risiko. En middelhavslignende eller nordisk kost med mye grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn, nøtter, fisk og umettede fettstoffer gir best samlet støtte for langsiktig helse. Begrens bearbeidede kjøttprodukter, rødt kjøtt, søte drikker, raffinerte kornprodukter, alkohol og annen energitett, næringsfattig mat [1].

Vektøkning i midtlivet skyldes først og fremst aldring, redusert energiforbruk, lavere fysisk aktivitet og søvnforstyrrelse. Menopausens hormonelle endringer bidrar særlig til økt visceral fettmasse og redusert fettfri masse [2]. Ved overvekt trengs et moderat energiunderskudd, tilstrekkelig protein og samtidig styrketrening. Målet bør være bedret midjeomkrets, metabolsk helse og fysisk funksjon, ikke en urealistisk tilbakevending til tidligere kroppsvekt.

Kostendringer kan bedre vekt, blodlipider, blodtrykk og diabetesrisiko, men er ikke en pålitelig behandling av hetetokter. Verken generell kostomlegging, unngåelse av påståtte utløsende matvarer, soyamat eller kosttilskudd anbefales som primærbehandling av moderate eller alvorlige vasomotoriske symptomer [3]. Regelmessig soyamat kan inngå som et næringsrikt næringsmiddel, men effekten på hetetokter er liten og varierende. Høydoserte isoflavontilskudd bør ikke likestilles med soyamat.

Kalsium bør i første rekke komme fra kosten. Vitamin D-tilskudd kan være nødvendig ved lavt inntak, begrenset soleksponering, høy alder, malabsorpsjon eller påvist mangel. Rutinemessige høye doser av kalsium, vitamin D, omega-3, fytoøstrogener eller urtepreparater forebygger ikke generelt klimakterieplager, hjerte- og karsykdom eller frakturer hos friske kvinner. Osteoporose, uttalt fedme, diabetes, jernmangel, cøliaki, spiseforstyrrelse og alvorlige klimakterieplager skal håndteres som egne medisinske tilstander.

Bakgrunn og avgrensning

Menopause defineres retrospektivt etter 12 måneders amenoré uten annen forklaring. Perimenopausen omfatter årene med økende syklusvariasjon og de første 12 månedene etter siste menstruasjon. I denne perioden endres ovariefunksjonen, østrogennivåene fluktuerer og synker, og mange kvinner utvikler hetetokter, nattesvette, søvnforstyrrelse og endret kroppssammensetning. På lengre sikt øker betydningen av osteoporose, sentral fedme, hypertensjon, dyslipidemi og type 2-diabetes [1].

Kostbehandling i klimakteriet har fire hovedmål:

1. å opprettholde en næringstett kost når energibehovet avtar
2. å forebygge eller behandle vektøkning og metabolsk sykdom
3. å støtte skjelett og muskelmasse
4. å unngå ineffektive eller potensielt skadelige tilskudd

Kostbehandling skal ikke presenteres som et alternativ til effektiv behandling av alvorlige hetetokter, depresjon, osteoporose eller annen sykdom. Internasjonale retningslinjer framhever menopausen som et egnet tidspunkt for samlet vurdering av levevaner, kardiovaskulær risiko, frakturrisiko og kreftspesifikke risikofaktorer [4].

Endret kroppssammensetning og metabolisme

Hva skyldes vektøkningen?

Mange kvinner opplever at vekten blir vanskeligere å kontrollere under perimenopausen. Endringer som i hovedsak skyldes aldring bør skilles fra dem som er nærmere knyttet til menopausen.

Aldring medfører ofte lavere fysisk aktivitet, mindre muskelmasse og lavere totalt energiforbruk. Søvnmangel, stress, leddsmerter, alkohol og uregelmessige måltider kan bidra ytterligere. Menopausens hormonelle endringer later fremfor alt til å påvirke fettfordelingen, med mer abdominal fedme og visceralt fettvev selv når kroppsvekten endres moderat [2].

I longitudinelle data har fettmassen under menopauseovergangen økt med omkring 1,7 prosent per år, samtidig som den fettfrie massen har avtatt med omkring 0,5 prosent per år. Disse gruppesnittene skal ikke brukes til å forutsi utviklingen hos den enkelte kvinne, men de begrunner tidlig oppmerksomhet på midjeomkrets, kost, fysisk aktivitet og muskelstyrke [1].

Overvekt kan dessuten forsterke hetetokter, søvnforstyrrelse, artroseplager og nedsatt fysisk funksjon. Sammenhengen går begge veier, siden nattesvette, tretthet og psykisk belastning på sin side kan gjøre kostendring og fysisk aktivitet vanskeligere [5].

Klinisk vurdering

Vurderingen bør omfatte mer enn BMI. Registrer:

• vekt og vektendring de siste 1 til 5 årene
• høyde og BMI
• midjeomkrets
• blodtrykk
• fysisk aktivitet og styrketrening
• søvn, alkohol og røyking
• typiske måltider, mellommåltider og drikker
• tidligere slankeforsøk og tegn på overspising eller restriktiv spising
• legemidler som kan påvirke vekt, appetitt eller skjelett
• diabetes, dyslipidemi, hypertensjon, fettlever og søvnapné
• frakturer, arvelig belastning for osteoporose og risiko for lav muskelmasse

Ved sentral fedme, rask vektøkning eller annen metabolsk risiko bør fastende glukose eller HbA1c og blodlipider kontrolleres. TSH analyseres ved klinisk mistanke om thyreoideasykdom, ikke rutinemessig bare på grunn av vektøkning.

Kostmønster for langsiktig helse

Middelhavslignende eller nordisk kost som grunnlag

Det best underbygde rådet er et kostmønster med høy næringstetthet og lav andel ultraprosesserte matvarer. En middelhavslignende kost kjennetegnes av:

• rikelig med grønnsaker, frukt og belgvekster
• fullkornsprodukter
• nøtter og frø
• olivenolje, rapsolje og andre umettede fettstoffer
• fisk og skalldyr regelmessig
• moderate mengder meieriprodukter og egg
• mindre mengder rødt kjøtt
• lavt forbruk av bearbeidede kjøttprodukter, søte drikker og raffinerte kornprodukter

En nordisk tilpasning kan bruke rotgrønnsaker, kål, belgvekster, havre, rug, bær, rapsolje, nøtter og fet fisk. Det er kostens sammensetning som er sentral, ikke dens geografiske navn.

Hos kvinner har høy etterlevelse av middelhavskost i prospektive kohorter vært assosiert med 24 prosent lavere insidens av hjerte- og karsykdom, 23 prosent lavere total mortalitet og 25 prosent lavere insidens av koronarsykdom sammenlignet med lav etterlevelse. Resultatene er observasjonsdata og beviser ikke hele den anslåtte effekten, men de støtter kostmønsteret som grunnlag for forebygging [6].

Studier spesifikt på postmenopausale kvinner viser først og fremst små forbedringer av blodtrykk, blodlipider, fettmasse og midjeomkrets. Evidensen for harde menopausespesifikke utfall, som fraktur eller hjerteinfarkt, er betydelig svakere [1].

Praktisk tallerkenmodell

En nyttig måltidsstruktur er:

• omtrent halve tallerkenen grønnsaker, rotgrønnsaker eller kål
• omtrent en fjerdedel belgvekster, fisk, egg, fjærfe, tofu eller annen proteinrik mat
• omtrent en fjerdedel potet, fullkornsris, havrekjerner, fullkornspasta eller grovt brød
• en mindre mengde umettet fett, for eksempel rapsolje, olivenolje, nøtter eller frø

Ved lav vekt, undervekt eller utilsiktet vektnedgang skal andelen energigivende matvarer økes. Ved fedme kan det være nødvendig å tilpasse mengden stivelsesrik mat og fett, men proteinrike matvarer og grønnsaker bør beholdes.

Fiber og karbohydratkvalitet

Fullkorn, belgvekster, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og frø bidrar med fiber, mikronæringsstoffer og metthet. Et praktisk mål er minst omkring 25 g fiber per dag, med gradvis økning ved lavt utgangsinntak og tilstrekkelig væskeinntak.

Det finnes ikke støtte for at alle kvinner i klimakteriet bør spise lavkarbokost. Lavkarbokost er ikke entydig overlegen annen energiredusert kost for fettreduksjon. Karbohydratenes kvalitet er viktigere enn å minimere mengden generelt. Bytt ut i første rekke:

• hvitt brød med fullkornsbrød
• søtede frokostblandinger med havregryn eller usøtet müsli
• søte drikker og juice med vann
• bakverk og godteri med frukt, bær eller et planlagt mellommåltid
• store porsjoner raffinerte kornprodukter med belgvekster, fullkorn og grønnsaker

Svært restriktive ketogene opplegg kan gi kortsiktig vektreduksjon, men har ingen etablert spesiell fordel i klimakteriet. De kan redusere fiberinntaket og være vanskelige å forene med langsiktig etterlevelse.

Fettkvalitet

Fett bør først og fremst komme fra fisk, nøtter, frø, avokado og vegetabilske oljer. Reduser mengden smør, fete bearbeidede kjøttprodukter, bakverk, kokosfett og andre kilder til mye mettet fett, særlig ved forhøyet LDL-kolesterol.

Fet fisk bidrar med protein, vitamin D og langkjedede omega-3-fettsyrer. Dette er ikke det samme som at fiskeoljekapsler rutinemessig forebygger hjerte- og karsykdom. En omfattende Cochrane-oversikt fant liten eller ingen effekt av økt inntak av langkjedet omega-3 på total mortalitet, hjerneslag eller samlede kardiovaskulære hendelser. Triglyserider avtok med omkring 15 prosent, mens eventuelle effekter på koronare hendelser var små [7].

Alkohol

Alkohol bør ikke anbefales som en del av middelhavskost. Selv små mengder bidrar med energi, kan forringe søvn og kan hos noen utløse eller forsterke hetetokter. Alkohol øker dessuten risikoen for blant annet brystkreft. Den som ikke drikker alkohol, bør ikke begynne av helsegrunner.

Ved hetetokter eller søvnforstyrrelse kan en alkoholfri periode i noen uker brukes som en individuell test. Effekten skal vurderes systematisk, ikke forutsettes på forhånd.

Kost og klimakteriesymptomer

Hetetokter og nattesvette

Kostens effekt på vasomotoriske symptomer er vesentlig svakere dokumentert enn effekten på vekt og kardiometabolsk risiko. Observasjonsstudier har assosiert høyere inntak av grønnsaker, fullkorn og mindre bearbeidet mat med mildere symptomer, mens høyt forbruk av sukker, mettet fett og bearbeidet mat er blitt assosiert med mer symptomer. Grunnlaget er heterogent og kan påvirkes av vekt, fysisk aktivitet, røyking og sosioøkonomiske faktorer [8].

The Menopause Society anbefaler ikke generell kostmodifisering, soyamat, soyaekstrakt, kosttilskudd eller rutinemessig unngåelse av påståtte utløsende faktorer som behandling av hetetokter. Vektreduksjon kan derimot vurderes hos kvinner med overvekt, siden den har noe støtte for å redusere vasomotoriske symptomer [3].

Praktisk bør kvinnen føre symptomdagbok i 2 til 4 uker hvis hun mistenker en spesifikk utløser. Registrer tidspunkt for hetetokter samt alkohol, koffein, sterk mat, store måltider og romtemperatur. Eliminer deretter bare den faktoren som viser en reproduserbar sammenheng. Brede forbudslister risikerer å forringe kostkvalitet og livskvalitet uten sikker effekt.

Soya og fytoøstrogener

Soyabønner, tofu, tempeh, edamame og usøtet soyadrikk er næringsrike matvarer med protein, umettet fett og varierende mengde isoflavoner. De kan inngå i en sunn kost uavhengig av om de påvirker hetetokter.

Evidensen for symptomlindring er motstridende. En Cochrane-oversikt med 43 randomiserte studier og mer enn 4 000 deltakere fant ikke tilstrekkelig støtte for at fytoøstrogener generelt reduserer frekvens eller alvorlighetsgrad av hetetokter. Studiene brukte ulike produkter og doser, mange var små og placeboeffekten var betydelig [9]. En annen metaanalyse fant en reduksjon på knapt én hetetokt per dag, men ingen sikker forbedring av den samlede Kupperman-indeksen. Også der var heterogenitet og mulig publikasjonsbias betydelig [10].

Klinisk innebærer dette:

• soyamat kan brukes som næringsmiddel og proteinkilde
• lovet effekt mot hetetokter skal beskrives som usikker og vanligvis liten
• effekten bør evalueres etter 8 til 12 uker
• behandlingen skal avsluttes hvis ingen tydelig nytte merkes
• konsentrerte isoflavontilskudd bør ikke anbefales rutinemessig
• rødkløver har ikke overbevisende dokumentasjon

For kvinner med tidligere brystkreft taler humane observasjonsdata for at tradisjonelle mengder soyamat er trygge og muligens assosiert med lavere residiv og mortalitet. En systematisk oversikt fant ikke økt risiko ved 2 til 3 porsjoner soyamat per dag, tilsvarende omtrent 25 til 50 mg isoflavoner. Grunnlaget begrunner derimot ikke høydoserte isoflavontilskudd, særlig ikke doser på 100 mg eller mer, uten drøfting med behandlende onkolog [11].

Koffein og sterk mat

Koffein kan hos noen kvinner forsterke hjertebank, uro og søvnvansker. Sammenhengen med hetetokter er inkonsekvent. Generelt koffeinforbud er derfor ikke begrunnet.

Ved søvnproblemer kan følgende prøves:

• unngå kaffe, energidrikk og større mengder te etter tidlig ettermiddag
• kontroller total mengde, ikke bare antall kopper
• trapp ned gradvis for å unngå hodepine
• evaluer søvn og hetetokter etter 2 til 3 uker

Sterk mat kan utløse varmefølelse hos noen, men det finnes ikke støtte for at alle kvinner må unngå chili eller krydder.

Nedstemthet og uro

En metaanalyse av ernæringsintervensjoner fant små forbedringer av depressive symptomer og angstsymptomer, men studiene undersøkte svært ulike dietter og tilskudd og hadde betydelig heterogenitet og risiko for bias [12]. Ingen enkeltstående diett eller mikronæringsprodukt kan derfor anbefales som behandling av depresjon.

Kost kan støtte søvn, energi og generell helse, men mistenkt alvorlig depresjon, selvmordstanker, uttalt angst eller funksjonsnedsettelse krever vanlig psykiatrisk vurdering og behandling.

Vektbehandling

Når energiunderskudd er nødvendig

Vektreduksjon er ikke et generelt mål for alle kvinner. Den er aktuell ved fedme, sentral fettopphopning eller vektrelatert metabolsk sykdom. Hos en kvinne med normal vekt og økende mageomfang kan fokus i stedet ligge på styrketrening, kostkvalitet og vektstabilitet.

Et moderat energiunderskudd på omtrent 500 til 750 kcal per dag kan brukes ved strukturert fedmebehandling. Internasjonale retningslinjer angir ofte et totalt energiinntak omkring 1 200 til 1 500 kcal per dag for mange kvinner, men et fast energinivå passer ikke for alle og bør tilpasses kroppsstørrelse, aktivitet, sykdommer og tidligere spiseatferd [1]. Svært lavkaloridiett skal gjennomføres innenfor et medisinsk strukturert program.

Et innledende mål på 5 til 10 prosents vektnedgang er ofte klinisk meningsfullt. Selv mindre vektreduksjon kan bedre blodtrykk, triglyserider, glukosekontroll og leververfetting.

Systematiske data spesifikt fra menopauseovergangen er begrenset. En større studie med kombinert kostendring, energiunderskudd og fysisk aktivitet reduserte vektøkning og abdominal fedme under flere års oppfølging, mens grunnlaget for enkeltstående kostkomponenter var svakt [13].

Praktiske tiltak

Prioriter endringer som gir stort energiutslag uten å senke næringstettheten:

1. Fjern eller reduser søte drikker, alkohol og kaloririke kaffedrikker.
2. Planlegg 2 til 3 hovedmåltider og ved behov 1 til 2 mellommåltider.
3. Inkluder protein og fiberrik mat i hvert hovedmåltid.
4. Reduser porsjonsstørrelsen av energitette tilbehør, snacks og desserter.
5. Spis sittende og uten skjerm når det er mulig.
6. Planlegg mat for kvelder med tretthet eller søvnmangel knyttet til hetetokter.
7. Vei eller mål midjen regelmessig, men ikke så ofte at atferden blir tvangspreget.

Det finnes ikke støtte for at periodisk faste er spesielt effektivt i klimakteriet. Det kan være en måte å organisere energiinntaket på for noen, men bør unngås ved spiseforstyrrelse, høy risiko for hypoglykemi, skrøpelighet eller vansker med å få i seg tilstrekkelig protein.

Håndteringsalgoritme

flowchart TD
A["Vurder kost, vektutvikling,<br>midje, symptomer og risikofaktorer"] --> B["Identifiser hovedmål:<br>symptomer, vekt, skjelett eller metabolsk risiko"]
B --> C["Alle:<br>næringstett middelhavslignende<br>eller nordisk kost"]
B --> D["Overvekt eller fedme:<br>moderat energiunderskudd"]
B --> E["Frakturrisiko eller lav vekt:<br>sikre energi, protein,<br>kalsium og vitamin D"]
B --> F["Plagsomme hetetokter:<br>tilby evidensbasert<br>medisinsk behandling"]
D --> G["Kombiner med styrketrening<br>og følg vekt og midje"]
E --> H["Utred osteoporose,<br>malabsorpsjon og mangel"]
F --> I["Kostdagbok bare ved<br>mistenkt individuell utløser"]
G --> J["Evaluer etter<br>8 til 12 uker"]
H --> J
I --> J

Protein og muskelmasse

Muskelmasse og muskelstyrke avtar med alderen og kan påvirkes negativt av menopauseovergangen, fysisk inaktivitet og energiunderskudd. Proteininntaket må derfor få særlig oppmerksomhet ved vektreduksjon, lav appetitt, høy alder, sarkopeni eller regelmessig styrketrening.

For en frisk middelaldrende kvinne er minst omkring 0,8 g protein per kg kroppsvekt og dag et grunnnivå. Ved høyere alder, sarkopeni, sykdom eller energiunderskudd brukes ofte omkring 1,0 til 1,2 g/kg per dag, noen ganger mer etter individuell vurdering. Ved fedme bør beregningen ikke ukritisk baseres på aktuell kroppsvekt, siden det kan gi et urimelig høyt mål.

Fordel proteinet utover dagen. Hvert hovedmåltid bør inneholde en tydelig proteinkilde, for eksempel:

• fisk, egg eller fjærfe
• bønner, linser eller erter
• tofu, tempeh eller andre soyaprodukter
• melk, yoghurt, kvarg eller ost
• proteinberikede vegetabilske alternativer
• kjøtt i begrenset mengde, helst ubearbeidet

Proteinpulver er ikke nødvendig hvis behovet dekkes med vanlig mat. En metaanalyse av myseprotein hos postmenopausale kvinner fant ingen sikker effekt på vekt eller fettmasse. Myseprotein ga en viss økning av muskelmasse i bena og styrke i albuefleksjon når det ble kombinert med styrketrening, men ikke uten trening [14]. Tilskudd kan derfor være praktisk ved lav appetitt eller utilstrekkelig inntak, men kan ikke erstatte styrketrening.

Det finnes ikke støtte for at animalsk protein generelt skader skjelettet eller at soyaprotein er overlegent animalsk protein. En systematisk oversikt fant ingen relevante forskjeller i bentetthet mellom isoflavonrikt soyaprotein og animalsk protein [15].

Skjelett, kalsium og vitamin D

Kostens rolle

Benmassetapet akselererer omkring siste menstruasjon og er ofte størst de første postmenopausale årene. Kost er en del av forebyggingen, men kan ikke alene behandle osteoporose. Frakturrisiko påvirkes også av alder, tidligere fraktur, arvelighet, kroppsvekt, glukokortikoider, røyking, alkohol, fallrisiko og fysisk aktivitet.

Kalsium bør i første rekke komme fra matvarer:

• melk, yoghurt, surmelk og ost
• kalsiumberiket plantedrikk
• kalsiumsatt tofu
• enkelte grønne grønnsaker og belgvekster
• fisk der beina spises

I svensk og nordisk praksis ligger anbefalt inntak for voksne kvinner omkring 950 mg kalsium per dag. En enkel måte å anslå inntaket på er å gjennomgå antall daglige porsjoner meieriprodukter eller kalsiumberikede alternativer og deretter resten av kosten. Plantedrikk skal være berikt og ristes før bruk, siden kalsium kan sedimentere.

Meieriprodukter er praktiske kilder til kalsium og protein, men høyt forbruk har ikke konsekvent vist seg å forebygge hoftebrudd. I en metaanalyse var høyt totalt meieriinntak ikke sikkert assosiert med lavere risiko for samtlige osteoporosefrakturer eller hoftebrudd, selv om risikoen for ryggvirvelbrudd var noe lavere [16]. En annen oversikt fant at høyere yoghurtinntak var assosiert med 24 prosent lavere risiko for hoftebrudd, men resultatet bygde hovedsakelig på observasjonsstudier [17].

Når tilskudd er aktuelt

Kalsiumtilskudd kan vurderes hvis kostinntaket forblir utilstrekkelig etter kostveiledning. Tilskuddet skal fylle gapet til anbefalt totalinntak, ikke automatisk gi 1 000 mg i tillegg til kosten. Del større doser, siden absorpsjonen per dose er begrenset. Ta hensyn til forstoppelse, nyrestein, nyresvikt og legemiddelinteraksjoner.

Vitamin D finnes først og fremst i fet fisk, berikede meieriprodukter og berikede plantealternativer. I Sverige er tilskudd særlig aktuelt ved begrenset soleksponering, tildekkende klær, mørk hud, høy alder, institusjonsopphold, malabsorpsjon eller dokumentert mangel. Dosering ved påvist mangel er medisinsk behandling og skal styres av graden av mangel og underliggende årsak.

Rutinemessige tilskudd forebygger ikke sikkert frakturer hos friske, hjemmeboende voksne. En metaanalyse av 33 randomiserte studier med over 51 000 deltakere fant ingen reduksjon av hoftebrudd, ryggvirvelbrudd eller total frakturrisiko med kalsium, vitamin D eller kombinasjonen [18]. En senere paraplyoversikt fant at kalsium og vitamin D sammen kan redusere frakturrisikoen i høyrisikogrupper, først og fremst eldre institusjonsbeboere med lav vitamin D-status, mens vitamin D alene ikke beskyttet mot fraktur [19].

Hos kvinner med osteoporose eller legemiddelbehandling mot osteoporose skal adekvat kalsium og vitamin D sikres, men dette erstatter ikke spesifikk osteoporosebehandling [20].

Kosttilskudd og urtepreparater

Grunnprinsipp

Tilskudd bør brukes til en definert indikasjon, for eksempel påvist mangel, utilstrekkelig inntak, malabsorpsjon eller spesiell medisinsk risiko. Menopause i seg selv er ikke en indikasjon for multivitamin, jern, antioksidant, omega-3 eller urtepreparater.

Jernbehovet avtar vanligvis når menstruasjonene opphører. Jern skal derfor ikke tas rutinemessig etter menopause. Ved tretthet eller lavt hemoglobin skal årsaken utredes. Ny jernmangel etter menopause kan tyde på gastrointestinal blødning, cøliaki eller annen sykdom.

B12-mangel bør vurderes ved veganskost, høy alder, metforminbehandling, protonpumpehemmere, tidligere fedmekirurgi eller annen malabsorpsjon. Kvinner som spiser helt vegansk, trenger en sikker kilde til vitamin B12 og bør være særlig oppmerksomme på kalsium, vitamin D, jod, protein og omega-3 [21].

Preparater som ikke bør anbefales rutinemessig

Svart sølvlys har vært markedsført mot hetetokter. En Cochrane-oversikt av 16 randomiserte studier med 2 027 kvinner fant ingen forskjell mot placebo i hetetoktfrekvens eller samlede klimakteriesymptomer. Sikkerhetsrapporteringen var utilstrekkelig [22]. Internasjonale retningslinjer fraråder generelt urtepreparater og kosttilskudd mot vasomotoriske symptomer på grunn av manglende effekt, produktvariasjon og begrensede sikkerhetsdata [3].

Individualisering ved komorbiditet

Diabetes og dyslipidemi

Ta utgangspunkt i samme kostmønster som ved annen kardiometabolsk forebygging. Prioriter fullkorn, belgvekster, grønnsaker, umettet fett og redusert mengde søte drikker og raffinerte karbohydrater. Ved høye triglyserider er redusert alkohol og bedret glukosekontroll særlig viktig. Ved forhøyet LDL-kolesterol bør mettet fett erstattes med umettet fett, ikke med raffinerte karbohydrater.

Kostbehandling skal kombineres med vanlig risikovurdering og legemiddelbehandling når slik behandling er indisert. Klimakteriet er ikke et argument for å akseptere høyere LDL-kolesterol, blodtrykk eller HbA1c.

Lav vekt, skrøpelighet og sarkopeni

Ved BMI under normalområdet, utilsiktet vektnedgang eller lav muskelstyrke skal fokus være å øke energi og protein, ikke å begrense fett eller porsjonsstørrelse. Vurder:

• tre hovedmåltider og flere mellommåltider
• energiberikning med olje, nøtter, ost eller nøttesmør
• proteinrik drikke eller næringsdrikk ved behov
• kontakt med klinisk ernæringsfysiolog
• utredning av depresjon, malignitet, hypertyreose, malabsorpsjon og annen systemsykdom
• styrketrening tilpasset funksjonsnivå

Tidligere brystkreft

Et generelt sunt kostmønster med vektkontroll, begrenset alkohol og regelmessig fysisk aktivitet er relevant. Normalt forbruk av soyamat trenger ikke generelt å unngås og later til å være trygt også sammen med tamoksifen i tilgjengelige humane studier [11]. Konsentrerte fytoøstrogenpreparater bør derimot drøftes med behandlende onkolog, siden langtidsdata er begrenset og preparatene varierer.

Cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom og fedmekirurgi

Disse tilstandene øker risikoen for spesifikke mangler og osteoporose. Kostbehandlingen bør planlegges sammen med klinisk ernæringsfysiolog og ta utgangspunkt i klinisk og biokjemisk oppfølging. Rutineråd for friske kvinner er ikke tilstrekkelige.

Oppfølging

Oppfølging etter 8 til 12 uker er rimelig etter en større kostendring. Vurder:

• gjennomførbarhet og livskvalitet
• vekt og midjeomkrets når vektbehandling er et mål
• sult, metthet og eventuell overspisingsatferd
• proteininntak og styrketrening
• hetetoktdagbok hvis en spesifikk kostfaktor er testet
• alkohol, søvn og fysisk aktivitet
• blodtrykk og relevante laboratorieprøver

HbA1c og blodlipider kan vanligvis evalueres etter omkring 3 måneder. Ved osteoporose følges bentetthet og behandling etter osteoporoseretningslinje, ikke ut fra kortsiktige kostendringer.

Avslutt tilskudd som mangler tydelig indikasjon eller målbar nytte. Hvis flere preparater brukes, bør doser, innhold og mulige interaksjoner dokumenteres. Spør aktivt etter naturlegemidler, siden mange kvinner ikke spontant oppfatter dem som legemidler.

Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog bør vurderes ved:

• fedme med komorbiditet
• diabetes eller uttalt dyslipidemi
• sarkopeni, skrøpelighet eller utilsiktet vektnedgang
• tidligere fedmekirurgi
• cøliaki eller annen malabsorpsjon
• veganskost med usikker næringsdekning
• osteoporose sammen med lavt kalsiuminntak
• spiseforstyrrelse eller gjentatte restriktive dietter
• behov for svært lavkaloridiett eller avansert fedmebehandling

Kilder

1. Silva TR et al. Nutrition in Menopausal Women: A Narrative Review. Nutrients 2021. PMID: 34201460
2. Hurtado MD et al. Weight Gain in Midlife Women. Current Obesity Reports 2024. PMID: 38416337
3. The North American Menopause Society. The 2023 nonhormone therapy position statement of The North American Menopause Society. Menopause 2023. PMID: 37252752
4. Trémollieres FA et al. Management of postmenopausal women: CNGOF and GEMVi Clinical Practice Guidelines. Maturitas 2022. PMID: 35717745
5. Ranjan P et al. Evidence and consensus-based clinical practice guidelines for management of overweight and obesity in midlife women. Journal of Family Medicine and Primary Care 2022. PMID: 36994026
6. Pant A et al. Primary prevention of cardiovascular disease in women with a Mediterranean diet: systematic review and meta-analysis. Heart 2023. PMID: 36918266
7. Abdelhamid AS et al. Omega-3 fatty acids for the primary and secondary prevention of cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020. PMID: 32114706
8. Noll PRES et al. Dietary intake and menopausal symptoms in postmenopausal women: a systematic review. Climacteric 2021. PMID: 33112163
9. Lethaby A et al. Phytoestrogens for menopausal vasomotor symptoms. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013. PMID: 24323914
10. Chen MN et al. Efficacy of phytoestrogens for menopausal symptoms: a meta-analysis and systematic review. Climacteric 2015. PMID: 25263312
11. Fritz H et al. Soy, red clover, and isoflavones and breast cancer: a systematic review. PLoS One 2013. PMID: 24312387
12. Grigolon RB et al. Effects of nutritional interventions on the severity of depressive and anxiety symptoms of women in the menopausal transition and menopause: a systematic review, meta-analysis, and meta-regression. Menopause 2023. PMID: 36576445
13. Jull J et al. Lifestyle interventions targeting body weight changes during the menopause transition: a systematic review. Journal of Obesity 2014. PMID: 24971172
14. Kuo YY et al. Effect of Whey Protein Supplementation in Postmenopausal Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients 2022. PMID: 36235862
15. Shams-White MM et al. Animal versus plant protein and adult bone health: A systematic review and meta-analysis from the National Osteoporosis Foundation. PLoS One 2018. PMID: 29474360
16. Matía-Martín P et al. Effects of Milk and Dairy Products on the Prevention of Osteoporosis and Osteoporotic Fractures in Europeans and Non-Hispanic Whites from North America: A Systematic Review and Updated Meta-Analysis. Advances in Nutrition 2019. PMID: 31089740
17. Ong AM et al. Fermented Milk Products and Bone Health in Postmenopausal Women: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials, Prospective Cohorts, and Case-Control Studies. Advances in Nutrition 2020. PMID: 31603185
18. Zhao JG et al. Association Between Calcium or Vitamin D Supplementation and Fracture Incidence in Community-Dwelling Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA 2017. PMID: 29279934
19. Chakhtoura M et al. Vitamin D Supplementation and Fractures in Adults: A Systematic Umbrella Review of Meta-Analyses of Controlled Trials. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 2022. PMID: 34687206
20. ACOG Committee on Clinical Practice Guidelines-Gynecology. Management of Postmenopausal Osteoporosis: ACOG Clinical Practice Guideline No. 2. Obstetrics and Gynecology 2022. PMID: 35594133
21. Wylenzek F et al. A systematic review on the impact of nutrition and possible supplementation on the deficiency of vitamin complexes, iron, omega-3-fatty acids, and lycopene in relation to increased morbidity in women after menopause. Archives of Gynecology and Obstetrics 2024. PMID: 38935105
22. Leach MJ et al. Black cohosh for menopausal symptoms. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012. PMID: 22972105